hits

Når mot blir sammenliknet med islamofobi og sekulær fascisme

kommentarer

Av Æsæl Manouchehri,  formannskapsmedlem Lillesand Høyre


Trenger vi religion for å opprettholde balansen i samfunnet eller virker dette mot sin hensikt? Er vi blitt så feige at vi ikke våger å stille krav som et sekulært samfunn, til at alle religioner må respektere sekularismen, før det er for sent?


Edmund Burke uttalte i sine refleksjoner om den franske revolusjonen, at religion var det underliggende grunnlaget for sivil samfunnsorden. Voltaire hevdet at uten dette kunne ikke samfunnet fungere; han argumenterte med at det er helt nødvendig for folk å «å akseptere i deres tanker, ideen om et høyeste vesen og skaperen» for å opprettholde en moralsk samfunnsorden. Alexis de Tocqueville hevdet på samme måte at religiøs tro er «uunnværlig» for et velfungerende samfunn, og at ikke-troende er «farlige» og en direkte trussel mot samfunnstrivsel, og at ikke-troende er å anse som "naturlige fiender " til sosial harmoni.

Les også: Når niqab blir ett frihetsplagg har vi feilet

Mer nylig har Newt Gingrich hevdet at ethvert land som forsøker å «drive religion ut av det offentlige liv» vil med sikkerhet møte alle typer sosiale problemer. Han trakk det så langt at i kjølvannet av den brutale massakren av skolebarna i Newton, Connecticut, proklamerte han offentlig at slik vold var det opplagte og uunngåelig resultat av sekularisering i samfunnet deres. Vi har etter terroraksjonen i Frankrike også lest kommentarer fra flere samfunnsdebattanter her i Norge som kobler terroren opp mot sekulariseringen i landet. 

Det er en interessant hypotese, med ett dryss av konspirasjonsteorier som ikke holder mål.

Et motsigende og mer troverdig eksempel ser vi i en rapport gitt ut av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (referert til på nettsiden 24/7wallstreet.com), som viser de ti landene med de verste / beste livskvalitetene. Ifølge denne avanserte analysemetoden, som tar hensyn til en mengde indikatorer på samfunnstrivsel, ble de statene i USA (blant annet Mississippi og Alabama) med den verste livskvaliteten rangert til å være blant de mest religiøse. Mens de områdene med best livskvalitet var de som var kåret til de minst religiøse (for eksempel Vermont og New Hampshire) innenfor samme landegrense.

Les også: Sekulære og ex-muslimer er viktige nye stemmer blant muslimene

Korrelasjonen er klar og sterk: jo mer sekulære tendenser jo høyre trivselsfaktor sammenliknet med de mer religiøse delene. Faktorene som ble målt var blant annet kriminalitet, fattigdom, fedme og diabetes, barnemishandling, utdanningsnivå, inntektsnivå, arbeidsledighet, forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer og ungdomsgraviditet. 

På nesten alle sosiologiske mål på velvære, var det de sekulære statene, som hadde lavest nivå av religiøsitet og lavest andel av kirkebesøk, som hadde de beste resultatene. De religiøse statene med de høyeste nivåene av tro og hyppighet av kirkebesøk var de som slo verst ut.

Det siste som ble konkludert i undersøkelsen var at korrelasjonen holder mål også internasjonalt.

De demokratiske landene som i dag er de mest sekulære, for eksempel som i Skandinavia, Australia, Nederland osv er mye bedre på nesten hver eneste tenkelige indikator på trivsel enn de religiøse landene som Jemen, Malawi, Pakistan og Filippinene.

Organisasjon Vision of Humanity utgir årlig en «fredsindeks». Og ifølge sine rangeringer over de fredeligste landene på jorden, er de mest sekulære landene de som står øverst på listen. De minst fredelige er de mest religiøse landene. Tilfeldig? Neppe?

Les også: Takk gud for integreringen

Se hvordan Ebola har herjet i verden. Det er ikke de svært sekulære landene Sverige, Estland og Frankrike, eller som noen ville ha kalt det: der den aggressiv sekularismen har herjet, som er mest skadelidende.  Nei - det er i ulike afrikanske landene der Gud er tungt dyrket som blir hardest rammet.

Man kan stille seg selv spørsmålet da, har samfunnet falt fra hverandre i de mest sekulære landene. Åpenbart ikke! Hvorfor skal vi da ikke jobbe for ett sterkt sekulært samfunn, når alternativet er så mye verre? 


La de som tør å stille kritiske spørsmål til religioner og deres ukultur, om det skulle være kristnes syn på homofili eller debatten rundt tildekking komme til. Man oppnår ikke en heltestatus av å kritisere helter.

Man kan med trygghet slå i hjel den gamle hypotesen om at religion er en nødvendig forutsetning for et godt, trygt og sunt samfunn.