hits

Hva er det med kvinner og klær?

kommentarer

Av: Trine Skei Grande, leder i Venstre


Som sosialliberaler og feminist er jeg opptatt av at folk må få kle seg som de vil. Men som jeg skrev for noen år siden så hender imidlertid at også en liberaler som meg har vanskelig for å tolerere andres valg, også andres klesvalg.

"Slik kan man ikke kle seg", tenkte jeg sist 17. mai, da jeg gikk nedover Karl Johan og møtte unge jenter i skjørt som så vidt dekket trusa. Når jeg som beboer i Gamlebyen passerer kvinner på gata i heldekkende, teltlignende klær, tenker jeg at jeg nok har et dramatisk friere liv enn de kvinnene som dekker til hele kroppen.

Samfunn har siden tidenes morgen diskutert og hatt meninger om klær, spesielt kvinner og klær.

Hva som er anstendig og ikke, hva som viser deg som rettroende og ikke.

Jeg er ingen tilhenger av burka. Ikke synes jeg det er greit å sette hijab på småjenter heller. Det er en seksualisering av barn som jeg på det sterkeste tar avstand fra. På samme måte synes jeg det er motbydelig at klesbutikker selger barneklær for jenter som får de til å se ut som små luksusprostituerte.

Men i sommer kjente at jeg ble flau som europeer når fem voksne menn påla en kvinne å kle av seg på stranda i Nice. Var det disse europeiske verdiene om kvinners frihet jeg vil ofre meg for å kjempe for?

I dag parkerte heldigvis Sylvi Listhaug alle gamle FrP forslag om å lovregulere kvinners klær i det offentlige rom. Det er modig gjort av henne, sett i lys av mye av det FrP har sagt tidligere.

Jeg tror nok det har seget inn over FrP i regjering at slike lover ikke fungerer.

Men noe gjenstår. 

En lærer må kunne kreve å se ansiktet til den som undervises, i offentlige tjenester må en også kunne kreve å se ansiktet på de som utøver makt over oss. Jeg synes at foreldre som putter hijab på sine småjenter bør få en samtale som handler om jenters valg og seksualisering av barn. Men dette bør utøves nært de det gjelder, og folk må forklares hva som gjør at dette er viktig.

Det å endre holdninger og utvikle en felles kulturell base i et samfunn gjøres ikke med politi, men i dialog mellom mennesker som har tillit til hverandre. Det er slitsomt, men ingenting i livet som er viktig, er lett.