hits

Rett til vite - eller rett til bli glemt?

Sarah Palin Foto: Nicholas Kamm /AFP

Av Eirik Lkke, rdgiver i Civita

Den 29. august 2008 ble Sarah Palin offentliggjort som John McCains visepresidentkandidat under et arrangement i Dayton, Ohio. Ettersom de frreste kjente til Palin, ble det i timene etter annonseringen rekordstor trafikk p Google og Wikipedia.

Jeg husker jeg selv leste Wikipedia-artikkelen om Sarah Palin, som i hovedsak var en positiv omtale. Det jeg ikke visste, var at artikkelen ble endret like fr annonseringen, av personer som var sympatisk innstilt til McCain-kampanjen.

Den enorme kningen av digital informasjon frer med seg en rekke utfordringer knyttet til sprsml om retten til informasjon versus privatliv. Dette er langt fra en ny problemstilling innen presseetikken, men den voksende bruken av internett, isr bruk av sketjenester som Google, forsterker denne spenningen. Dette fordi hvem som helst kan dele hva som helst p nettet, hvoretter dette kan bli spredd til millioner av mennesker p bare noen timer, uten at man ndvendigvis har anledning til sjekke sannhetsgehalten.

Som Palin-eksempelet illustrerer: Det er verken nytralt eller tilfeldig hva du finner av informasjon p nettet. I en ny bok, Personvern etter Snowden, drfter jeg konsekvensene av at mye av det som skrives og spres p nettet, ikke er underlagt redaktransvar.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Eirik Lkke, Civita

Artikler vil kunne bli lagret p nettet for alltid, og inneholde informasjon om personer som penbart kan utfordre deres offentlige omdmme, men som samtidig vil kunne ha offentlig interesse og vre beskyttet av ytringsfriheten. Den iboende spenningen mellom ytringsfrihet og personvern, kombinert med folks omfattende bruk av sk, har medfrt krav om at Google ogs pner opp for pvirke eller slette skeresultater, populrt omtalt som The right to be forgotten. EU-domstolen slo i mai 2014 fast at EU-borgere har en rett til kreve at skemotorer m utelate personlig informasjon fra skeresultatene, dersom informasjonen vedrrende en person fremstr som ukorrekt, utdatert, irrelevant eller utilstrekkelig.

Dommen falt i en sak mellom Google og det spanske datatilsynet (sammen med Mario Costeja Gonzlez). Selve saken dreide seg om at en spansk avis hadde omtalt Gonzlez' involvering i en gjeldstvist. Sannhetsgehalten ble interessant nok ikke utfordret, men domstolen mente at Gonzlez likevel hadde krav p at informasjonen ble slettet fra selve nettsket. Det spanske datatilsynet mente at avisen ikke kunne bebreides, fordi opplysningene var korrekte da saken ble publisert, men at Google burde slette koblingen til avisen fra sine skeresultater. Google argumenterte for at de ikke er ansvarlig for opplysninger de ikke selv lagrer. EU-domstolen fastslo likevel at skemotorer har ansvar for informasjon som kommer opp i deres sk. I siste instans kan ogs nasjonale tilsyn plegge Google fjerne informasjon fra sk.

Dommen er problematisk av flere grunner, srlig fordi den utfordrer den frie flyten av informasjon og i siste instans ytringsfriheten. For det er ikke lett avgjre hvilken informasjon som kan sies vre utdatert eller irrelevant. Vil f.eks. kritikkverdige forhold om personer som sker maktposisjoner vre av allmenn interesse, selv om hendelsene fant sted mange r tilbake i tid? Eller vil disse kvalifisere som utdaterte? Hva om en politiker i USA i 2028  - omtrent like ukjent som Palin var i 2008 - stiller til valg som president ? har ikke da personens tidligere aktivitet svrt stor offentlig interesse? I slike tilfeller finnes det knapt informasjon som er utdatert. Enda mer problematisk er reguleringen av sk i stater som har et ikke-demokratisk styresett, og autoritre regimer vil garantert legitimere samme type redigering ut fra argumenter om at  - dere jo gjre det samme i vesten?.

En siste innvending mot dommen er sprsmlet om hvem som skal avgjre dette. Er det primrkilden for publiseringen (aviser, blogger, private Facebook-statuser etc)? Er det Google selv som skal fatte avgjrelser, eller er det domstoler og tilsyn?

Den kende bruken av sk og strre tilgang til personlig informasjon gjr det antagelig ndvendig regulere sk, og det er helt penbart at uriktig informasjon i alle tilfeller br slette. Men det mest  presserende er behovet for transparens i mten dette skjer p, slik at grunnleggende ytringsfrihetshensyn blir ivaretatt p en helhetlig mte, og ikke gjennom tilfeldige avgjrelser, slik det langt p vei er i dag.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar