hits

Sannheten om de sutrete oljearbeiderne

Utsirahyden, Nordsjen 20160216.En offshore-arbeider p Edvard Grieg-plattformen. Edvard Grieg-feltet er et oljefelt som ligger p Utsirahyden i Nordsjen, 180 km vest for Stavanger. Det ble pvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
En offshore-arbeider p Edvard Grieg-plattformen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen

Streiken i oljeservice handler om kriseforstelse. Nrmere bestemt arbeidsgivernes forsk p bruke krisa til f gjennom krav de alltid har drmt om.

Norske oljearbeidere er nervse n. Har vrt det lenge. De ser selskapene kutte, og de sitter i forhandlingsmter. Lurer p hvem som er neste mann ut.  Diskuterer mulige alternativer med familien, snn hvis alt skulle g til helvete.

Innlegget ble frst publisert hos Sysla/Offshore

Mange har sttt p i revis. Vrt borte fra familien ukevis i strekk og vrt en snn mamma eller pappa som det fles som om aldri er hjemme. De har bygd plattformer, vedlikeholdt utstyr, reparert ting som gr i stykker og srget for at statsbudsjettet har en inntektsside.

Les ogs: Over 300 oljeserviceansatte tas ut i streik

Samtidig har de sett p at ledelsen i de store oljeselskapene har tatt ut stadig strre bonuser. I statens eget selskap, Statoil, har ledelsen tjent seg rike mens de har skuslet bort mye av det overskuddet som har blitt skapt av driftige arbeidsfolk i Nordsjen. Gjennom risikable og ulnnsomme investeringer i utlandet har ledelsen pleiet sitt eget ego samtidig som de har tapt penger i et rasende tempo. De enorme tapene har imidlertid ikke frt til noen som helst endring i bonusene til de p toppen. Det har blitt penbart for alle i bransjen at posisjon overskygger prestasjon i lnnspolitikken.

Innlegget fortsetter under bildet. 

OSLO 20160721Portrett vignett foto bylinebilde Andreas Christiansen Halse.FOTO: rn E. Borgen / AFTENPOSTEN
Andreas C. Halse Foto: Aftenposten

Sannheten om sutrete oljearbeidere
Overbetalte og privilegerte, Sutrete og kravstore. Karakteristikkene har haglet. Ikke mot ledelsen i selskapene, men mot de p plattformene. De som jobber om natten, mens sjefene sover. De som er ute og fikser ting som gr i stykker, selv om det er kaldt og altfor hye blger.

Selv om den sosiale dumpingen har tiltatt i styrke ogs i Nordsjen, har ikke lnningene vrt drlige for de fleste. Det har ogs vrt noe av det beste med den norske modellen. Det er strengt tatt ingen god grunn til at de som gjr jobben, skulle vre unntaket i en bransje som har kastet penger p de fleste problemer.

300 tatt ut i streik
Dessuten blir lnningene ofte overdrevet. I oljeservice som streiker n, er lnnen 630.000 i ret inkludert tillegg. Godt betalt? Ja. Uanstendig? P ingen mte. I 2014 var gjennomsnittlig industriarbeiderlnn p om lag 490.000. Alts har litt over 100.000 vrt kompensasjon for det mildt sagt spesielle livet det innebrer vre nordsjpendler.

Les ogs: Slik er det egentlig vre fattig

Jeg har aldri skjnt problemet med at folk i helt vanlige jobber kan ha ganske god rd i Norge. I en tid hvor lederlnningene skyter i vret, formuene samler seg p stadig frre hender enn fr og forskjellene ker, er det minste problemet i verden at vi har en middelklasse med grei kjpekraft. Snarere tvert imot. Det at vanlige folk i vanlige jobber har rd til dra til Syden og kanskje pusse opp litt p hytta er et tegn p et samfunn som fungerer godt.

Mer fleksibilitet fra de mest fleksible?
Det spesielle med streiken som er i gang i oljeservice, er at de som allerede er mest fleksible i Nordsjen, blir angrepet for bde lnnsniv og manglende fleksibilitet av et sjikt som har vrt fullstendig ute av stand til vise noen form for moderasjon de siste tirene.

S n sitter de der i Nordsjen eller venter p neste turnus og er nervse for fremtiden. De ser venner miste jobben og at landsdelen sliter.

- N er det krig
Alle skjnner at det ikke er manglende fleksibilitet i turnusordningen til ansatte i oljeservice som har skapt oljekrisa. Allikevel er det nettopp krisa Schjtt Pedersen og resten av arbeidsgiverne skyver foran seg i sine krav om reallnnsnedgang og mer fleksibilitet blant Nordsjens mest fleksible arbeidsfolk.

Arbeidsgiverne vil sette alt inn p f oss til tro at de streikende ikke har forsttt krisa i denne konflikten, men problemet er et helt annet. Nemlig at arbeidsgiverne forstr krisa utmerket og de vet godt hvordan den skal brukes.

Svenssonstiftelsen: Jobber for fremme verdien av fagorganisering, respekt for faglige rettigheter og at naturressurser utnyttes p en rettferdig, fornuftig og brekraftig mte.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar