Norge vil ikke ha varslere

Foto: Øyvind Hagen - Statoil ASA/Privat

Av Unni-Flora Sverdrup, Varsler og Statoil-ansatt, tidligere tillitsvalgt, verneombud i Statoil

Norge vil ha varslere. Arbeidsmiljøloven sier noe om plikter og rettigheter til å varsle. Med det er langt mellom vilje og ønske. Det har vist seg gang på gang at varsleren blir den tapende part. Nå har riktignok regjeringen sendt ut et høringsbrev blant annet om anonym varsling og bebudet nedsetting av en ekspertgruppe for videreutvikling av lovbestemmelsen - men det gjenstår å se om det blir reelle forbedringer.

Ett av mine mange spørsmål er om bedrifter i Norge og forvaltningen i Norge vil ha varslere. Etter min erfaring som varsler i Norges største konsern - Statoil ASA - er svaret NEI.

Med stor sikkerhet tror jeg ikke de vil ha det. Min harde erfaring siden 2013 tilsier det.

Ikke en unik sak

Dette er ikke en unik sak for bare Statoil ASA (heretter Statoil), det har vi sett flere eksempler på i den senere tid fra andre etater og selskaper. Er det slik eierne og ledelsen i Statoil og Norge vil ha det i framtiden?

Tilbake til min varslersak i Statoil, som begynte tidlig i 2013. Jeg varslet om sikkerhetskritisk feil opp mot sikkerhetskritisk utstyr, brannslukningsutstyr offshore, på Statoil sin(e) plattformer. Det jeg varslet om er tydelige kritiske feil/mangler i forhold til myndighets-, interne- og leverandørkrav.

Jeg varslet på grunn av min store bekymring for at vi kan miste mange unødvendige liv ved en storulykke offshore. Vi som jobber offshore er også våre egne redningsfolk (brannberedskap, førstehjelp, evakuering og så videre), og må slukke en eventuell brann på plattformen om ulykken skulle være ute og et helikopter krasjer på dekket.

Kan fort oppstå brann

Drivstoffet JET A-1 til helikopter, giroljen og så videre er lett antennelig ved rette temperatur, alle vet at motor, girkasse og så videre er varm. Jeg tør å påstå at det garantert blir gnister når metall møter metall i en eventuell krasj på dekk. Da kan det veldig fort oppstå brann.

Vi som jobber med mottak og de andre som har brannberedskap på plattformen, har kurs - for å forberede oss på en slik hendelse.

Men når vi da eventuelt skal begynne å redde våre kolleger og venner som sitter fast, og vi ikke har brannskum som har den forventet innblandingen/kvaliteten/effekten for å hjelpe til med å legge en «film» over de brannfarlige veskene, slik at vi kan klare å slukke kjemikaliebrannen mest mulig effektivt - hva da?  Tenk dere den følelsen å stå der hjelpeløse å se sine kolleger og venner sitte i en brannbombe.

Vi som da er satt til oppgaven med å ha brannberedskap og skal redde dem (opptil 21 personer) som sitter fast. Vi har bokstavelig talt ikke annet enn lett utblandet sjøvann for å hjelpe oss med.

Mange tenker sikkert nå, hva er problemet med «kun» sjøvann, brannvesenet bruker jo stort sett kun vann. Ja de gjør det, men vi som jobber offshore, bor og jobber på olje- og gass en «kjemikalie - bombe».  De fleste vet at å slukke en slik brann kun med vann er nytteløst, da vi har vind og vær mot oss.

Kvaliteten/innblandingen på brannskummet er langt under både interne-, leverandør- og myndighetskrav. Det er en grunn for at de har forsket fram ett minimumskrav på innblanding av for eksempel brannskum

Koster penger

Dere som leser dette, spør dere garantert om hvorfor dette ikke blir ordnet opp i. Ja si det, det koster penger. Det er det enkle svaret. Dere tenker sikkert også HMS i dette, det gjør/gjorde jeg også. Det er derfor jeg varslet om dette hele linja fra førstelinjeleder, drifts- og vedlikeholdsleder, plan og vedlikeholdsleder, plattformsjef, fagforbundet, alle linjeledere oppover og bortover i systemet på landorganisasjonen, Internrevisjonen, konsernledelsen, leverandørene av brannskum, leverandørene av sikkerhetskritisk utstyr og PETIL.

Alle har den formening om at Statoil er best på sikkerhet og HMS. Statoil har vært det, men jeg vil påstå at det ikke lenger er tilfelle.

Er Statoil blitt for store og uoversiktlig? Er Statoil blitt for mektig slik at ingen tør å stille kritiske spørsmål?

Vi som jobber offshore, familie og venner tar det som en selvfølge at sikkerheten er i orden, og innenfor gitte minimumskrav. Alle har heller ikke innsikt i dette med brannskum.

- Vår sikkerhet

Det er vår sikkerhet det er snakk om. Det er sikkerheten til miljøet. Det gjelder ikke minst Norges renommé når det gjelder miljøet og sikkerheten offshore.

For en ting er klart, skjer det en slik stor katastrofe offshore og vi som jobber der ute ikke har det vi trenger for å slukke en brann effektivt - ja da kan det bli både en miljøkatastrofe og menneskelig katastrofe.

Jeg har stilt spørsmålet før, og stiller det igjen:

Hvor mange menneskeliv kalkulerer Statoil og eierne kan gå tapt per million i innsparing på vedlikehold, sikkerhetskritisk utstyr, pressede leverandørpriser og så videre?

Tilbake til de som varsler; de havner ofte i et presset, psykososialt og økonomisk uføre, der NAV ikke alltid er den støttespilleren NAV burde være for disse personene.

Her er det en jobb å gjøre og vei en å gå for ekspertgruppen og alle berørte parter som har ansvaret for å ivareta varslere som tør å påta seg et samfunnsansvar.

Statoil svarer:

Dette svarer Statoil om anklagene:

Av Morten Eek, pressekontakt for drift og leting norsk sokkel, Statoil

Ledelse, verneapparat og ansattrepresentanter hos oss er kjent med diskusjonen om brannslukningssystemet som Sverdrup omtaler. Det ble over flere år gjort tester av brannslukningsanlegget på Grane-plattformen som en direkte følge av at temaet ble tatt opp av Sverdrup. Konklusjonen fra Statoils side er at det ikke var grunnlag for påstander om at brannvernsystemet er utilstrekkelig. Gjennom testene og grundige vurderinger av brannslukningssystemet har vår fagekspertise konkludert med at sikkerheten på helikopterdekket til Grane er godt ivaretatt.

I forhold til å kunne si ifra og stille kritiske spørsmål, har vi en åpenhetskultur i Statoil hvor det ikke bare er lov å si ifra om bekymringer - det forventes også at man sier ifra hvis en mener at noe ikke er som det skal. Når dette gjøres konstruktivt og basert på fakta, får en et godt grunnlag som kan bidra til forbedringer av driften både på sokkelen og på land.

Statoils standpunkt er at saken med Sverdrup er varslingsetisk korrekt håndtert. Det som gjenstår her er spørsmål om faglig uenighet mellom selskapets samlede branntekniske ekspertise og Sverdrup. Statoil har etter de gjennomgangene som er gjort valgt å følge rådene som ekspertene har anbefalt.

hits