hits

Jeg er lreren som har gitt opp


Av Per Kedland, tidligere lrer i videregende skole.

Innlegget er frst publisert hos Svenska Dagbladet og er oversatt av Nettavisen etter avtale med Kedland. 

I 30 r har jeg jobbet som lrer p videregende for yrkesfag, men i sommer ga jeg opp. N vil jeg forklare hvorfor. 

Jeg skulle som vanlig ta imot nye frsteklasselever i august. Nr elevene begynner p videregende er de fleste vant til  g inn og ut av klasserommet midt i timen uten sprre lreren, prate i telefon, forstyrre og krangle med lreren og andre, surfe p telefonen, ta pause etter 35 minutter med mer. gjre lekser er de ikke vant til. En annen historie er forkunnskapene. 

Nr jeg begynte for 30 r siden var det veldig uvanlig at elevene ikke kunne de fire regnemetodene addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon. Det samme med enkle ligninger og prosentregning. Ett par bukser koster 500, buksenes pris ker med ti prosent, hva blir den nye prisen?

Til og med leseforstelsen har blitt mye drligere, mange elever har problemer med lese en instruksjon. Hvordan er det tenkt at en tekniker kan g videre ut i arbeidslivet nr han eller hun har problemer med lese en manual? Hvordan er det overhodet mulig at majoriteten av elevene i en normal klasse p videregende ikke klarer den enkleste matematikken og har problemer med lese?

Om man leker bort halve timen, noe som er normalt i mange klasserom i Sverige, er det ikke rart at det pvirker innlringen. Ikke blir det bedre av at mange lrere, for orke, gir elevene eget arbeide eller pause i timen.

Les ogs: Fotballtrening viktigere enn lekser? Jeg er lrer og er enig!

N handler det ikke bare om grunnskolen - til og med videregende har store feil, hyskolene klager p samme mten, mange elever har ikke grunnkunnskapen for kunne fortsette. Til og med arbeidsgivere klager p drlig kunnskap og lav sosial kompetanse. gjre som sjefen sier er fremmed for mange nr de kommer ut i praksis eller jobb. Skal elevene til og med her ha pause etter en halv time?

Den sosiale kompetansen har ogs blitt drligere med rene. Jeg har alltid som lrer hatt god kontakt med foreldrene. Tidligere nr jeg ringte hjem ved disiplinproblemer fikk jeg sttte av foreldrene, i dag mtes jeg ofte med mangel p forstelse. Nr man irettesetter nye elever fr man et blikk som avslrer at de ikke er vant til bli tilsnakket. Det er et enormt slseri med tid i den svenske skolen p grunn av alle disiplinproblemene. 

En stor forklaring p problemet i skolen er den svenske modellen som gr ut p ikke stille krav, det skal ikke skje noe nr man gjr feil, pakk det inn i bomull. I den svenske modellen er ideologien viktigere enn resultatet og det er ikke bare politikerne som kan lastes for dette, men ogs foreldrene, lrerne og skoleledere driver den videre. Lrere som fortsatt tror p den svenske modellen forklarer drlige Pisa-resultat med at de vanskelige sprsmlene kommer frst. Spiller det noen rolle hvilken rekkeflge sprsmlene kommer i om man har kunnskap? Hva gr det ut p, hvorfor insistere p noe som er feil? Hvordan skal man kunne lse et problem som man ikke vil erkjenne? Hvorfor er ikke det viktigste elevenes fremtid?

Nytt karaktersystem har ikke hjulpet, den nye videregende har heller ikke hjulpet og eventuelle nye reformer fil heller ikke hjelpe, det sitter i veggene. Det eneste som kan hjelpe er begynne stille krav, droppe den svenske modellen og sette rettferdige karakterer. P videregende er det penbart at mange elever ikke har dekning for sine grunnskolekarakterer, da deres forkunnskap er p et alt for lavt niv.

Les ogs: Elevene m kopiere skolebker for hnd

Andelen som ikke er kompetent nok til videregende ker. At det i denne stillingen innfres rettferdige karakterer vil bety en drastisk kning i elever som ikke kvalifiserer til videregende. Det finnes skoler som bestemmer lrerlnningene etter hvilke karakterer lrerne har gitt elevene. Lrere som jobber profesjonelt og flger Skoleverkets karakterkriterier fr drligere lnn p visse skoler, det er til ulempe fpr lreren som setter rettferdige lave karakterer og enda verre strykkarakter. Kan det bli noe annet enn karakterinflasjon med et slikt system? sette godkjent karakter p en elev p strykniv fles bra der og da og er bra for skolens karakterstatistikk, men det er lure eleven.

Innlegget fortsetter under bldet. 

Solna Gymnasium hvor Kedland tidligere jobbet som lrer

Min grunninnstilling har alltid vrt at alle elever er like mye verdt, alle har rett til et stille klasserom for kunne lre seg s mye som mulig. Derfor brukte jeg alltid mye tid, spesielt i begynnelsen nr de kom fra grunnskolen, for f ro og orden i klasserommet. Noe som alle elevene i klassen og jeg hadde glede av de pflgende tre rene. Men det kostet ettersom elevene ikke var vant til ro og orden. Jeg brukte flgende: Vannlig men bestemt - stille krav, gi skryt, kombinert med god kunnskap i fagene, noe som alltid fungerte. Elevene fikk en fremtid og jobb ettersom de hadde kunnskap og sosial kompetanse, dette gjaldt ogs elever med ulike diagnoser. det beste for elever med diagnoser som for eksempel ADHD, er nemlig studiero. Noe som lrere og skoleledere som tviholder p den svenske modellen tydeligvis ikke vil innrmme - selv om de er gode til snakke om disse elevene.

Sk: Her er de beste barneskolene i landet

Men opdra nye elever orker jeg ikke, jeg gir opp. Jeg ble drapstruet av en elev forrige semester nr jeg brukte skolens ordensregler. Det gjorde at begeret flommet over og jeg sa opp. Noen kollegaer stttet meg, andre reagerte med oppgitthet. Rektor oppfrte seg profesjonelt i forhold til lover og regler som finnes, men elevene fortsatte herje og delegge for andre skolen. Lreren slutter - svenske modellen.

Vi skal ikke glemme alle de elevene som gr p skolen for lre og f en fremtid, foreldre som er engasjert, lrere som gjr en bra jobb, kompetent skoleledelse. Dessverre begynner det bli for f av dem, delagt av den svenske modellen. Hvordan ser fremtiden ut for svensk skole? Dessverre er jeg pessimist ettersom det handler om ideologi og det er behagelig for mange nr det ikke stilles krav. 

Innlegget er frst publisert hos Svenska Dagbladet og er oversatt av Nettavisen etter avtale med Kedland. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar