hits

Det eneste norsk fotball er rest p er falle p FIFA rankingen

KRITISK: Terje Liverd (til hyre) mener NFF har en lang vei  g fr norsk fotball igjen kan hevde seg.
KRITISK: Terje Liverd (til hyre) mener NFF har en lang vei g fr norsk fotball igjen kan hevde seg.

Av: Terje Liverd

Etter snart ti r med dokumenterbart sammenhengende fall i norsk toppfotball; tilskuere, interesse, inntekter, resultater og ikke minst niv (aspekter som forvrig oftest henger sammen), burde Norges Fotballforbund, som styrer norsk fotball og med den toppfotballen, frt an en selvkritisk og konstruktiv debatt om tingenes tilstand. Slik tysk fotball gjorde p slutten av 90 tallet. I stedet for gjre det fornekter NFF de faktiske forhold. Som en selvbeskyttende sekt som baserer sitt budskap p tro og fanatisme fremfor underskelser, kunnskap, og fakta. 

Det m betegnes som oppsiktsvekkende nr Hkon Grttland, fagansvarlig for norsk landslagsskole (hva n enn det er), frekt og freidig hevder at Norge kanskje er det reste forbund i Europa p dyrke enere. Han kunne for s vidt like gjerne sagt rest i verden. Hvor Grttland har vrt, sett, spilt fotball og hva han sammenligner med vites ikke. Men sikkert er at han ikke har fattet hvordan utvikling av toppspillere, enere, skjer i de beste fotballnasjoner.

Utvikling av toppspillere skjer nemlig ikke i regi av forbund. De utvikles og dyrkes der hvor de fungerer og trener til daglig, av de profesjonelle toppklubbene som besitter de beste erfaringer, kunnskaper, trenere og fokus et forbund hverken kan eller skal ha. P det tyske laget mot Norge i forrige landskamp var fem spillere utviklet i Schalke 04 og tre i FC Bayern. (Hvor de fem utviklet i Schalke alle er oppvokst i beskjedne Gelsenkirchen med 250.000 innbyggere, frre en Trondheim.) Disse tendenser er de samme i alle ledende fotballnasjoner fra Tyskland via Holland og Spania helt til Uruguay og Argentina. I kveldens argentinske startelver er alle spillerne oppfostret i toppserieklubbene og hele fire av ti feltspillere i en klubb; River Plate.

Uten skulle kaste bort undig tid p finne mere statistisk materiale kan jeg forsikre unge Grttland om at det han hevder og nsker er uttrykk for kunnskapslst. Enerne utvikles ikke p landet, de utvikles i de beste klubbene. Dersom det finnes en norsk modell s har den ikke vrt annet enn en gedigen, misforsttt fiasko.

rsakene til den n snart ti r lange nedturen er dog flere og i hovedsak NFF sitt ansvar. Og begynte med investorenes inntogsmarsj i norsk fotball mot slutten av rtusenskiftet. Hvor de ansvarlige trodde det norske fotballtreet skulle vokse inn i himmelen. Hvor det ikke var grenser for visjonene, som at norsk fotball skal bli blant de tte beste i Europa innen 2014. Hvor NFF lukket ynene for deres egne lover og regler som at investorer (AS?er) ikke skulle ha direkte avgjrelse eller innflytelse p (sportslige) prosesser hvor klubbene skulle vre selvstendige og uavhengige. Det motsatte skjedde derimot; ellers fornuftige ledere, investorer og til og med politikere mistet normalt gangsyn og disponerte penge sekker som fulle sjfolk. Mens NFF passivt s p.

Noe bra ble gjort og svrt mye drlig. Og hvor det drligste av alt var lage en tyrkisk basar av den norske eliteserien fremfor prioritere, stimulere til og investere i kunnskap og utvikling av spillere i toppserieklubbene. I tillegg til at man maktet kunststykket utvide basaren til en Norge Rundt liga med 16 lag hvor fallende totalinntekter skulle fordeles p enda flere munner. Jeg deltok selv i investormter p 2000 tallet og opplevde hvor lite man fattet og hvor galt det var. I et VG intervju sommeren 2007 og TV debatter med lederne i NFF og NTF ppekte jeg dette og advarte mot hva som ville skje. Noe som prellet av som vann p gsa. Et snaut r senere sprakk boblen. I dag erfarer vi for alvor konsekvensene.

I samme periode etablerte det seg i norsk fotball i regi av NFF i tillegg holdninger, en slags sektmentalitet, og man innfrte regler som har gjort det hele verre; som forbud mot at bare de beste kan spille sammen inntil en viss alder, om vinne for mye og det naturlige ordet topping har blitt bannlyst som alkohol i forbudstiden.

Det har sneket seg inn en oppfatning om at man i Norge har et eget konsept og Norge-Rundt modell (landslagsskole) hvor spillere kan utvikles over alt p en annen mte og bli bedre enn alle andre. Kombinert med vannstyring og manglende investeringer i kunnskap og spillerutvikling i toppklubbene gjennom mange r og med fordeling av toppfotballinntekter p alt for mange munner, hvor det m kuttes i kostnader i stedet for det motsatte, kunne resultatet ikke bli annet enn i dag; ingen gode norske internasjonale spillere, mangel p utvikling av sdanne og niv som bare blir og kommer til bli drligere i forhold til andre.

I de ledende fotballnasjoner, som ogs og ikke tilfeldig er best p utvikle spillere, enere, og som norsk fotball br lre av, er det nemlig veldig mange likhetstrekk; som at ligaene er skilt fra forbundene hvor sistnevnte konsentrerer seg p breddefotball og landslag. Og ligaen og toppklubbene p deres oppgaver, herunder utvikling av egne spillere. Alle som nsker det skal f spille fotball, men ikke alle i samme klubb; det er ikke FC Bayern sin oppgave engasjere flest mulig ungdomsspillere, men tvert i mot; det er svrt vanskelig bli tatt opp. Andre lokale klubber tar seg av den oppgaven.

Og videre er det et fellestrekk at det i toppklubbene i alle disse land toppes fra tidligst mulig alder, gjerne fra 6 r, og hvor det kun finnes ett lag p hvert alderstrinn. Bestende av de beste.  Som byttes ut etter hvert og hvor nye kommer inn. Og det er i de beste fotballnasjoner en gjennomgende sterk, positiv og profesjonell orden, respekt og disiplin helt ned til laveste alder. Det er fokus. Hvor det ikke bare er lov vinne, men hvor man blir premiert for det. Uten innsigelser fra noe forbund. Og ikke minst trenes det vesentlig mere enn i norsk (topp) fotball og klubber.

Skal norsk fotball snu den negative trend og norsk toppfotball bli bedre vil det mtte innebre at NTF og toppklubbene skilles fra NFF for kunne styre sin egen butikk og oppgaver, herunder salg av egne (TV) rettigheter, strrelsen p eliteserien og hvordan ungdomsfotballen organiseres. Med hvert sitt fokus; toppklubbene p toppfotball og NFF p breddefotball.

Det har ingen mening at rsta IL gjennom en stemme i NFF skal ha like stor innflytelse p dette som Vlerenga selv, eller omvendt. Det vil videre ndvendiggjre reduksjon av antall lag i eliteserien, helst til ti lag. Hvilket vil medfre konsentrasjon av spillere og et umiddelbart hyere niv p serien og ikke minst optimalisere inntekter per klubb som igjen vil ke muligheten for sterkere fokus og strre investeringer, som utvikling av trenere og spillere. Og at treningsmengdene i toppserieklubbene kes p alle niver, at de har ett ungdomslag p hvert alderstrinn bestende av de til enhver tid best tilgjengelige spillere fra en s tidlig alder som mulig med sterkere disiplin som trenes etter en overordnet klubbstrategi av de beste trenerne.  Og at alle andre og flest mulig barne- og ungdomsspillere spiller i lokale klubber hvor det er naturlig for dem, med helt andre fokus hjulpet av NFF og kretser.

At dette skal skje er dog med dagens mentalitet og struktur i norsk fotball usannsynlig. Norsk fotball br derfor omgjre sine mlsettinger til at eliteserien skal vre distriktspolitikk som flest mulig skal kunne se, at man er fornyd met et landslag som befinner seg mellom 50 og 120 p FIFA rankingen og at det ikke er noen mlsetting at norske klubblag skal kvalifisere seg for e-cuper, men at det vil vre hyggelig dersom de kanskje gjorde det. Halmstret for norsk toppfotball er at NTF kan vise styrke, mere enn i dag. 

- Terje Liverd
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar