hits

Er vi på vei til å bli et samfunn som lever etter unntaksregler og dispensasjoner?

kommentarer
Helsefagarbeider skal vaske en mannlig pasient i en seng. Illustrasjonsbilde.Heiko Junge / SCANPIXNB Modellklarert.
Illustrasjonsfoto. Heiko Junge / SCANPIX

Av Æsæl Manouchehri, formannskapsmedlem i Lillesand Høyre

Når man leser Norges lover er hovedregelen i loven alltid benevnt først og deretter kommer eventuelle unntaksregler. Det er en grunn til at den viktigste delen av loven nettopp blir kalt for hovedregelen, unntak og avvik fra hovedregelen skal være sjeldne og forekomme minst mulig.

Vi har i flere år opplevd at avvikene fra samfunnets «hovedregler» blir bare flere og flere. Til tider oppleves samfunnet og dets dynamikk som en stor unntaksregel. Om det skulle være tildekking av individer, arbeidsoppgaver som ikke kan gjennomføres på bakgrunn av religion og andre personlige årsaker eller den siste saken hvor en sykepleierstudent ikke ønsker å være med på den obligatoriske praksisdelen av studiet som innebærer den mellommenneskelige kommunikasjonen i yrket. Dette er etter mitt syn den viktigste delen av studiet etter den faglige kompetansen.

Sykepleierstudenten føler det som et overtramp på hennes grenser, men skal selv når hun er ferdig utdannet utføre dette overtrampet på syke, eldre pasienter som blir kasteballer mellom skiftene til nettopp disse sykepleierne. Denne type stell kan ikke unngås når man er sengeliggende og syk. Desto viktigere er det at de som utfører denne type arbeid er så kompetente og har bredest mulig personlig og faglig kunnskap på området, slik at behandlingen blir så skånsom som mulig for pasienten. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Æsæl Manouchehri

 

Nøkkelordet her er pasienten.

Det å måtte kjenne på egen kropp hvordan ett stell føles er viktig og nødvendig. Vi har alle opplevd det å bli behandlet, enten om det skulle være på sykehuset, et legekontor hvor du blir stukket som en nålepute eller om det skulle være noen andre man får en kroppslig behandling hos.  Som pasient har jeg personlig vært veldig takknemlig over at behandler hadde god kjennskap til hvordan behandlingen kjennes. Dette har de basert på egne erfaringer og derfor gjort opplevelsen så mild som mulig for meg.

Her må sykepleierstudenten tenke over yrkesvalget sitt, eventuelt må hun vurdere å bytte skole til de skolene som fortsatt tillater stell av dukker. Studenten og alle andre studenter med planer om ett yrke innenfor helsevesenet må huske at pasienten og pasientens rettigheter, komfort og behandling skal være i fokus og ikke behandlerens særskilte krav og dispensasjoner. Om det skulle være denne saken, servering av svin eller egenkonstruerte uniformer, så må pasienten stå i sentrum og ikke behandleren. 

Hvis de personlige forholdene som religion, overbevisning eller tanker overskygger pasienten i sentrum, kan man alltid finne et annet sted å jobbe hvor dette er tillatt. Sist jeg sjekket var det ingen menneskerett at alle skulle jobbe innenfor helsevesenet. Jeg er stolt av instituttleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus Unni Hembre som har pasienten i fokus og avviser kravet om fritak.