Useriøs og uverdig behandling av Utne Pettersen

Politiinspektør Thomas Utne Pettersen

Av Morten Mitsem, psykologspesialist

Politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt ga nylig ut en rapport som omhandlet kriminalitetsutviklingen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i perioden 2005-2013. I følge journalist Terje Emil Johannesen i Hnytt er dette en «punktering av politiinspektør Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer». I innlegget henviser og Johannesen til ordfører Arne-Christian Mohn som sier at «antall forbrytelser pr innbygger og pr utlending går tydelig nedover. Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres».

Les også: Her er politimesterens rapport om utlendinger og kriminalitet

Imidlertid er det eneste innlegget til Johannesen og uttalelsen til ordføreren viser, at de er dårlig til å skjønne og tolke data som er presentert i undersøkelsen politimester Hans Vik legger frem. La meg forklare, men først vil jeg minne om hva faktisk Utne Pettersen tar opp i kronikken sin. Kronikken var et tilsvar til en filosof som undret seg over norske borgeres fremmedfrykt og bakgrunnen for denne. Utne Pettersen bruker eksempler fra hans arbeidshverdag og ulike tall, for å underbygge hva han mener er en legitim fremmedfrykt i befolkningen. Det er verdt å merke seg at han trekker frem asylsøkere, andre utlendinger og norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse i sin kronikk. Han presenterer og landsomfattende statistikk han mener underbygger egne påstander.

Les Utne Pettersens innlegg: Uberettiget fremmedfrykt?

Innlegget fortsetter under bildet.

Politimester Hans Vik fra Sør-Vest politidistrikt Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

12 prosent utenlandske statsborgere

Hovedfunnene i Politimester Hans Viks rapport er at utenlandske statsborgere står for 12 prosent av den anmeldte voldskriminaliteten, 64 av 253 registrerte saker om vold i nære relasjoner samt 11 prosent av registrerte vinningsforhold 2005 - 2013. Ved første øyekast ser dette ut som en «slam dunk», et totalt motsatt bilde av hva Utne Pettersen beskriver fra sin egen hverdag. Imidlertid er det i hvert fall to store svakheter som gjør det vanskelig å tolke disse data og som medfører at en ikke kan trekke konklusjoner slik Johannesen og ordfører gjør.

Les også: - Jeg bryr meg ikke om det er asylsøkere eller nordmenn som begår voldtekt, det er like galt uansett

Det ene har med utvalget av personer i de to gruppene. Av gruppen norske statsborgere innbefatter og alle utlendinger som har fått godkjent søknad om norsk statsborgerskap, noe Hans Vik nevner og som og Johannesen trekker frem i sin artikkel. Imidlertid blir dette ikke problematisert nok, særlig ikke i forhold til hva dette innebærer når en skal tolke resultatene. Det er konsensus om at utenlandske statsborgere (gruppe A) i sum begår mer kriminalitet enn norske statsborgere (gruppe B). Hvert år blir et visst antall personer flyttet fra gruppe A til gruppe B da de får innvilget søknad om statsborgerskap. Fra SSB sine statistikker kan vi lese at i 2011 hadde 63 prosent av alle innvandrere norsk statsborgerskap, hvor det var klart signifikant flest fra land i Asia og Afrika som byttet, mens europeere og arbeidsinnvandrere i liten grad søkte om norsk statsborgerskap. Med andre ord havner størsteparten av utvalget som Utne Pettersen refererer til i kategorien «norske statsborgere» i Hans Vik sin statistikk og det er stort sett asylsøkere som «bytter» fra gruppe A til B.

Innlegget fortsetter under bildet.

Morten Mitsem, psykologspesialist

Stor slagside

Det er en stor slagside at ikke en har korrigert for landsbakgrunn i utvalget i forhold til å uttale seg om Utne Pettersen sin kronikk, men og når en skal tolke data fremlagt uavhengig av dette. Når ordfører Arne-Christian Mohn sier at «forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres» (forskjell i kriminalitet), er dette en helt naturlig effekt av at personer hvert år flyttes fra den mer kriminelt belastende gruppe A til gruppe B. Hvorvidt god integrering eller andre forhold bidrar til ytterligere redusert forekomst av kriminalitet, er et helt åpent spørsmål.

Den andre svakheten er at vi ikke vet hvor mange personer som er i gruppe A kontra gruppe B. Hvis en skal si noe meningsfylt om forskjellen i krimrate mellom de to gruppene og hvordan dette forandrer seg fra år til år, ja da må vi vite hvor mange som faktisk er i de ulike gruppene på alle gitte tidspunkt. 12 prosent av kriminalitet begått av utenlandske statsborgere, javel, men hvor mange prosent av den totale populasjonen representerer de?

I Utne Pettersen sin kronikk tar han for seg egen arbeidshverdag i 2015 og 2016. Data fra Hans Vik er fra perioden 2005-2013. Og hva skjedde i 2015? Jo det var en betydelig økning av asylsøkere til Norge. At hverken journalisten eller andre nevner dette momentet som en potensiell kilde til en annerledes politihverdag i 2016 kontra 2013, er særs svakt når en skal belyse dagens situasjon og kommentere på Utne Pettersen sin kronikk.

Les også: Her er tallene på utlendinger og kriminalitet

Hvis en på metodeeksamen på universitetet hadde konkludert slik Johannesen og ordføreren gjør her, med bakgrunn i fremlagte data fra Hans Vik og hva vi vet om forandringer i asylantall etter 2013, hadde de begge strøket med glans.

Vranglese med overlegg

Den som tar kaka i usakligheter rettet mot Utne Pettersen, er imidlertid selverklærte saksynte Gunnar Tjomlid. Her presenterer han et tilsvar til Utne Pettersen sin kronikk. Innledningsvis harselerer han over at Utne Pettersen er uklar i forhold til hvilke grupper av utlendinger han referer til i ulike deler av kronikken, noe som er berettiget, samtidig som det er lett å skjønne hva Utne Pettersen mener og det er noe som heter at en ikke behøver å vranglese med overlegg. Tjomlid legger videre frem tall som viser en generell nedgang i kriminalitet i ulike distrikt og mener dette diskvalifiserer Utne Pettersen sine oppfatninger. Men Utne Pettersen sin agenda er ikke utviklingen av kriminalitet i størrelse men skjevheter i forekomst av kriminalitet mellom ulike befolkningsgrupper. Ikke ett sted i kronikken til Utne Pettersen er samlet kriminalitet fra år til år nevnt. Hans bekymring er at mennesker med utenlandsk opprinnelse begår en stor del av kriminaliteten sammenlignet med resten av befolkningen, at dette tar masse ressurser, og en bekymring rundt hvordan dette vil utvikle seg videre dersom det ikke taes grep. Tjomlid sin henvisning til statistikk som viser nedgang i kriminalitet per se adresserer med andre ord ikke Utne Pettersen sin agenda (men belyser andre forhold ved spørsmål om kriminalitet).

Les også: Utenlandske navn i flertall: - Vi må ikke bortforklare slike tall

Presentert som fakta

Når Tjomlid senere i kronikken diskuterer funn fra forskning, gjør han en klassisk men alvorlig feil. Han presenterer alle forhold som potensielt kan bidra til at tallene er misvisende i favør av en gruppe (innvandrere) mens han ser bort fra alle argumenter som kan tilsi mørketall for samme gruppe. Når feks Tjomlid tar for seg vold i nære relasjoner hos innvandrerfamilier, tar han med stort og smått som potensielt kan tilsi at vold i gruppen norske familier er underrepresentert, til og med høyst usikre data som feks Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter som sier at 

 «På dagsenteret vårt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller søker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir også utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker»

