Når niqab blir ett frihetsplagg har vi feilet

Av Æsæl Manouchehri, formannskapsmedlem Lillesand Høyre

Norge møter nå på ett alvorlige problem når det mest undertrykkende synlige symbolet som holder kvinner tilbake, blir brukt som ett symbol på frihet. Debatten har dessverre tatt en feil vending. Vi må komme oss på rett kurs igjen.

I forrige uke hadde Shahram Shaygani ett knallgodt innlegg om nettopp dette, hvor han fokuserer på flere aspekter av samme problemet. Samtidig som hans innlegg ble lagt ut, satt jeg og skrev om de praktiske barrierene man møter ved en total tildekking og hvordan muslimer flest fordømmer slike heldekkende plagg.


La oss for ordens skyld nevne opprinnelsen og bakgrunnen for niqab som er ett heldekkende slør med kun øynene synlig. Det er fortsatt voldsomme debatter blant islamske lærde om hvorvidt niqab er et krav fra islam eller ikke. Ifølge BBC er de fleste forskere, inkludert de fire viktigste skolene i islamsk rettsvitenskap enige om at niqab ikke er en plikt og at det også er historisk sant at niqab og hodeplagg eksisterte før islam. Dermed, etter mitt syn, faller argumentet om religion og religionsfrihet bort ved dette.

Les også: Ytringsfrihet til besvær

Når selv de mest seriøse imamene og den lærde muslimske verden har fordømt dette plagget og tar avstand fra forenligheten mellom niqab og islam, syntes jeg det underlig at forkjemperne for plagget her i Norge får så mye plass i debatten. 

Hvor forankres deres argumenter og hvordan våger de å tale på vegne av flere millioner kvinner i Midtøsten som ikke har friheten til å ta av dette plagget. Ikke minst uttaler de seg på vegne av flere millioner muslimer, som om dette plagget representere islam og muslimene.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Portrait of a woman looking through blue face veil
Licensed from: moodboard / yayimages.com

I beste fall kan man kalle niqab ett religiøst uttrykk, og religiøse uttrykk er basert på personlige religiøse tolkninger. Hvor går da grensene for denne personlige tolkningen? 

Diskusjonen og debatten bør heretter fokusere på prinsipielle ønsker og tanker om hva slags samfunn vi vil ha og tillater i Norge. Nettopp på bakgrunn av at vi ikke kan se i fremtiden og forutse hvilke utfordringer personlige tolkninger kan skape for vårt samfunn. 

Les også: Jeg er en terrorist og er medskyldig i terrorhandlinger


I 2009 i Winston Blackmore ble det reist tiltale om polygami i den fundamentalistiske Kristne kirken «Jesus Christ of Latter Day Saint». Blackmore hadde 25 koner og over 150 barn. Han hevdet det var hans rett til å ha flere koner basert på hans oppriktige kristne religiøse tro og tolkning. Han utfordret høyesterett og tapte. Høyesterett i Canada uttalte seg slik at «skaden på kvinner, barn og samfunn forårsaket av flerkoneri er større enn Blackmore sin personlige tolkning av hans religiøse tro».


Med dette slo høyesterett ihjel liknende utfordringer om personlige tolkninger og uttrykk. På denne måten kan rettssystemet utøve sin rett til å begrense andres religiøse «frihetstolkninger» med god forankring i at det påvirker samfunnet på en negativ måte.


Så da koker det ned til om bruken av niqab er skadelig for det norske samfunn? Niqab begrenser flere områder i dynamikken i samfunnet som etter mitt syn byr på utfordringer.

Les også: Niqab - nei takk

Det første går på den mellommenneskelige kommunikasjonen som Shaygani har forklart mye om med kunnskap og viten. Disse elementene som han skriver, om forsvinner ved en tildekking og skaper rom for misforståelser. Dette skaper videre distanse, ekskludering og ett parallellsamfunn. Ikke minst må vi ikke glemme at en andel av vår befolkning, angivelig flere enn de som bruker niqab, er hørselshemmede. Denne gruppen mennesker er avhengig av å «lese på munn» for å kunne forstå hva vi sier, med mindre vi behersker tegnspråk. Dette blir ikke mulig når munnen er tildekket.

Det andre er det prinsipielle samfunnsmessige argumentet som går ut på om vi ønsker ett anonymt samfunn. Det er her ett av hovedargumentene for at ikke vi kan akseptere heldekking i samfunnet ligger. Norge er bygd opp på identifisering gjennom ansiktsgjenkjenning, kontrollert opp mot våre identifikasjonspapirer. Man ser ved en heldekking, at en vanlig identifisering og id-sjekk ved rekommandert postlevering byr på utfordringer. Samme utfordringene møter man i bank, politikontroll, pass og hos andre instanser som krever identifisering.

Det finnes også argumenter som bygger opp under kvinnediskriminering, undertrykkelse av kvinner ved tvang og hemming av integreringsprosessen, som i seg selv er så store temaer og grunner for å forby ett plagg som niqab. 
Nordmenn er ett folkeslag som verdsetter multikulturalisme og sekularisme. Istedenfor å tøye grensen, må vi må heller prøve å finne grensen, bevare og respektere den.

hits