Upresist om barnetrygd

Oslo 20160129.
SV-leder Audun Lysbakken under partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Av SVs leder Audun Lysbakken

Vi er glade for alle som ønsker å debattere SVs forslag om å styrke  barnetrygden, men da må debatten være basert på hva vi faktisk foreslår.

Den 20. september argumenterer Gunnar Stavrum mot SVs forslag om å øke barnetrygd, som han hevder vil koste 6,7 milliarder kroner. Det er feil. I SVs alternative statsbudsjett for 2016 foreslo vi tre ting: Lønnsjustering av barnetrygda. Innføre søskentillegg på 25 prosent av ordinær barnetrygd fra og med barn nummer tre, med et tak på tre tillegg. Samt utvide og øke tillegget for enslige forsørgere slik at også barn over 3 år får tillegget. Dette er en treffsikker storsatsning på barnetrygd med en samlet kostnad på 1,4 milliarder kroner. Likevel er det langt under de 6,7 milliardene som Gunnar Stavrum har regnet seg fram til.

I SVs forskjellsrapport, som Stavrum viser til, skriver vi at SV mener satsene i barnetrygden bør oppjusteres årlig. Enslige forsørgere og de med små barn bør få en særlig økning, siden dette er grupper som har høyere risiko for fattigdom.

Grunnen til at vi foreslår dette er at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere fattigdom blant barnefamilier. Dette er slått fast av både Fordelingsutvalget og Statistisk sentralbyrå (SSB). Selv om barnetrygden har stått stille de siste 20 årene, utgjør barnetrygden et viktig bidrag til de med lavest inntekt. Til tross for at verdien av barnetrygden har falt, utgjør denne inntekten 8 prosent av samlet inntekt for enslige forsørgere med 3 eller flere barn i 2014, i følge SSB. Det betyr ikke at barnetrygden er høy, men at inntekten til denne gruppen er lav.

Det vanligste argumentet mot barnetrygden er at også de med høy inntekt får barnetrygd. Men dette argumentet sier ingenting om treffsikkerheten til ordningen. Hvis man mener at de med høyest inntekt sitter igjen med for mye penger etter skatt og barnetrygd, er det langt mer effektivt å øke skatten på de høyeste inntektene. SV foreslår å øke inntektene til de med høy inntekt gjennom barnetrygden, men dette kompenseres med at vi også øker skatten på de øverste inntektene.

Behovsprøving innebærer at ytelsen faller bort når man kommer seg i jobb eller jobber mer. Det vil undergrave arbeidslinja og lage nye fattigdomsfeller. Barnetrygdens styrke er dermed nettopp at den er universell, på lik linje med blant annet skole og sykehus. Når man gjør velferdsordninger om til spesialordninger for fattige og lavtlønte, mister de raskt støtte i befolkningen. Vi synes Gunnar Stavrum skriver det godt i et blogginnlegg fra 2007: «[I] det øyeblikket man tvinger rike eller høytlønte til å være med å betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvfølgelige retten til å motta ytelser, så undergraver man hele skattesystemet.» Vi kunne ikke vært mer enige.

hits