Vi kan forøvrig legge merke til at mens Tjomlid harselerte rundt Utne Pettersen sine anekdoter og data fra egen arbeidshverdag, blir enhver uttalelse fra andre som støtter Tjomlid sitt syn løftet opp og presentert som fakta. Forhold som kan tilsi mørketall for vold i nære relasjoner blant innvandrere, feks økt terskel for å søke hjelp i et «fremmed» system», kvinner som i større grad er kuet mannen, mindre tillit til politi og rettsvesen, økt grad av sanksjoner innad i familien, økt grad av kultur for vold i familiene, religion - og sikkert flere - blir ikke nevnt i det hele tatt. Enkelt, misvisende men effektivt. I konklusjonen skriver Tjomlid ironisk nok at «Debattinnlegget til Thomas Utne Pettersen er en oppvisning i selektiv databruk og anekdoter.».

Forhold presentert tidligere rundt data fra Hans Vik og tolkningen av denne i lys av Utne Pettersen ble ikke nevnt av Tjomlid i det hele tatt.

Liten grad av forståelse

Dessverre levde denne gang Tjomlid sin stråmann i etterkant av kronikken og inn i lokalene til Dagsnytt 18.

Tilnærmingen til Utne Pettersen sitt innlegg fra alle overnevnte indikerer liten grad av forståelse for samspillet mellom forskning/statistikk og hverdagen vi lever i. Hva er formålet med forskning? Og på hvilken måte interagerer forskningen med oss når samfunnsforhold skal belyses? Formålet med forskning på ulike samfunnsforhold, er å belyse samfunnet vi lever i: Vi har mulighet for å korrigere våre oppfatninger og atferd og fra politisk hold kan en bruke forskning til å sette inn ulike nødvendige tiltak og prioritere ressurser. Forskning kan bidra til å tegne et kart over landskapet vi befinner oss i. Noe som er særs viktig er imidlertid at en har et fungerende negativt feedback system som kan gi tilbakemeldinger fra brukerne (oss alle) tilbake til forskningen og ikke minst politikere, de gangene vi synes kartet ikke stemmer med terrenget vi opplever i hverdagen. Utne Pettersen gir klar tilbakemelding på at kartet ikke stemmer med terrenget slik han ser det og sier bla:

«Spriket mellom virkeligheten, slik den oppleves for oss som jobber med denne type kriminalitet hver dag og de som befinner seg lang borte fra denne kriminaliteten, er nå blitt så stort at det må gjøres oppmerksom på dette.»

Bringe ny viten

Hva Utne Pettersen observerer stemmer altså ikke med det kartet han er presentert, slik han oppfatter det, fra de som sitter langt unna ved tegnebrettet. Her kunne en gått inn og stilt en rekke spørsmål og hypoteser som potensielt kunne bringe ny viten og vært nyttig videre. En kunne feks spurt seg om Utne Pettersen sin opplevelse av hverdagen er representativ blant andre i politiet? Er det forandringer i kriminalitetsbildet siden 2013? Har asylstrømmen i 2015 forandret politiets hverdag betraktelig? Er det lokale forhold eller andre momenter ved hans arbeidshverdag som bidrar til Utne Pettersen sine opplevelser? Istedet for å finne ut av dette blir alt fokus på hvorvidt Utne Pettersen er preget av fremmedfrykt eller ikke og en bruker og misbruker data for å bekrefte/avkrefte eget syn. Konklusjonen blir altså at Utne Pettersen har fremmedfrykt og at Hans Vik sine data nå klart tilbakeviser alt. Ingen nysgjerrighet, ingen lojalitet til Utne Pettersen fra ledelsen (lojalitet ikke nødvendigvis i betydningen at de er enige i hans beskrivelser og tolkninger, men i det minste en nysgjerrighet til å undersøke nærmere) og ingen progresjon i noe som helst.

Tendensene beskrevet er dessverre så altfor typiske fra begge «sider» i innvandringsdebatten og bidrar til at drøftelser ofte preges av «skyttegravsretorikk».

hits