Rett til å dø, når vi dør

Av Kathrine Lilleør, dansk songeprest og blogger

Min mormor ble forsøkt gjenopplivet, selv om hun var død. Fra hun falt om i min mors armer til ambulansen ristet av de støt man sendte gjennom hennes stille gamle hjerte, hadde det gått 20 minutter. 89 år. Død i eget hjem den 4. mai, hvor man i skinnet fra stearinlysene rev henne ut av sengen, ned på en båre, ut i en ambulanse. Selv om det ikke var sannsynlig at hun skulle våkne igjen. Hvordan kunne det skje? Svaret er enkelt: hjemmehjelpen fulgte bare reglene. Ringte til ambulansen, før de ringte til min mor. Ambulansefolkene kom inn døren i minuttene etter at min mormor trakk sitt siste sukk, men det hindret dem ikke å kreve at hennes avsjelede legeme ble lagt på båre, båret hun av sitt hjem og på vei mot sykehuset ble gjennomristet av elektriske støt. 

Vi kan ikke å dø, ikke engang når vi gjerne vil. Etisk Råd jobber med en rapport om «Etik ved livets afslutning». Takk for det. Så livredd for døden er helsevesenet at den hardhendte gjenopplivingen ved min mormors død ikke er et enkelttilfelle. Tvertimot. Urgamle mennesker på pleiehjem landet rundt skal forsøkes gjenopplivet, hvis de uten forvarsel får hjertestans. En død de fleste drømmer om, men hvis den rammer, skal det tililende helsepersonalet gjenopplive for enhver pris. «Usømmelig omgang med lik» har en akuttlege kalt den praksisen, at Alarmcentralen oppfordrer pleiepersonale på pleiehjem til å starte hjertemassasje og bruke hjertestarter, selv om pasienten har begynnende dødsstivhet.

Les også: - Dette handler om å la oss få dø av noe

Ingen kan nekte å bli gjenopplivet. Ledelsen for Patientsikkerhed (organisasjon som skal styrke pasienters sikkerhet i Danmark) opplyser at helsepersonell har plikt til å forsøke gjenoppliving, med mindre en lege har skrevet i journalen at gjenoppliving frarådes.Det kan legen først gjøre når man har hatt en konsultasjon. Men hvis personens helsemessige og behandlingsmessige tilstand endres frafaller beslutningen og man må snakke med legen på nytt. Et livstestamente gir ikke sikkerhet for at man kan få dø i fred. Vi har med andre ord ingen rettsgaranti for at helsepersonell skal anerkjenne at man ikke vil gjenopplives, selv om de vet at det er det man ønsker. 

Min mormors død som ellers var vakker, har etterlatt oss med varige mén. Å ta sine siste drag med luft i sin datters armer, er jeg ikke i tvil om at min mormor var glad for å gjøre. Men hele etterspillet med ambulansefolk, gjenopplivingsforsøk og familiens samling rundt en sykehusseng, stjal den siste avskjeden fra oss. Der vi ellers hadde samlet oss i hennes stue, grått, sunget og lagt blomster ved hennes side, var vi nå henvist til sykehusets kliniske rammer. I tillegg kommer tvilen som aldri slipper: Våknet hun kortvarig opp igjen, da de sendte støt gjennom henne? Uten at vi var rundt henne, med ville smerter og ute av stand til å forstå eller si noe?

Jeg vet at det er mange som har lignende historier. Fortell om dem. Slike historier kan ikke unngå å gjøre inntrykk på dem som skal lage de nye reglene. Livsviktige regler. Så vi, som ønsker å dø, når vi dør, forblir døde. I armene på dem vi elsker. 

Bloggen ble først publisert hos Berlingske og er oversatt etter avtale med forfatteren. 

Innlegget handler om danske forhold og gjenspeiler ikke nødvendigvis norsk praksis. 

hits