hits

Hva er ulovlig dele og gjre p internett og i sosiale medier?

Woman Writing On Laptop Computer Late At Night
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Av Jan Sandtr advokat og spesialist i teknologirett

I det siste (og i lenger tid) har det vrt en del aktuelle saker om trakassering i sosiale medier, deling av informasjon om personer p Internett, samt flere saker om hatporno og trusler.  Nedenfor flger en oversikt over hvilke grenser norsk lov, og spesielt straffeloven, ndsverksloven og personopplysningsloven setter for hva man kan dele og gjre p Internett og sosiale medier. 

Innlegget ble frst publisert hos Teknologirett.

Utgangspunktet: Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende rettigheter man har som menneske. Ytringsfriheten for norske borgere flger av bl.a. Grunnloven 100 og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Men ytringsfriheten er en skalt relativ frihet, ved at den m vike for andre hensyn som kan gjelde i et samfunn, som beskytte andre borgere. Man har alts ikke uinnskrenket ytringsfrihet, selv om ytringsfriheten er omfattende. Spesielt med Internett og sosiale medier fr enkeltindividenes ytringer og handlinger strre potensielle virkninger og omfang enn tidligere. Med frihet flger ansvar, og den enkelte er i strre grad ansvarlig for det som blir ytret offentlig siden det tidligere redaktrfilteret som gjaldt i massemedia i mindre grad finnes p Internett og sosiale medier. Dette krever mer av den enkelte, som n m ta ansvar for sine ytringer, som at ytringene ikke skal vre i strid med bl.a. det som nevnes nedenfor.

Trusler

Trusler mot personer er straffbare etter straffeloven 263 og kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 r. Truslene m vre egnet til fremkalle alvorlig frykt hos den som blir utsatt for truslene, og trusler br ikke komme med ord - deler man f.eks. et bilde av et vpen til noen, s kan det vre tilstrekkelig.

Er truslene grove, s kan det straffes med fengsel i inntil 3 r. Grove trusler er trusler som er rettet mot en forsvarsls person, - fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, - er motivert av fornrmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. En trussel som fremsettes av flere i fellesskap, som f.eks. fra en Facebook-gruppe, kan alts anses som grov trussel, og er man en del av de som fremsetter trusselen er alts strafferammen meget hy. Se mer i straffeloven 264

Innlegget fortsetter under bildet. 

Jan Sandtr

Hatfulle ytringer, som rasisme

uttrykke seg med hatfulle ytringer, bde i tekst, bilder og p annen mte (selv om det er humor) kan vre en overtredelse av straffeloven 185 og man risikerer da bter og inntil 3 rs fengsel, dersom ytringen er offentlig (som p sosiale medier). Ytrer man seg ikke offentlig, s kan man straffes med bter og fengsel i inntil 1 r. Som offentlig regnes ytringer til grupper p 20-30 personer eller mer, uansett om gruppen er offentlig eller lukket (som enkelte grupper p Facebook, eller p sin egen vegg til venner). 

Les ogs: Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Med hatfulle ytringer er det vre diskriminerende, true eller forhne noen, fremme hat, forflgelse eller ringeakt (dvs. vre nedlatende) overfor noen p grunn av deres:

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofile orientering
  • nedsatte funksjonsevne

Innholdet av en ytring m vurderes individuelt, og da sees det p hvem som har fremsatt ytringen, hvordan og hvor den er fremsatt, med hvilket publikum, og om ytringen er rettet mot en bestemt person eller gruppe. 

Plagsom og hensynsls adferd - krenkelse av privatlivets fred

Det at man plager noen eller begr hensynsls adferd eller p annen mte krenker en annen persons fred (privatliv), kan straffes med bter eller fengsel i inntil 2 r, se straffeloven 266 og 267. Straffbar handling kan vre dersom man ved skremmende eller plagsom opptreden eller ved annen hensynsls opptreden forflger en person eller ikke lar denne vre i fred. Er personforflgelsen alvorlig, s kan straffen bli opp til fengsel i 4 r. 

I tillegg til man kan straffes ved krenkelse av privatlivets fred, kan den som utsettes for krenkelsen kreve erstatning etter skadeerstatningsloven 3-6. Erstatningen kan omfatte bde den skade som vedkommende er pfrt (kostnader og tap), men ogs skade av ikke-konomisk art som finnes rimelig av retten. Dette betyr at den som er krenket kan f erstatning som plaster p sret uten at denne har hatt kostnader eller konomisk tap.

rekrenkelse er ytringer om en identifiserbar person (eller organisasjon) som er egnet til krenke en annens reflelse eller omdmme. beskylde noen for straffbare forhold er alltid regne som rekrenkende, men ogs andre beskyldninger eller pstander som er egnet til svekke vedkommende omdmme (dvs. hva andre mener om vedkommende) vil regnes vre rekrenkende. Tidligere var det straffbart rekrenke, og flere av de tilfellene som ble regnet som rekrenkelse er straffbare etter reglene om krenkelse av privatlivets fred, men straffebudet for rekrenkelse ble fjernet fra straffeloven fra oktober 2015.  

Det kan imidlertid fremdeles kreves erstatning ved rekrenkelse og krenkelse av privatlivets fred, seskadeerstatningsloven 3-6a. Det kan da kreves bde erstatning for den skade som vedkommende er pfrt (kostnader og tap), samt ogs skade av ikke-konomisk art som finnes rimelig av retten som vil vre et belp som retten finner er riktig for den som er krenket eller rammet. Ogs etterlatte kan kreve erstatning. 

Det er en del unntak fra erstatningsansvaret ved rekrenkelser, se skadeerstatningsloven 3-6a (2), men dette er snevre unntak siden det kreves at det som fremsettes er bl.a. et forsvarlig bidrag til samfunnsdebatten, den som utsettes for beskyldningene har hatt mulighet til imteg disse og f imtegelsen inkludert i samme publisering og det er tatt ndvendige forbehold knyttet til kildene for beskyldningen.

Deling av informasjon om personer

Etter reglene om privatlivets fred, se ovenfor, s kan man ikke dele private opplysninger om identifiserbare personer. dele personlig informasjon kan kun sies vre lovlig dersom opplysningene vil bidra til samfunnsdebatten. Er det ingen aktverdige hensyn knyttet til samfunnet, s kan ikke opplysningene deles. Disse reglene er trukket opp for medienes deling av personlig opplysninger, og m i enda strre grad gjelde privatpersoners deling av personlige opplysninger om andre personer. Deling av informasjon som krenker privatlivets fred for en person, kan alts straffes med bter og fengsel i inntil 2 r, og det kan kreves erstatning for bde kostnader og tap, samt for ikke-konomisk skade. 

Dersom du videredeler informasjon om personer, herunder i sosiale medier, s er du selv ansvarlig for informasjonen du videredeler. Du kan ikke vise til at det er en annen som gjorde informasjonen frst tilgjengelig; du er selv ansvarlig for din deling. 

dele informasjon om personer kan ogs vre et brudd p personopplysningsloven, men pga. unntaket om bruk av personopplysninger til privat bruk vil brudd p personopplysningsloven av privatpersoner ofte ikke vre strid mer personopplysningsloven. Men siden det er omfattende forbud mot krenkelse av privatlivets fred, s vil disse reglene etablere et forbud mot dele personlige opplysninger om andre p Internett og sosiale medier mot personenes vilje. Man kan ogs rette krav mot de som har bidratt til spredningen, som sosiale medier, forumeiere, nettaviser mv. ogs for deling av personopplysninger i strid med personopplysningsloven, som vil som regel ta pstander som krenkelse av personvern til flge og som regel etterkomme krav om sletting. 

Deling av bilder og film

dele bilde (eller film) hvor en person er avbildet, krever samtykke fra personen, se ndsverksloven 45 c. Det gjelder noen unntak fra denne regelen, bl.a. nr bildet vil ha allmenn interesse. Deler man bilder uten samtykke, s kan dette straffes med bter og fengsel i inntil 3 mneder. Ved srskilte forhold, som spredning av mange bilder, stort omfang av spredning, spesielt personlige bilder mv. er strafferammen bter eller fengsel i inntil 3 r, se ndsverkloven 54

I tillegg kan den som er avbildet kreve erstatning av den som har delt bildet, og har vedkommende delt bildet forsettlig eller grovt uaktsomt (som ved hevnporno), s kan den som er avbildet kreve oppreisning, som vil si erstatning uten at for ikke-konomisk skade (tort og svie). 

Den som har tatt bildet har ogs rettigheter til dette, og m samtykke til offentliggjring. 

Det motta, skaffe seg eller oppbevare bilder som er delt ulovlig, er straffbart som heleri etter straffeloven 332

Deling av opphavsrettsbeskyttet materiale

dele tekst, bilder, filmer mv. som andre har opphavsretten til, er ikke tillatt uten samtykke fra den som har opphavsretten. Etter ndsverksloven 1 og 2 er det opphavsmannen, dvs. den som har rettighetene til ndsverket (normalt den som har skapt ndsverket) som er den som bestemmer om ndsverket skal kunne gjres offentlig, som deles p Internett eller sosiale medier. dele eller offentliggjre et ndsverk uten at opphavsmannens godkjenning, er straffbart med bter og fengsel i inntil 3 mneder. Ved srskilte forhold, som stort omfang av materiale som spres, og man er kjent med at spredningen er et brudd p ndsverksloven, er strafferammen bter eller fengsel i inntil 3 r, se ndsverkloven 54. lenke til andres materiale, er derimot lov (ogs ved embedding), samt videredele innenfor rammene for sosiale medier. 

* * * *

Straffene som er tatt inn ovenfor er strafferammer, og ikke vil vre det man blir dmt til (foruten i helt spesielle tilfelle), men viser hva de ytre grensene for enkelte handlinger kan vre. 

I tillegg er det ogs en rekke andre forhold som kan vre straffbare, men man m bare vre klar over at det som er straffbart i den virkelige verden, er ogs straffbart p Internett. Det er ingen forskjell i lovverket her. Ovennevnte er bare eksempler p forhold som enklere kan skje p Internett og i sosiale medier. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar