hits

Det må gjøres tiltak mot skatteparadiser for selskaper

kommentarer

Av professor Arturo Bris, direktør i IMD World Competitiveness Center


Ved utbruddet av finanskrisen i 2009 satte medlemmene av de største økonomiene i verden i gang et korstog mot skatteparadiser og bankers hemmelighold.
Åtte år senere har den sveitsiske private bankindustrien blitt urettmessig behandlet og misbrukt ved at det har blitt brukt tvilsomme argumenter på tvers av territorialprinsippet ? KPMG rapporterer at antall private banker i Sveits har sunket med 24 prosent mellom 2008 og 2015. USA og EU har signert avtaler med mange land om utveksling av informasjon, og listen med skatteparadiser har blitt redusert med 32 jurisdiksjoner.


Trolig en av de mest suksessfulle kampene som er ført etter krisen - fjerningen av skattefordeler for enkeltpersoner - var, i min mening, en jakt på galt mål. For det var i deres hjemland at amerikanske, britiske og andre skattebetalere drev med bedrageri, ikke i Sveits eller Caymanøyene. I mange tilfeller, som i tilfellet med Sveits, ble bankenes hemmelighold kraftig forvekslet med skattefordeler som blir oppnådd ved å belaste enkeltpersoner med lavere satser. Skattekonkurransen kan bli ansett som urettferdig og uønsket når kapitalen er bevegelig og de rikeste kan velge, ved hjelp av bosted eller gjennom selskaper som etter avvikling bare eksisterer i navnet, de lavest mulige satsene for inntekts- og formueskatt.


Uansett, dette argumentet ser ikke ut til å holde når det gjelder selskaper. Helt nylig sendte USA-baserte Business Roundtable et åpent brev til lederne av de 27 EU-landene. Medlemmer av Business Roundtable er administrerende direktører som står for 7000 milliarder dollar i årlige inntekter og nesten 16 millioner ansatte, med en samlet børsverdi på 7900 milliarder dollar. Brevet ble sendt på vegne av administrerende direktører i selskaper som General Electric, JP Morgan Chase, Exxon Mobile og Johnson & Johnson. Brevet fremsetter misnøye med det nylige vedtaket i Europakommisjonen som beordret Irland til å få tilbake opp til 13 milliarder euro fra Apple, pluss renter, for påståtte skattebesparelser som urettmessig ble innvilget av regjeringen i Irland.

Brevet kommer med to viktige poeng. For det første at rettssikkerheten må råde og at kommisjonens krav til Apple er ulovlig; for det andre at de USA-baserte administrerende direktørene har makt til å true Den europeiske union med økonomisk skade og smerte ved å redusere sine investeringer betydelig.
Herr John Engler, tidligere guvernør i Michigan og signerer av brevet som president i Business Roundtable, gjør ikke krav på rettskaffenheten til Europakommisjonens begjæringer. Personlig blir jeg opprørt over at Apples skattesats i 2015 var 0,005%, som kommisjonen har påstått. Men jeg blir enda mer fornærmet når dette viser de store ulikhetene i verden, vel vitende om at begjæringen kommer fra USA. Hvordan kan de som har kjempet mot skatteparadiser for enkeltpersoner i løpet av de siste årene nå være så selvtilfreds med selskaper som Apple og andre multinasjonale selskaper? Det er tydelig at disse selskapene unngår skatter for å øke sin konkurransekraft, alt på bekostning av landene som de opererer i. 

I de kommende årene vil skattepolitikk bli et av de mest effektive verktøyene som landene vil bruke, for å minske inntekts- og formueforskjeller. Men utgangspunktet må være selskapsskatter - ikke skatter for enkeltpersoner. Apples skattesats er ubetydelig sammenlignet med skattesatsene for enkeltpersoner som enhver av dets kunder eller ansatte står overfor. Dette er ugunstig for verdens velstand og konkurransekraft av tre grunner:


For det første fordi det store flertallet av Apples aksjonærer, som drar mest nytte av lave skatter, holder til i USA. Gjennom globaliseringen øker Apple gapet mellom rike land (som USA) og resten. Det som Nobelprisvinner Angus Deaton har kalt «Den Store Flukten», vil bare bli vanskeligere i det nasjoner som trenger skatteinntekter, spesielt de som kommer fra store selskaper, blir berøvet dem.


For det andre fordi skattefordeler til firmaer øker gapet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt, så øker de inntektsforskjellene innad i landene. Selskapsskatter er skatter på kapitalinntekt for enkeltpersoner.


For det tredje fordi forhåndsdefinerte fordeler gjør verden mindre konkurransedyktig. Mens disse ubetalte skattene i Den europeiske union trolig gagner Irland (på bekostning av andre medlemmer i EU), gjør de i det store og hele EU mindre konkurransedyktig vis-à-vis USA og Storbritannia. Det er derfor helt legitimt - jeg ville til og med argumentere med at det er svært ønskelig - at Europakommisjonen får de ubetalte skattene tilbake.


Seks år etter at G8-medlemmene erklærte krig mot skatteparadiser, møttes de igjen for noen uker siden i Kina. Det ble ikke nevnt noe i deres avsluttende synspunkter om skatteparadiser for selskaper, og jeg lurer på hvorfor. Burde ikke dette bli en toppsak på agendaen til politiske ledere og forretningsfolk? Hvorfor er det ikke det?