hits

Det m gjres tiltak mot skatteparadiser for selskaper

Av professor Arturo Bris, direktr i IMD World Competitiveness Center


Ved utbruddet av finanskrisen i 2009 satte medlemmene av de strste konomiene i verden i gang et korstog mot skatteparadiser og bankers hemmelighold.
tte r senere har den sveitsiske private bankindustrien blitt urettmessig behandlet og misbrukt ved at det har blitt brukt tvilsomme argumenter p tvers av territorialprinsippet ? KPMG rapporterer at antall private banker i Sveits har sunket med 24 prosent mellom 2008 og 2015. USA og EU har signert avtaler med mange land om utveksling av informasjon, og listen med skatteparadiser har blitt redusert med 32 jurisdiksjoner.


Trolig en av de mest suksessfulle kampene som er frt etter krisen - fjerningen av skattefordeler for enkeltpersoner - var, i min mening, en jakt p galt ml. For det var i deres hjemland at amerikanske, britiske og andre skattebetalere drev med bedrageri, ikke i Sveits eller Caymanyene. I mange tilfeller, som i tilfellet med Sveits, ble bankenes hemmelighold kraftig forvekslet med skattefordeler som blir oppndd ved belaste enkeltpersoner med lavere satser. Skattekonkurransen kan bli ansett som urettferdig og unsket nr kapitalen er bevegelig og de rikeste kan velge, ved hjelp av bosted eller gjennom selskaper som etter avvikling bare eksisterer i navnet, de lavest mulige satsene for inntekts- og formueskatt.


Uansett, dette argumentet ser ikke ut til holde nr det gjelder selskaper. Helt nylig sendte USA-baserte Business Roundtable et pent brev til lederne av de 27 EU-landene. Medlemmer av Business Roundtable er administrerende direktrer som str for 7000 milliarder dollar i rlige inntekter og nesten 16 millioner ansatte, med en samlet brsverdi p 7900 milliarder dollar. Brevet ble sendt p vegne av administrerende direktrer i selskaper som General Electric, JP Morgan Chase, Exxon Mobile og Johnson & Johnson. Brevet fremsetter misnye med det nylige vedtaket i Europakommisjonen som beordret Irland til f tilbake opp til 13 milliarder euro fra Apple, pluss renter, for psttte skattebesparelser som urettmessig ble innvilget av regjeringen i Irland.

Brevet kommer med to viktige poeng. For det frste at rettssikkerheten m rde og at kommisjonens krav til Apple er ulovlig; for det andre at de USA-baserte administrerende direktrene har makt til true Den europeiske union med konomisk skade og smerte ved redusere sine investeringer betydelig.
Herr John Engler, tidligere guvernr i Michigan og signerer av brevet som president i Business Roundtable, gjr ikke krav p rettskaffenheten til Europakommisjonens begjringer. Personlig blir jeg opprrt over at Apples skattesats i 2015 var 0,005%, som kommisjonen har psttt. Men jeg blir enda mer fornrmet nr dette viser de store ulikhetene i verden, vel vitende om at begjringen kommer fra USA. Hvordan kan de som har kjempet mot skatteparadiser for enkeltpersoner i lpet av de siste rene n vre s selvtilfreds med selskaper som Apple og andre multinasjonale selskaper? Det er tydelig at disse selskapene unngr skatter for ke sin konkurransekraft, alt p bekostning av landene som de opererer i. 

I de kommende rene vil skattepolitikk bli et av de mest effektive verktyene som landene vil bruke, for minske inntekts- og formueforskjeller. Men utgangspunktet m vre selskapsskatter - ikke skatter for enkeltpersoner. Apples skattesats er ubetydelig sammenlignet med skattesatsene for enkeltpersoner som enhver av dets kunder eller ansatte str overfor. Dette er ugunstig for verdens velstand og konkurransekraft av tre grunner:


For det frste fordi det store flertallet av Apples aksjonrer, som drar mest nytte av lave skatter, holder til i USA. Gjennom globaliseringen ker Apple gapet mellom rike land (som USA) og resten. Det som Nobelprisvinner Angus Deaton har kalt Den Store Flukten, vil bare bli vanskeligere i det nasjoner som trenger skatteinntekter, spesielt de som kommer fra store selskaper, blir bervet dem.


For det andre fordi skattefordeler til firmaer ker gapet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt, s ker de inntektsforskjellene innad i landene. Selskapsskatter er skatter p kapitalinntekt for enkeltpersoner.


For det tredje fordi forhndsdefinerte fordeler gjr verden mindre konkurransedyktig. Mens disse ubetalte skattene i Den europeiske union trolig gagner Irland (p bekostning av andre medlemmer i EU), gjr de i det store og hele EU mindre konkurransedyktig vis--vis USA og Storbritannia. Det er derfor helt legitimt - jeg ville til og med argumentere med at det er svrt nskelig - at Europakommisjonen fr de ubetalte skattene tilbake.


Seks r etter at G8-medlemmene erklrte krig mot skatteparadiser, mttes de igjen for noen uker siden i Kina. Det ble ikke nevnt noe i deres avsluttende synspunkter om skatteparadiser for selskaper, og jeg lurer p hvorfor. Burde ikke dette bli en toppsak p agendaen til politiske ledere og forretningsfolk? Hvorfor er det ikke det?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar