hits

Jeg er pappa - ikke helgepappa

 Av Henrik Hammerhei Slevigen, pappa og masterstudent p BI

Jeg har en drm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner, ogs etter samlivsbrudd. Men drmmen virker fortsatt fjern. Barneloven flger ikke opp barnets behov for omsorg og kjrlighet fra begge foreldre etter samlivsbrudd.

Les ogs: Regjeringen vil gi fedre flere rettigheter ved samlivsbrudd

Endringsforslagene er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal ha honnr for ville styrke barns rett til se bde far og mor, men lovverket har fortsatt mange svakheter som kan avskjre den viktige kontakten mellom far og barn.

Antakelsen om at mor er den beste omsorgspersonen lever i beste velgende, ikke minst i domstolenefamilievernetbarnevernet og hos Barneombudet(mdreombudet). Ja, selv politikere er oppsiktsvekkende skeptiske til de svrt moderate forslagene til en ny barnelov og viser lite engasjement for barns rett til to foreldre.

Vi m slutte omtale far som sekundromsorgsperson. Jeg er pappa! Ikke helgepappa. 35 r etter morspresumpsjonen ble tatt ut av barneloven lever den fortsatt i beste velgende: 21 prosent norske samvrsfedre har ikke samvr med barna sine en vanlig mned, 66 prosent av barna med foreldre som ikke bor sammen, bor fast hos mor. tte prosent bor fast hos far, og 26 prosent har delt omsorg - en tredobling av delt omsorg p ti r.

Les ogs: tte dager samvr er ikke nok


Fravr av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling. En stor norsk studie viser at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter samlivsbrudd, oftere sliter med psykiske helseplager: Det er ikke selve skilsmissen som er rsaken til de psykiske plagene, men det at barn mister kontakten med n av foreldrene, som oftest far. Forskerne mener norsk barnelov pner for en skjevfordeling: Delt bosted kunne i stedet vrt hovedregelen, fremhever de.

Dette understttes ogs i tre metastudier (her, her og her) som finner at barn som lever under delt omsorg kommer bedre ut p en rekke omrder. Barn som lever i delt omsorgsordning rapporterer ogs signifikant lavere niv av stress sammenlignet med barn som hovedsakelig bor med n forelder, viser et svensk studie.

Innlegget fortsetter under videoen.

Se hele videoen her.

I lovforslaget er det oversett at domstolene mangler adgang til plegge delt omsorg, jamfr  36, 2. ledd. Mor eller far som nsker konflikt kan tilpasse seg taktisk til loven og tvinge fram en avgjrelse der en godt fungerende delt omsorgsordning avvikles til fordel for fast bosted hos den ene. For barn under sju r er budskapet til domstoler og advokater at delt omsorg er uaktuelt. Det er kun to dommer av de mange tusen avgjrelser om barnefordeling siden 2010 at delt omsorg er besluttet.

Les ogs: Foreldre opplever maktmisbruk fra barnevernet

Avgjrelsen om flytte med barnet br legges under foreldreansvaret slik et flertall i Norges offentlige utredninger av 2008 foreslo. Ofte er det en belastning flytte. Barnet blir skilt fra n av foreldrene, fra venner, skole, nrmilj og ofte familien p farssiden. Her svikter departementet barna. Det foresls riktignok utvide varslingsplikten fra seks uker til tre mneder samt innfre en meklingsplikt ved uenighet. Men hvor er sanksjonene nr varslingsplikten ikke overholdes?

Dagens regler legger opp til en kamp om barna hvor mor fr monopol p omsorgen. Fars underordnede foreldrerolle skaper ofte en undig usikkerhet og redsel for at mor uten forvarsel flytter med barnet til en annen del av landet. Denne usikkerheten virker konfliktopptrappende og hindrer at samvrsavtaler inngs i minnelighet. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at far og mor kan forhandle om samvr p like premisser. Det vil redusere konfliktnivet og ke muligheten for oppn en avtale gjennom dialog.

Med delt omsorg vil barna ha strre mulighet for bli hrt. Da kan ikke den ene av foreldrene avskjre den andre totalt, slik det er mulighet for i dag. Bare slik kan barna sikres gode relasjoner til begge foreldre. Delt omsorg br vre hovedregelen etter samlivsbrudd inntil annet er avtalt eller avgjort av en domstol. Barna blir da skjermet fra bli brukt som et verkty i kampens hete etter samlivsbrudd.

Barneloven m i sterkere grad vektlegge forskingsfunn og barnets behov for omsorg og kjrlighet fra begge foreldre ? i hverdagen og i dagliglivet. I en underskelse gjennomfrt av Ipsos mener ni av ti spurte at foreldrenes likeverdige rolle overfor barna br best, ogs etter et samlivsbrudd. Tiden er overmoden. Kjre politikere: Deler dere drmmen vr?

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar