hits

Ytringsfrihet til besvr



Av sl S. Manouchehri, formannskapsmedlem Lillesand Hyre

Vi mennesker besitter en umistelig rett til ytringsfrihet. En pen debatt med tilgang til fakta og et bredt spekter av ulike tolkninger er grunnleggende for demokratiet. Et demokratisk samfunn m ha en hy toleranse for uenighet om politiske, moralske og personlige meninger. tolkningene er i mot deres egne politiske, moralske eller personlige syn.

Samtidig opplever vi stadig hre krav om at ytringsfriheten ikke m misbrukes, og at den kun skal og br garanteres og beskyttes nr den brukes for samfunnets beste. Provokasjoner eller hn. mot andres verdier og tro fortjener ikke den samme beskyttelse. I virkeligheten har provokasjon og ydmykelse av andres verdier gjennom historien vrt det som har frt til fremskritt og kt frihet . I Vesten og andre steder i verden.

Vi m trre stille oss selv sprsmlet hvordan henger det felles beste og de felles rettigheter sammen med FN-konvensjonens bestemmelser om ytringsfrihetens grenser. Er det en forutsetning for ytringer at for kunne gjre krav p lovens beskyttelse skal man fremme rettferdighet og det felles beste og i s fall hvem er det som definerer dette? Det vil her forekomme forskjellige holdninger og meninger p tvers av grensene.

Sannheten er at ingen av disse begrepene inngr i FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, i konvensjonen om rasisme eller internasjonal lov om menneskerettighetene. Og hvis vi i likhet med generalsekretren Ban Ki-Moon holder kritikk av andres verdier som rettesnor for hva som kan sies eller ikke, er det ikke stort man kan ytre i denne verden. Dette er nettopp en taktikk og sprk diktatorer bruker for kneble alle kritiske rster. Dette ser vi blant annet eksempler p fra Iran.

Etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo har selvsensuren i store deler av den vestlige verden blitt ytterligere forsterket nr det gjelder debatten om islam. Det skyldes til dels av frykt for eget liv og p den andre siden ubehaget det frer med seg konfrontere et s flsomt emne.

Nr vi angriper islamismen enten med satire eller med ord, forsvarer vi til gjengjeld muslimer som likeverdige borgere, som frst og fremst er nordmenn, alts borgere i ett land bygget p verdslige prinsipper og p likhet for loven.

Selv om mange mener at hvis man kritiserer religionen, angriper man samtidig de troende, men det er ikke tilfelle. Islamismen stiller politiske krav, s den er noe mer enn bare religion. Dette er lettere forst i de landene der islamismen er mer utbredt.

Fritenkere i den muslimske verden sttter disse rstene og gir klar beskjed tilbake at det er nettopp sekularisme, et verdslig politisk system som sikrer religionsfriheten. Det er det som garanterer at ingen religion kan stille egne politiske krav. Det er ikke tilfeldig at nettopp de landene hvor religionen har politisk makt at religise mindretall blir fratatt sine rettigheter og utsettes for forflgelse.

Det er naivt tro at fanatikere vil falle til ro om vi byer av. Om enn bare litt. Det vil vre som mate en lve med hestekjtt i den tro at lven dermed vil slutte med g p jakt etter andre dyr.

Vi m aldri godta at ytringsfrihetens grenser skal bestemmes  av sinte folkemengder og terrorister. Det gjelder ogs kravene om nye lover som kriminaliserer kritikk mot religise flelser og symboler, spesielt den stilltiende internaliseringen av grensene som intimidering, trusler og vold medfrer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar