hits

Useris og uverdig behandling av Utne Pettersen

Politiinspektr Thomas Utne Pettersen

Av Morten Mitsem, psykologspesialist

Politimester Hans Vik i Sr-Vest politidistrikt ga nylig ut en rapport som omhandlet kriminalitetsutviklingen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i perioden 2005-2013. I flge journalist Terje Emil Johannesen i Hnytt er dette en punktering av politiinspektr Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer. I innlegget henviser og Johannesen til ordfrer Arne-Christian Mohn som sier at antall forbrytelser pr innbygger og pr utlending gr tydelig nedover. Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres.

Les ogs: Her er politimesterens rapport om utlendinger og kriminalitet

Imidlertid er det eneste innlegget til Johannesen og uttalelsen til ordfreren viser, at de er drlig til skjnne og tolke data som er presentert i underskelsen politimester Hans Vik legger frem. La meg forklare, men frst vil jeg minne om hva faktisk Utne Pettersen tar opp i kronikken sin. Kronikken var et tilsvar til en filosof som undret seg over norske borgeres fremmedfrykt og bakgrunnen for denne. Utne Pettersen bruker eksempler fra hans arbeidshverdag og ulike tall, for underbygge hva han mener er en legitim fremmedfrykt i befolkningen. Det er verdt merke seg at han trekker frem asylskere, andre utlendinger og norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse i sin kronikk. Han presenterer og landsomfattende statistikk han mener underbygger egne pstander.

Les Utne Pettersens innlegg: Uberettiget fremmedfrykt?

Innlegget fortsetter under bildet.

Politimester Hans Vik fra Sr-Vest politidistrikt Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

12 prosent utenlandske statsborgere

Hovedfunnene i Politimester Hans Viks rapport er at utenlandske statsborgere str for 12 prosent av den anmeldte voldskriminaliteten, 64 av 253 registrerte saker om vold i nre relasjoner samt 11 prosent av registrerte vinningsforhold 2005 - 2013. Ved frste yekast ser dette ut som en slam dunk, et totalt motsatt bilde av hva Utne Pettersen beskriver fra sin egen hverdag. Imidlertid er det i hvert fall to store svakheter som gjr det vanskelig tolke disse data og som medfrer at en ikke kan trekke konklusjoner slik Johannesen og ordfrer gjr.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Det ene har med utvalget av personer i de to gruppene. Av gruppen norske statsborgere innbefatter og alle utlendinger som har ftt godkjent sknad om norsk statsborgerskap, noe Hans Vik nevner og som og Johannesen trekker frem i sin artikkel. Imidlertid blir dette ikke problematisert nok, srlig ikke i forhold til hva dette innebrer nr en skal tolke resultatene. Det er konsensus om at utenlandske statsborgere (gruppe A) i sum begr mer kriminalitet enn norske statsborgere (gruppe B). Hvert r blir et visst antall personer flyttet fra gruppe A til gruppe B da de fr innvilget sknad om statsborgerskap. Fra SSB sine statistikker kan vi lese at i 2011 hadde 63 prosent av alle innvandrere norsk statsborgerskap, hvor det var klart signifikant flest fra land i Asia og Afrika som byttet, mens europeere og arbeidsinnvandrere i liten grad skte om norsk statsborgerskap. Med andre ord havner strsteparten av utvalget som Utne Pettersen refererer til i kategorien norske statsborgere i Hans Vik sin statistikk og det er stort sett asylskere som bytter fra gruppe A til B.

Innlegget fortsetter under bildet.

Morten Mitsem, psykologspesialist

Stor slagside

Det er en stor slagside at ikke en har korrigert for landsbakgrunn i utvalget i forhold til uttale seg om Utne Pettersen sin kronikk, men og nr en skal tolke data fremlagt uavhengig av dette. Nr ordfrer Arne-Christian Mohn sier at forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres (forskjell i kriminalitet), er dette en helt naturlig effekt av at personer hvert r flyttes fra den mer kriminelt belastende gruppe A til gruppe B. Hvorvidt god integrering eller andre forhold bidrar til ytterligere redusert forekomst av kriminalitet, er et helt pent sprsml.

Den andre svakheten er at vi ikke vet hvor mange personer som er i gruppe A kontra gruppe B. Hvis en skal si noe meningsfylt om forskjellen i krimrate mellom de to gruppene og hvordan dette forandrer seg fra r til r, ja da m vi vite hvor mange som faktisk er i de ulike gruppene p alle gitte tidspunkt. 12 prosent av kriminalitet begtt av utenlandske statsborgere, javel, men hvor mange prosent av den totale populasjonen representerer de?

I Utne Pettersen sin kronikk tar han for seg egen arbeidshverdag i 2015 og 2016. Data fra Hans Vik er fra perioden 2005-2013. Og hva skjedde i 2015? Jo det var en betydelig kning av asylskere til Norge. At hverken journalisten eller andre nevner dette momentet som en potensiell kilde til en annerledes politihverdag i 2016 kontra 2013, er srs svakt nr en skal belyse dagens situasjon og kommentere p Utne Pettersen sin kronikk.

Les ogs: Her er tallene p utlendinger og kriminalitet

Hvis en p metodeeksamen p universitetet hadde konkludert slik Johannesen og ordfreren gjr her, med bakgrunn i fremlagte data fra Hans Vik og hva vi vet om forandringer i asylantall etter 2013, hadde de begge strket med glans.

Vranglese med overlegg

Den som tar kaka i usakligheter rettet mot Utne Pettersen, er imidlertid selverklrte saksynte Gunnar Tjomlid. Her presenterer han et tilsvar til Utne Pettersen sin kronikk. Innledningsvis harselerer han over at Utne Pettersen er uklar i forhold til hvilke grupper av utlendinger han referer til i ulike deler av kronikken, noe som er berettiget, samtidig som det er lett skjnne hva Utne Pettersen mener og det er noe som heter at en ikke behver vranglese med overlegg. Tjomlid legger videre frem tall som viser en generell nedgang i kriminalitet i ulike distrikt og mener dette diskvalifiserer Utne Pettersen sine oppfatninger. Men Utne Pettersen sin agenda er ikke utviklingen av kriminalitet i strrelse men skjevheter i forekomst av kriminalitet mellom ulike befolkningsgrupper. Ikke ett sted i kronikken til Utne Pettersen er samlet kriminalitet fra r til r nevnt. Hans bekymring er at mennesker med utenlandsk opprinnelse begr en stor del av kriminaliteten sammenlignet med resten av befolkningen, at dette tar masse ressurser, og en bekymring rundt hvordan dette vil utvikle seg videre dersom det ikke taes grep. Tjomlid sin henvisning til statistikk som viser nedgang i kriminalitet per se adresserer med andre ord ikke Utne Pettersen sin agenda (men belyser andre forhold ved sprsml om kriminalitet).

Les ogs: Utenlandske navn i flertall: - Vi m ikke bortforklare slike tall

Presentert som fakta

Nr Tjomlid senere i kronikken diskuterer funn fra forskning, gjr han en klassisk men alvorlig feil. Han presenterer alle forhold som potensielt kan bidra til at tallene er misvisende i favr av en gruppe (innvandrere) mens han ser bort fra alle argumenter som kan tilsi mrketall for samme gruppe. Nr feks Tjomlid tar for seg vold i nre relasjoner hos innvandrerfamilier, tar han med stort og smtt som potensielt kan tilsi at vold i gruppen norske familier er underrepresentert, til og med hyst usikre data som feks Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter som sier at 

 P dagsenteret vrt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller sker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir ogs utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker

Vi kan forvrig legge merke til at mens Tjomlid harselerte rundt Utne Pettersen sine anekdoter og data fra egen arbeidshverdag, blir enhver uttalelse fra andre som sttter Tjomlid sitt syn lftet opp og presentert som fakta. Forhold som kan tilsi mrketall for vold i nre relasjoner blant innvandrere, feks kt terskel for ske hjelp i et fremmed system, kvinner som i strre grad er kuet mannen, mindre tillit til politi og rettsvesen, kt grad av sanksjoner innad i familien, kt grad av kultur for vold i familiene, religion - og sikkert flere - blir ikke nevnt i det hele tatt. Enkelt, misvisende men effektivt. I konklusjonen skriver Tjomlid ironisk nok at Debattinnlegget til Thomas Utne Pettersen er en oppvisning i selektiv databruk og anekdoter..

Forhold presentert tidligere rundt data fra Hans Vik og tolkningen av denne i lys av Utne Pettersen ble ikke nevnt av Tjomlid i det hele tatt.

Liten grad av forstelse

Dessverre levde denne gang Tjomlid sin strmann i etterkant av kronikken og inn i lokalene til Dagsnytt 18.

Tilnrmingen til Utne Pettersen sitt innlegg fra alle overnevnte indikerer liten grad av forstelse for samspillet mellom forskning/statistikk og hverdagen vi lever i. Hva er formlet med forskning? Og p hvilken mte interagerer forskningen med oss nr samfunnsforhold skal belyses? Formlet med forskning p ulike samfunnsforhold, er belyse samfunnet vi lever i: Vi har mulighet for korrigere vre oppfatninger og atferd og fra politisk hold kan en bruke forskning til sette inn ulike ndvendige tiltak og prioritere ressurser. Forskning kan bidra til tegne et kart over landskapet vi befinner oss i. Noe som er srs viktig er imidlertid at en har et fungerende negativt feedback system som kan gi tilbakemeldinger fra brukerne (oss alle) tilbake til forskningen og ikke minst politikere, de gangene vi synes kartet ikke stemmer med terrenget vi opplever i hverdagen. Utne Pettersen gir klar tilbakemelding p at kartet ikke stemmer med terrenget slik han ser det og sier bla:

Spriket mellom virkeligheten, slik den oppleves for oss som jobber med denne type kriminalitet hver dag og de som befinner seg lang borte fra denne kriminaliteten, er n blitt s stort at det m gjres oppmerksom p dette.

Bringe ny viten

Hva Utne Pettersen observerer stemmer alts ikke med det kartet han er presentert, slik han oppfatter det, fra de som sitter langt unna ved tegnebrettet. Her kunne en gtt inn og stilt en rekke sprsml og hypoteser som potensielt kunne bringe ny viten og vrt nyttig videre. En kunne feks spurt seg om Utne Pettersen sin opplevelse av hverdagen er representativ blant andre i politiet? Er det forandringer i kriminalitetsbildet siden 2013? Har asylstrmmen i 2015 forandret politiets hverdag betraktelig? Er det lokale forhold eller andre momenter ved hans arbeidshverdag som bidrar til Utne Pettersen sine opplevelser? Istedet for finne ut av dette blir alt fokus p hvorvidt Utne Pettersen er preget av fremmedfrykt eller ikke og en bruker og misbruker data for bekrefte/avkrefte eget syn. Konklusjonen blir alts at Utne Pettersen har fremmedfrykt og at Hans Vik sine data n klart tilbakeviser alt. Ingen nysgjerrighet, ingen lojalitet til Utne Pettersen fra ledelsen (lojalitet ikke ndvendigvis i betydningen at de er enige i hans beskrivelser og tolkninger, men i det minste en nysgjerrighet til underske nrmere) og ingen progresjon i noe som helst.

Tendensene beskrevet er dessverre s altfor typiske fra begge sider i innvandringsdebatten og bidrar til at drftelser ofte preges av skyttegravsretorikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar