Jeg er pappa - ikke helgepappa

 Av Henrik Hammerhei Slevigen, pappa og masterstudent på BI

Jeg har en drøm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner, også etter samlivsbrudd. Men drømmen virker fortsatt fjern. Barneloven følger ikke opp barnets behov for omsorg og kjærlighet fra begge foreldre etter samlivsbrudd.

Les også: Regjeringen vil gi fedre flere rettigheter ved samlivsbrudd

Endringsforslagene er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal ha honnør for å ville styrke barns rett til å se både far og mor, men lovverket har fortsatt mange svakheter som kan avskjære den viktige kontakten mellom far og barn.

Antakelsen om at mor er den beste omsorgspersonen lever i beste velgående, ikke minst i domstolenefamilievernetbarnevernet og hos Barneombudet(«mødreombudet»). Ja, selv politikere er oppsiktsvekkende skeptiske til de svært moderate forslagene til en ny barnelov og viser lite engasjement for barns rett til to foreldre.

Vi må slutte å omtale far som sekundæromsorgsperson. Jeg er pappa! Ikke helgepappa. 35 år etter morspresumpsjonen ble tatt ut av barneloven lever den fortsatt i beste velgående: 21 prosent norske samværsfedre har ikke samvær med barna sine en vanlig måned, 66 prosent av barna med foreldre som ikke bor sammen, bor fast hos mor. Åtte prosent bor fast hos far, og 26 prosent har delt omsorg - en tredobling av delt omsorg på ti år.

Les også: Åtte dager samvær er ikke nok


Fravær av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling. En stor norsk studie viser at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter samlivsbrudd, oftere sliter med psykiske helseplager: «Det er ikke selve skilsmissen som er årsaken til de psykiske plagene, men det at barn mister kontakten med én av foreldrene, som oftest far». Forskerne mener norsk barnelov åpner for en skjevfordeling: «Delt bosted kunne i stedet vært hovedregelen», fremhever de.

Dette understøttes også i tre metastudier (her, her og her) som finner at barn som lever under delt omsorg kommer bedre ut på en rekke områder. Barn som lever i delt omsorgsordning rapporterer også signifikant lavere nivå av stress sammenlignet med barn som hovedsakelig bor med én forelder, viser et svensk studie.

Innlegget fortsetter under videoen.

Se hele videoen her.

I lovforslaget er det oversett at domstolene mangler adgang til å pålegge delt omsorg, jamfør § 36, 2. ledd. Mor eller far som ønsker konflikt kan tilpasse seg taktisk til loven og tvinge fram en avgjørelse der en godt fungerende delt omsorgsordning avvikles til fordel for fast bosted hos den ene. For barn under sju år er budskapet til domstoler og advokater at delt omsorg er uaktuelt. Det er kun to dommer av de mange tusen avgjørelser om barnefordeling siden 2010 at delt omsorg er besluttet.

Les også: Foreldre opplever maktmisbruk fra barnevernet

Avgjørelsen om å flytte med barnet bør legges under foreldreansvaret slik et flertall i Norges offentlige utredninger av 2008 foreslo. Ofte er det en belastning å flytte. Barnet blir skilt fra én av foreldrene, fra venner, skole, nærmiljø og ofte familien på farssiden. Her svikter departementet barna. Det foreslås riktignok å utvide varslingsplikten fra seks uker til tre måneder samt å innføre en meklingsplikt ved uenighet. Men hvor er sanksjonene når varslingsplikten ikke overholdes?

Dagens regler legger opp til en kamp om barna hvor mor får monopol på omsorgen. Fars underordnede foreldrerolle skaper ofte en unødig usikkerhet og redsel for at mor uten forvarsel flytter med barnet til en annen del av landet. Denne usikkerheten virker konfliktopptrappende og hindrer at samværsavtaler inngås i minnelighet. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at far og mor kan forhandle om samvær på like premisser. Det vil redusere konfliktnivået og øke muligheten for å oppnå en avtale gjennom dialog.

Med delt omsorg vil barna ha større mulighet for å bli hørt. Da kan ikke den ene av foreldrene avskjære den andre totalt, slik det er mulighet for i dag. Bare slik kan barna sikres gode relasjoner til begge foreldre. Delt omsorg bør være hovedregelen etter samlivsbrudd inntil annet er avtalt eller avgjort av en domstol. Barna blir da skjermet fra å bli brukt som et verktøy i kampens hete etter samlivsbrudd.

Barneloven må i sterkere grad vektlegge forskingsfunn og barnets behov for omsorg og kjærlighet fra begge foreldre ? i hverdagen og i dagliglivet. I en undersøkelse gjennomført av Ipsos mener ni av ti spurte at foreldrenes likeverdige rolle overfor barna bør bestå, også etter et samlivsbrudd. Tiden er overmoden. Kjære politikere: Deler dere drømmen vår?

Innlegget ble først publisert i Dagbladet.

hits