hits

Hva er ulovlig å dele og gjøre på internett og i sosiale medier?

kommentarer

Woman Writing On Laptop Computer Late At Night
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Av Jan Sandtrø advokat og spesialist i teknologirett

I det siste (og i lenger tid) har det vært en del aktuelle saker om trakassering i sosiale medier, deling av informasjon om personer på Internett, samt flere saker om hatporno og trusler.  Nedenfor følger en oversikt over hvilke grenser norsk lov, og spesielt straffeloven, åndsverksloven og personopplysningsloven setter for hva man kan dele og gjøre på Internett og sosiale medier. 

Innlegget ble først publisert hos Teknologirett.

Utgangspunktet: Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende rettigheter man har som menneske. Ytringsfriheten for norske borgere følger av bl.a. Grunnloven § 100 og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Men ytringsfriheten er en såkalt relativ frihet, ved at den må vike for andre hensyn som kan gjelde i et samfunn, som å beskytte andre borgere. Man har altså ikke uinnskrenket ytringsfrihet, selv om ytringsfriheten er omfattende. Spesielt med Internett og sosiale medier får enkeltindividenes ytringer og handlinger større potensielle virkninger og omfang enn tidligere. Med frihet følger ansvar, og den enkelte er i større grad ansvarlig for det som blir ytret offentlig siden det tidligere redaktørfilteret som gjaldt i massemedia i mindre grad finnes på Internett og sosiale medier. Dette krever mer av den enkelte, som nå må ta ansvar for sine ytringer, som at ytringene ikke skal være i strid med bl.a. det som nevnes nedenfor.

Trusler

Trusler mot personer er straffbare etter straffeloven § 263 og kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år. Truslene må være egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos den som blir utsatt for truslene, og trusler bør ikke komme med ord - deler man f.eks. et bilde av et våpen til noen, så kan det være tilstrekkelig.

Er truslene grove, så kan det straffes med fengsel i inntil 3 år. Grove trusler er trusler som er «rettet mot en forsvarsløs person, - fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, - er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne». En trussel som fremsettes av flere i fellesskap, som f.eks. fra en Facebook-gruppe, kan altså anses som grov trussel, og er man en del av de som fremsetter trusselen er altså strafferammen meget høy. Se mer i straffeloven § 264

Innlegget fortsetter under bildet. 

Jan Sandtrø

Hatfulle ytringer, som rasisme

Å uttrykke seg med «hatfulle ytringer», både i tekst, bilder og på annen måte (selv om det er humor) kan være en overtredelse av straffeloven § 185 og man risikerer da bøter og inntil 3 års fengsel, dersom ytringen er offentlig (som på sosiale medier). Ytrer man seg ikke offentlig, så kan man straffes med bøter og fengsel i inntil 1 år. Som offentlig regnes ytringer til grupper på 20-30 personer eller mer, uansett om gruppen er offentlig eller lukket (som enkelte grupper på Facebook, eller på sin egen vegg til venner). 

Les også: Hvilke rettigheter har sosiale medier til å bruke dine bilder og filmer?

Med «hatfulle ytringer» er det å være diskriminerende, true eller forhåne noen, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt (dvs. være nedlatende) overfor noen på grunn av deres:

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofile orientering
  • nedsatte funksjonsevne

Innholdet av en ytring må vurderes individuelt, og da sees det på hvem som har fremsatt ytringen, hvordan og hvor den er fremsatt, med hvilket publikum, og om ytringen er rettet mot en bestemt person eller gruppe. 

Plagsom og hensynsløs adferd - krenkelse av privatlivets fred

Det at man plager noen eller begår «hensynsløs adferd» eller på annen måte krenker en annen persons fred (privatliv), kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år, se straffeloven § 266 og 267. Straffbar handling kan være dersom man «ved skremmende eller plagsom opptreden» eller ved annen hensynsløs opptreden forfølger en person eller ikke lar denne være i fred. Er personforfølgelsen alvorlig, så kan straffen bli opp til fengsel i 4 år. 

I tillegg til man kan straffes ved krenkelse av privatlivets fred, kan den som utsettes for krenkelsen kreve erstatning etter skadeerstatningsloven § 3-6. Erstatningen kan omfatte både den skade som vedkommende er påført (kostnader og tap), men også skade av ikke-økonomisk art som finnes rimelig av retten. Dette betyr at den som er krenket kan få erstatning som «plaster på såret» uten at denne har hatt kostnader eller økonomisk tap.

Ærekrenkelse er ytringer om en identifiserbar person (eller organisasjon) som «er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme». Å beskylde noen for straffbare forhold er alltid å regne som ærekrenkende, men også andre beskyldninger eller påstander som er egnet til å svekke vedkommende omdømme (dvs. hva andre mener om vedkommende) vil regnes å være ærekrenkende. Tidligere var det straffbart å ærekrenke, og flere av de tilfellene som ble regnet som ærekrenkelse er straffbare etter reglene om krenkelse av privatlivets fred, men straffebudet for ærekrenkelse ble fjernet fra straffeloven fra oktober 2015.  

Det kan imidlertid fremdeles kreves erstatning ved ærekrenkelse og krenkelse av privatlivets fred, seskadeerstatningsloven § 3-6a. Det kan da kreves både erstatning for den skade som vedkommende er påført (kostnader og tap), samt også skade av ikke-økonomisk art som finnes rimelig av retten som vil være et beløp som retten finner er riktig for den som er krenket eller rammet. Også etterlatte kan kreve erstatning. 

Det er en del unntak fra erstatningsansvaret ved ærekrenkelser, se skadeerstatningsloven § 3-6a (2), men dette er snevre unntak siden det kreves at det som fremsettes er bl.a. et forsvarlig bidrag til samfunnsdebatten, den som utsettes for beskyldningene har hatt mulighet til å imøtegå disse og få imøtegåelsen inkludert i samme publisering og det er tatt nødvendige forbehold knyttet til kildene for beskyldningen.

Deling av informasjon om personer

Etter reglene om privatlivets fred, se ovenfor, så kan man ikke dele private opplysninger om identifiserbare personer. Å dele personlig informasjon kan kun sies å være lovlig dersom opplysningene vil bidra til samfunnsdebatten. Er det ingen aktverdige hensyn knyttet til samfunnet, så kan ikke opplysningene deles. Disse reglene er trukket opp for medienes deling av personlig opplysninger, og må i enda større grad gjelde privatpersoners deling av personlige opplysninger om andre personer. Deling av informasjon som krenker privatlivets fred for en person, kan altså straffes med bøter og fengsel i inntil 2 år, og det kan kreves erstatning for både kostnader og tap, samt for ikke-økonomisk skade. 

Dersom du videredeler informasjon om personer, herunder i sosiale medier, så er du selv ansvarlig for informasjonen du videredeler. Du kan ikke vise til at det er en annen som gjorde informasjonen først tilgjengelig; du er selv ansvarlig for din deling. 

Å dele informasjon om personer kan også være et brudd på personopplysningsloven, men pga. unntaket om bruk av personopplysninger til privat bruk vil brudd på personopplysningsloven av privatpersoner ofte ikke være strid mer personopplysningsloven. Men siden det er omfattende forbud mot krenkelse av privatlivets fred, så vil disse reglene etablere et forbud mot å dele personlige opplysninger om andre på Internett og sosiale medier mot personenes vilje. Man kan også rette krav mot de som har bidratt til spredningen, som sosiale medier, forumeiere, nettaviser mv. også for deling av personopplysninger i strid med personopplysningsloven, som vil som regel ta påstander som krenkelse av personvern til følge og som regel etterkomme krav om sletting. 

Deling av bilder og film

Å dele bilde (eller film) hvor en person er avbildet, krever samtykke fra personen, se åndsverksloven § 45 c. Det gjelder noen unntak fra denne regelen, bl.a. når bildet vil ha allmenn interesse. Deler man bilder uten samtykke, så kan dette straffes med bøter og fengsel i inntil 3 måneder. Ved særskilte forhold, som spredning av mange bilder, stort omfang av spredning, spesielt personlige bilder mv. er strafferammen bøter eller fengsel i inntil 3 år, se åndsverkloven § 54

I tillegg kan den som er avbildet kreve erstatning av den som har delt bildet, og har vedkommende delt bildet forsettlig eller grovt uaktsomt (som ved hevnporno), så kan den som er avbildet kreve oppreisning, som vil si erstatning uten at for ikke-økonomisk skade («tort og svie»). 

Den som har tatt bildet har også rettigheter til dette, og må samtykke til offentliggjøring. 

Det å motta, skaffe seg eller oppbevare bilder som er delt ulovlig, er straffbart som heleri etter straffeloven § 332

Deling av opphavsrettsbeskyttet materiale

Å dele tekst, bilder, filmer mv. som andre har opphavsretten til, er ikke tillatt uten samtykke fra den som har opphavsretten. Etter åndsverksloven § 1 og § 2 er det opphavsmannen, dvs. den som har rettighetene til åndsverket (normalt den som har skapt åndsverket) som er den som bestemmer om åndsverket skal kunne gjøres offentlig, som deles på Internett eller sosiale medier. Å dele eller offentliggjøre et åndsverk uten at opphavsmannens godkjenning, er straffbart med bøter og fengsel i inntil 3 måneder. Ved særskilte forhold, som stort omfang av materiale som spres, og man er kjent med at spredningen er et brudd på åndsverksloven, er strafferammen bøter eller fengsel i inntil 3 år, se åndsverkloven § 54. Å lenke til andres materiale, er derimot lov (også ved embedding), samt å videredele innenfor rammene for sosiale medier. 

* * * *

Straffene som er tatt inn ovenfor er strafferammer, og ikke vil være det man blir dømt til (foruten i helt spesielle tilfelle), men viser hva de ytre grensene for enkelte handlinger kan være. 

I tillegg er det også en rekke andre forhold som kan være straffbare, men man må bare være klar over at det som er straffbart i den virkelige verden, er også straffbart på Internett. Det er ingen forskjell i lovverket her. Ovennevnte er bare eksempler på forhold som enklere kan skje på Internett og i sosiale medier.