hits

Upresist om barnetrygd

Oslo 20160129.
SV-leder Audun Lysbakken under partiets sentralstyremte p Tyen i Oslo fredag.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Av SVs leder Audun Lysbakken

Vi er glade for alle som nsker debattere SVs forslag om styrke  barnetrygden, men da m debatten vre basert p hva vi faktisk foreslr.

Den 20. september argumenterer Gunnar Stavrum mot SVs forslag om ke barnetrygd, som han hevder vil koste 6,7 milliarder kroner. Det er feil. I SVs alternative statsbudsjett for 2016 foreslo vi tre ting: Lnnsjustering av barnetrygda. Innfre sskentillegg p 25 prosent av ordinr barnetrygd fra og med barn nummer tre, med et tak p tre tillegg. Samt utvide og ke tillegget for enslige forsrgere slik at ogs barn over 3 r fr tillegget. Dette er en treffsikker storsatsning p barnetrygd med en samlet kostnad p 1,4 milliarder kroner. Likevel er det langt under de 6,7 milliardene som Gunnar Stavrum har regnet seg fram til.

I SVs forskjellsrapport, som Stavrum viser til, skriver vi at SV mener satsene i barnetrygden br oppjusteres rlig. Enslige forsrgere og de med sm barn br f en srlig kning, siden dette er grupper som har hyere risiko for fattigdom.

Grunnen til at vi foreslr dette er at barnetrygden er den enkeltstnaden som har strst betydning for redusere fattigdom blant barnefamilier. Dette er sltt fast av bde Fordelingsutvalget og Statistisk sentralbyr (SSB). Selv om barnetrygden har sttt stille de siste 20 rene, utgjr barnetrygden et viktig bidrag til de med lavest inntekt. Til tross for at verdien av barnetrygden har falt, utgjr denne inntekten 8 prosent av samlet inntekt for enslige forsrgere med 3 eller flere barn i 2014, i flge SSB. Det betyr ikke at barnetrygden er hy, men at inntekten til denne gruppen er lav.

Det vanligste argumentet mot barnetrygden er at ogs de med hy inntekt fr barnetrygd. Men dette argumentet sier ingenting om treffsikkerheten til ordningen. Hvis man mener at de med hyest inntekt sitter igjen med for mye penger etter skatt og barnetrygd, er det langt mer effektivt ke skatten p de hyeste inntektene. SV foreslr ke inntektene til de med hy inntekt gjennom barnetrygden, men dette kompenseres med at vi ogs ker skatten p de verste inntektene.

Behovsprving innebrer at ytelsen faller bort nr man kommer seg i jobb eller jobber mer. Det vil undergrave arbeidslinja og lage nye fattigdomsfeller. Barnetrygdens styrke er dermed nettopp at den er universell, p lik linje med blant annet skole og sykehus. Nr man gjr velferdsordninger om til spesialordninger for fattige og lavtlnte, mister de raskt sttte i befolkningen. Vi synes Gunnar Stavrum skriver det godt i et blogginnlegg fra 2007: [I] det yeblikket man tvinger rike eller hytlnte til vre med betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvflgelige retten til motta ytelser, s undergraver man hele skattesystemet. Vi kunne ikke vrt mer enige.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar