hits

Om Trump, løgn og politikk

kommentarer
Donald Trump tar motstander Hillary Clinton i hånden etter TV-debatt. Foto: Julio Cortez/AP / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Vår egen Peer Gynt lyver. Og bak scenen er det også løgner. Den nybakte teatersjefen kom løpende hjem til sin mor og ropte: «Mor, mor, jeg er blitt sjef for Nationaltheatret!» «Flott Torvald», svarer moren, «men da må du lære deg å lyve!» Vi lyver for barna, og vi lyver gjerne om det kan hjelpe på situasjonen. Milde Moses hvor mange løgner vi skal tåle i løpet av en hel dag!

Og så er det politikken. Løgnenes høyborg vil mange si. Ingen ville kunne påstå at vår gode statsminister Trygve Bratteli var løgnaktig. Men tidene forandrer seg. Gro Harlem Brundtland skal ha sagt: Norsk politikk handler bare om særinteresser. Vi tilpasser oss maktfaktorene i samfunnet. Og Jens Stoltenberg har sikkert også svelget noen kameler.

Les også: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Alle vil påvirke politikken og alle tilpasser løgnene deretter. Men hva gjør dette med det sosiale miljøet når alle lyver, og alle vet det, og alle aksepterer løgnenes regime? Vi vrir og vrenger på fakta; tilpasser vår egen historiefortelling. Det er tusen eksempler på dette, og det er lett å nevne navn på politikere vi alle kjenner så alt for godt. De lyver langt mer enn gjennomsnitts nordmann. Slik har politikken bare utviklet seg.

Og så er det Donald Trump. Han kan vi navngi uten blygsel. Og Bill og Hillary Clinton har nok sine svin på skogen gjennom et langt politisk liv. Ingen politiker kan være skinnhellig. I den amerikanske valgkampen ser vi politikkens ansikt tydeligere. Trump gir lett gass og tilhengerne henger med; De mener dette er en del av spillet, og at alle er like gode til syvende og sist, og at moralske svakheter er godt fordekte blant fintfolk.

Carsten Neraal

Vi må ta det inn over oss her hjemme også, at politikkens vesen er løgnaktig. Før var politikken mer en kamp om verdier, men slik er det mindre og mindre. Politikken handler mer og mer om posisjoner og makt, og mindre om politikk. Det gjør vondt å si det: Men det er ikke rare forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Begge partier elsker den norske orden, statskapitalismen. Og det samme gjør SV, men krydrer det likevel godt med miljøvern og en påstått opphøyet moral.

Er det virkelig noen i dette lille landet som er så naive at de tror at de rødgrønne er mer moralske enn de blåblå? Tror virkelig noen at de blåblå vil ha større klasseskiller? «You must be kidding!» At Gahr Støre fremstiller seg selv som Robin Hood, kan være et godt eksempel på en vulgær politisk stil, uten sammenlikning for øvrig. Og likedan om han har lovet Hareide finansminister stillingen i bytte mot KrF sin støtte?

Nei, Trump er tross alt et godt eksempel på politikkens natur. Velgerne er smartere og vet at alt ikke er svart hvitt, verken for Trump eller Clinton.