hits

Hvorfor skal jeg sitte p bakerste benk og holde kjeft, bare fordi jeg er en jente?

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av gjesteredaktr Hanna Visnes (17)

Som jente i et av verdens rikeste land er det vanskelig kunne forestille seg hvordan det ville vrt ikke ha krav p de rettighetene jeg faktisk har som jente. Jeg har muligheten til f en utdannelse og til vre med forme samfunnet - akkurat slik jeg nsker. Jeg har en stemme som blir hrt, og som jeg kan bruke nr noe er urett. Nr jeg str opp p morgenen, frykter jeg ikke utfallet av hvordan dagen vil bli. Jeg har en fantastisk utdanningsplattform, et trygt sted komme hjem til og mat p bordet hver dag. Likevel glemmer vi ofte at disse mulighetene ikke er gitte. Vi er den heldige lille prosentandelen i verden som har trukket lykkeloddet.

Jeg heter Hanna Visnes, er 17 r og gr p videregende i Haugesund. Jeg er svrt samfunnsengasjert (og kritisk) og har drevet bloggen min www.hannavi.blogg.no i et par r. Jeg har vokst opp i et srdeles feministisk hjem hvor jeg alltid har blitt fortalt at jeg kan gjre hva som helst, og at min stemme er like verdifull som hvem som helst andres. Selv har jeg gjort meg opp erfaringer i livet som har gitt meg en brennende trang til bidra i samfunnet. Jeg nekter sl meg til ro med at verden er urettferdig. Det finnes alltid en mulighet til forbedring. Jeg er ungdomsambassadr for Plans jentekampanje 2016, og som jente selv, er det en stor re for meg kunne f bruke denne plattformen til sette fokus p jenters rettigheter p FNs internasjonale jentedag, den 11. oktober.

Les ogs: Ungdomsambassadr i Plan er gjesteredaktr i Nettavisen: - Jeg bestemte meg for g naken

I forbindelse med denne dagen har jeg ftt muligheten til delta p Plans internasjonale arrangement, GirlsTakeover.  Diskriminering resulterer i at kvinner blir ekskludert fra sentrale omrder for makt og innflytelse. Med dette arrangementet nsker Plan skape en global bevegelse for sette fokus p jenters mulighet til forme samfunnet vi lever i. Ved plassere unge jenter verden over i viktige maktposisjoner viser vi verden at utviklingen av et samfunn avhenger av at begge kjnn tar en viktig del.

I dag skal jeg ta over rollen som sjefsredaktr i Nettavisen for sette fokus p dette temaet, og inspirere andre jenter til ta det samme standpunktet som jeg har gjort.

Et viktig engasjement

Jeg engasjerer meg i jentesaken fordi jeg ser p alle mennesker som likeverdige. Jenter har like mye rett som gutter til en god utdanning, helsetilbud og et verdig liv. Vi ser likevel gang p gang at dette for mange ikke er realiteten. 

Hvert r blir 15 millioner jenter giftet bort. Dette tilsvarer 1 jente hver annet sekund og er et grovt brudd p barns rettigheter og samtidig et brudd p minst seks menneskerettigheter. Barneekteskap er en av de strste hindringene til utdannelse og likestilling for jenter, og for konomisk vekst i mange land. Barneekteskap er ofte lsningen p konomiske vansker, og ogs ofte en konsekvens av kultur, svakt lovverk og tradisjon.  Unge jenter som blir giftet bort blir kastet inn i en seksuell relasjon og voksenrolle som de overhodet ikke er klar for. Det som kanskje er det aller verste er den alvorlige dominoeffekten dette fr: nr jenta er gift, blir hun tatt ut av skolen og mister retten til en utdannelse. Majoriteten av jenter som blir giftet bort i ung alder forblir analfabete, og sjansene for at det samme igjen skjer med deres dtre er store.

1 av 5 av verdens jenter gr ikke p skole. Dette bryter med FNs barnekonvensjon, som klart og tydelig sier at alle barn har rett til g p skole og f utdanning. I svrt mange kulturer blir gutter sett p som mer verdifulle i samfunnet, og derfor kommer jenta ofte i andre rekke om foreldrene bare har rd til forsrge en skolegang.

Jeg tror kvinnesynet er en konsekvens av en ringvirkning i samfunnet. Nr det i stor grad er gutter som fr utdannelse blir jenter sett p som mindreverdige. De mister med andre ord muligheten til delta aktivt i samfunnet og retten til en stemme som blir hrt. Religion og kulturell praksis spiller ogs inn som en viktig faktor. Blant annet er vold mot kvinner en praksis som i stor grad blir akseptert i mange samfunn.   

I tillegg ser vi ogs en strre tendens til avvik fra utdannelse i forbindelse med konflikter og krig i forskjellige land. I dag er 22 millioner barn p flukt fra krig og uroligheter, og mister dermed muligheten til en trygg og verdig skolegang.  Nr bare halvparten av landets befolkning bidrar til bruttonasjonalproduktet, fremmer dette svrt lav konomisk vekst og arbeidsledigheten ker, som frer til strre fattigdom. Uten kvinners deltagelse i samfunnet vil landet fortsette befinne seg i denne onde sirkelen.

Nr jenter derimot fr muligheten til fullfre skolegang fr hun hyere inntekt, gifter seg og fr barn senere. En kvinne som fr barn i 20-24 rs alderen har fem ganger strre sjanse for overleve enn en ung tenringsjente. Med disse kunnskapene og ferdighetene fr jenta muligheten til bryte den onde sirkelen av fattigdom. Vi trenger flere jenter som bidrar til drive samfunnet videre, for uten dem er samfunnet fortapt.

Hva skjer egentlig i Norge?

Som ung jente har jeg erfart hvor vanskelig det faktisk kan vre bli hrt i et samfunn hvor vi blir fortalt at vi skal holde kjeft. Et annet srdeles godt eksempel p dette er Mannegruppa Ottar, hvor medlemmer aktivt gr inn for blant annet trakassere kvinnelige mediepersonligheter for deres uttalelser og meninger. De deler humoristiske  innlegg om voldtekt, pedofili og hevnpornografi. Noen av medlemmene kommer med stygge karakteristikker og oppfordring til voldtekt av jenter, en av de s ung som 13 r. Hvilket voksent individ kan st innenfor spke med at en 13 r gammel jente fortjener bli voldtatt?

For min del holder det ikke unnskylde disse uttalelsene med utsagn som at det var bare en spk eller at jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er. Nei, det jeg vet virkelig ikke hvordan er. Disse holdningene hrer ikke hjemme noen steder. Verken p gata, eller i en lukket gruppe p Facebook. Det er nettopp holdninger som dette som forhindrer mange jenter og kvinner fra utnytte sitt fulle potensiale i samfunnet. Det kreves ganske mye bein i nesa for kunne ignorere disse uttalelsene uten ta det med seg videre overhodet.

Jeg har aldri vrt redd for si ifra nr noe er urett, men bli mtt med utsagn som hold kjeft, ditt jvla kvinnfolk er for meg helt uakseptabelt. Hvorfor skal jeg sitte p bakerste benk og holde kjeft, bare fordi jeg er en jente? Hvorfor forventes det mindre av meg enn av en gutt? Dette er ogs holdninger vi jenter har oss i mellom. Jeg tror at det kjente jenter som hater jenter-fenomenet er en konsekvens av det konstante motpresset vi mter i samfunnet. Det er nemlig ikke nok plass til at alle jenter skal f kunne bruke sin stemme, nr vi gang p gang blir bedt om vre stille. Det blir til en konkurranse om rope hyest, og vil glemmer fort hele utgangspunktet.

Vi m heie p hverandre

Gjennom disse erfaringene har jeg bestemt meg for ikke la kjnnet mitt vre en begrensing for hva jeg kan klare og urette i samfunnet. Jenter i alle aldre m st sammen for et felles ml om et samfunn hvor vi alle blir sett p som likeverdige. Vi m heie p hverandre, og vge si ifra nr noen behandles urettferdig ut ifra hvilke forutsetninger de har. Vi skal ikke vre redde for rase nr diskriminerende utsagn kommer fram for almenheten. Vi m vise nulltoleranse for undertrykkelse og diskriminering, og ikke sl oss til ro med at det er nyttelst.  

La oss st sammen p denne dagen for vise verden at jenters deltakelse er den viktigste instansen vi har for et bedre samfunn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar