hits

Nr niqab blir ett frihetsplagg har vi feilet

Av sl Manouchehri, formannskapsmedlem Lillesand Hyre

Norge mter n p ett alvorlige problem nr det mest undertrykkende synlige symbolet som holder kvinner tilbake, blir brukt som ett symbol p frihet. Debatten har dessverre tatt en feil vending. Vi m komme oss p rett kurs igjen.

I forrige uke hadde Shahram Shaygani ett knallgodt innlegg om nettopp dette, hvor han fokuserer p flere aspekter av samme problemet. Samtidig som hans innlegg ble lagt ut, satt jeg og skrev om de praktiske barrierene man mter ved en total tildekking og hvordan muslimer flest fordmmer slike heldekkende plagg.


La oss for ordens skyld nevne opprinnelsen og bakgrunnen for niqab som er ett heldekkende slr med kun ynene synlig. Det er fortsatt voldsomme debatter blant islamske lrde om hvorvidt niqab er et krav fra islam eller ikke. Iflge BBC er de fleste forskere, inkludert de fire viktigste skolene i islamsk rettsvitenskap enige om at niqab ikke er en plikt og at det ogs er historisk sant at niqab og hodeplagg eksisterte fr islam. Dermed, etter mitt syn, faller argumentet om religion og religionsfrihet bort ved dette.

Les ogs: Ytringsfrihet til besvr

Nr selv de mest serise imamene og den lrde muslimske verden har fordmt dette plagget og tar avstand fra forenligheten mellom niqab og islam, syntes jeg det underlig at forkjemperne for plagget her i Norge fr s mye plass i debatten. 

Hvor forankres deres argumenter og hvordan vger de tale p vegne av flere millioner kvinner i Midtsten som ikke har friheten til ta av dette plagget. Ikke minst uttaler de seg p vegne av flere millioner muslimer, som om dette plagget representere islam og muslimene.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Portrait of a woman looking through blue face veil
Licensed from: moodboard / yayimages.com


Da brudd p religionsfriheten ikke er noe som er nskelig i en sekulr stat som Norge, m vi rydde bort antagelsene om at dette er ett religist plagg.

I beste fall kan man kalle niqab ett religist uttrykk, og religise uttrykk er basert p personlige religise tolkninger. Hvor gr da grensene for denne personlige tolkningen? 

Diskusjonen og debatten br heretter fokusere p prinsipielle nsker og tanker om hva slags samfunn vi vil ha og tillater i Norge. Nettopp p bakgrunn av at vi ikke kan se i fremtiden og forutse hvilke utfordringer personlige tolkninger kan skape for vrt samfunn. 

Les ogs: Jeg er en terrorist og er medskyldig i terrorhandlinger


I 2009 i Winston Blackmore ble det reist tiltale om polygami i den fundamentalistiske Kristne kirken Jesus Christ of Latter Day Saint. Blackmore hadde 25 koner og over 150 barn. Han hevdet det var hans rett til ha flere koner basert p hans oppriktige kristne religise tro og tolkning. Han utfordret hyesterett og tapte. Hyesterett i Canada uttalte seg slik at skaden p kvinner, barn og samfunn forrsaket av flerkoneri er strre enn Blackmore sin personlige tolkning av hans religise tro.


Med dette slo hyesterett ihjel liknende utfordringer om personlige tolkninger og uttrykk. P denne mten kan rettssystemet utve sin rett til begrense andres religise frihetstolkninger med god forankring i at det pvirker samfunnet p en negativ mte.


S da koker det ned til om bruken av niqab er skadelig for det norske samfunn? Niqab begrenser flere omrder i dynamikken i samfunnet som etter mitt syn byr p utfordringer.

Les ogs: Niqab - nei takk

Det frste gr p den mellommenneskelige kommunikasjonen som Shaygani har forklart mye om med kunnskap og viten. Disse elementene som han skriver, om forsvinner ved en tildekking og skaper rom for misforstelser. Dette skaper videre distanse, ekskludering og ett parallellsamfunn. Ikke minst m vi ikke glemme at en andel av vr befolkning, angivelig flere enn de som bruker niqab, er hrselshemmede. Denne gruppen mennesker er avhengig av  lese p munn for kunne forst hva vi sier, med mindre vi behersker tegnsprk. Dette blir ikke mulig nr munnen er tildekket.

Det andre er det prinsipielle samfunnsmessige argumentet som gr ut p om vi nsker ett anonymt samfunn. Det er her ett av hovedargumentene for at ikke vi kan akseptere heldekking i samfunnet ligger. Norge er bygd opp p identifisering gjennom ansiktsgjenkjenning, kontrollert opp mot vre identifikasjonspapirer. Man ser ved en heldekking, at en vanlig identifisering og id-sjekk ved rekommandert postlevering byr p utfordringer. Samme utfordringene mter man i bank, politikontroll, pass og hos andre instanser som krever identifisering.

Det finnes ogs argumenter som bygger opp under kvinnediskriminering, undertrykkelse av kvinner ved tvang og hemming av integreringsprosessen, som i seg selv er s store temaer og grunner for forby ett plagg som niqab. 
Nordmenn er ett folkeslag som verdsetter multikulturalisme og sekularisme. Istedenfor tye grensen, m vi m heller prve finne grensen, bevare og respektere den.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar