hits

Norge vil ikke ha varslere

Foto: yvind Hagen - Statoil ASA/Privat

Av Unni-Flora Sverdrup, Varsler og Statoil-ansatt, tidligere tillitsvalgt, verneombud i Statoil

Norge vil ha varslere. Arbeidsmiljloven sier noe om plikter og rettigheter til varsle. Med det er langt mellom vilje og nske. Det har vist seg gang p gang at varsleren blir den tapende part. N har riktignok regjeringen sendt ut et hringsbrev blant annet om anonym varsling og bebudet nedsetting av en ekspertgruppe for videreutvikling av lovbestemmelsen - men det gjenstr se om det blir reelle forbedringer.

Ett av mine mange sprsml er om bedrifter i Norge og forvaltningen i Norge vil ha varslere. Etter min erfaring som varsler i Norges strste konsern - Statoil ASA - er svaret NEI.

Med stor sikkerhet tror jeg ikke de vil ha det. Min harde erfaring siden 2013 tilsier det.

Ikke en unik sak

Dette er ikke en unik sak for bare Statoil ASA (heretter Statoil), det har vi sett flere eksempler p i den senere tid fra andre etater og selskaper. Er det slik eierne og ledelsen i Statoil og Norge vil ha det i framtiden?

Tilbake til min varslersak i Statoil, som begynte tidlig i 2013. Jeg varslet om sikkerhetskritisk feil opp mot sikkerhetskritisk utstyr, brannslukningsutstyr offshore, p Statoil sin(e) plattformer. Det jeg varslet om er tydelige kritiske feil/mangler i forhold til myndighets-, interne- og leverandrkrav.

Jeg varslet p grunn av min store bekymring for at vi kan miste mange undvendige liv ved en storulykke offshore. Vi som jobber offshore er ogs vre egne redningsfolk (brannberedskap, frstehjelp, evakuering og s videre), og m slukke en eventuell brann p plattformen om ulykken skulle vre ute og et helikopter krasjer p dekket.

Kan fort oppst brann

Drivstoffet JET A-1 til helikopter, giroljen og s videre er lett antennelig ved rette temperatur, alle vet at motor, girkasse og s videre er varm. Jeg tr pst at det garantert blir gnister nr metall mter metall i en eventuell krasj p dekk. Da kan det veldig fort oppst brann.

Vi som jobber med mottak og de andre som har brannberedskap p plattformen, har kurs - for forberede oss p en slik hendelse.

Men nr vi da eventuelt skal begynne redde vre kolleger og venner som sitter fast, og vi ikke har brannskum som har den forventet innblandingen/kvaliteten/effekten for hjelpe til med legge en film over de brannfarlige veskene, slik at vi kan klare slukke kjemikaliebrannen mest mulig effektivt - hva da?  Tenk dere den flelsen st der hjelpelse se sine kolleger og venner sitte i en brannbombe.

Vi som da er satt til oppgaven med ha brannberedskap og skal redde dem (opptil 21 personer) som sitter fast. Vi har bokstavelig talt ikke annet enn lett utblandet sjvann for hjelpe oss med.

Mange tenker sikkert n, hva er problemet med kun sjvann, brannvesenet bruker jo stort sett kun vann. Ja de gjr det, men vi som jobber offshore, bor og jobber p olje- og gass en kjemikalie - bombe.  De fleste vet at slukke en slik brann kun med vann er nyttelst, da vi har vind og vr mot oss.

Kvaliteten/innblandingen p brannskummet er langt under bde interne-, leverandr- og myndighetskrav. Det er en grunn for at de har forsket fram ett minimumskrav p innblanding av for eksempel brannskum

Koster penger

Dere som leser dette, spr dere garantert om hvorfor dette ikke blir ordnet opp i. Ja si det, det koster penger. Det er det enkle svaret. Dere tenker sikkert ogs HMS i dette, det gjr/gjorde jeg ogs. Det er derfor jeg varslet om dette hele linja fra frstelinjeleder, drifts- og vedlikeholdsleder, plan og vedlikeholdsleder, plattformsjef, fagforbundet, alle linjeledere oppover og bortover i systemet p landorganisasjonen, Internrevisjonen, konsernledelsen, leverandrene av brannskum, leverandrene av sikkerhetskritisk utstyr og PETIL.

Alle har den formening om at Statoil er best p sikkerhet og HMS. Statoil har vrt det, men jeg vil pst at det ikke lenger er tilfelle.

Er Statoil blitt for store og uoversiktlig? Er Statoil blitt for mektig slik at ingen tr stille kritiske sprsml?

Vi som jobber offshore, familie og venner tar det som en selvflge at sikkerheten er i orden, og innenfor gitte minimumskrav. Alle har heller ikke innsikt i dette med brannskum.

- Vr sikkerhet

Det er vr sikkerhet det er snakk om. Det er sikkerheten til miljet. Det gjelder ikke minst Norges renomm nr det gjelder miljet og sikkerheten offshore.

For en ting er klart, skjer det en slik stor katastrofe offshore og vi som jobber der ute ikke har det vi trenger for slukke en brann effektivt - ja da kan det bli bde en miljkatastrofe og menneskelig katastrofe.

Jeg har stilt sprsmlet fr, og stiller det igjen:

Hvor mange menneskeliv kalkulerer Statoil og eierne kan g tapt per million i innsparing p vedlikehold, sikkerhetskritisk utstyr, pressede leverandrpriser og s videre?

Tilbake til de som varsler; de havner ofte i et presset, psykososialt og konomisk ufre, der NAV ikke alltid er den stttespilleren NAV burde vre for disse personene.

Her er det en jobb gjre og vei en g for ekspertgruppen og alle berrte parter som har ansvaret for ivareta varslere som tr pta seg et samfunnsansvar.

Statoil svarer:

Dette svarer Statoil om anklagene:

Av Morten Eek, pressekontakt for drift og leting norsk sokkel, Statoil

Ledelse, verneapparat og ansattrepresentanter hos oss er kjent med diskusjonen om brannslukningssystemet som Sverdrup omtaler. Det ble over flere r gjort tester av brannslukningsanlegget p Grane-plattformen som en direkte flge av at temaet ble tatt opp av Sverdrup. Konklusjonen fra Statoils side er at det ikke var grunnlag for pstander om at brannvernsystemet er utilstrekkelig. Gjennom testene og grundige vurderinger av brannslukningssystemet har vr fagekspertise konkludert med at sikkerheten p helikopterdekket til Grane er godt ivaretatt.

I forhold til kunne si ifra og stille kritiske sprsml, har vi en penhetskultur i Statoil hvor det ikke bare er lov si ifra om bekymringer - det forventes ogs at man sier ifra hvis en mener at noe ikke er som det skal. Nr dette gjres konstruktivt og basert p fakta, fr en et godt grunnlag som kan bidra til forbedringer av driften bde p sokkelen og p land.

Statoils standpunkt er at saken med Sverdrup er varslingsetisk korrekt hndtert. Det som gjenstr her er sprsml om faglig uenighet mellom selskapets samlede branntekniske ekspertise og Sverdrup. Statoil har etter de gjennomgangene som er gjort valgt flge rdene som ekspertene har anbefalt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar