hits

Slik er det egentlig vre fattig

Svenske Mattias og kona har ikke n krone p kontoen.

Fattigdom er et mye debattert tema i Sverige om dagen. Mattias Annwall forteller om sine erfaringer som fattig. 

Av Mattias Annwall, lnagtidssykemeldt frskolelrer

Innlegget ble frst publisert hos Nyheter 24 og er oversatt av Nettavisen.

Det har ikke alltid vrt slik. Det finnes en begynnelse og en midte av min fattigdomsreise. Forhpentligvis finnes det ogs en slutt. Bare at den ikke er synlig enda. Bde jeg og kona har vrt sykemeldt i lang tid, noe som innebrer en risiko for havne mellom to stoler bde sosialt og konomisk. 

Min personlige reise mot fattigdom begynte hsten 2013 da jeg som frskolelrer gikk steinhardt inn i den bermte veggen og ble sykemeldt for utmattelsessyndrom. Til tross for hvile ble jeg ikke piggere eller mindre flsom for stress. 

Manglende ork

Siden min utbrenthet sakte men sikkert bygde seg opp i lpet av et halvt rs tid, hadde jeg valgt se bort ifra alle varslene som vitnet om for mye stress og press. Dette i et yrke som dessuten passet meg og min personlighet svrt drlig allerede fra starten. 

S etter et voksent liv i ren misforstelse, avbrutte studier og ansettelser p grunn av manglende ork fra min side, bestemte jeg meg til slutt for ske profesjonell psykiatrisk hjelp. Det resulterte i en neuropsykiatrisk utredning som igjen viste at jeg hadde de nevropsykiatriske lidelsene Aspergers syndrom, ADD (attention deficit disorder) og tilbakevennende depressive perioder. 

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Da jeg under min sykemelding p 100 prosent fikk utbetalt mye mindre en min tidligere heltidslnn som frskolelrer, hopet de konomiske bekymringene seg opp nesten umiddelbart. 

Klarte ikke betale 

Helt plutselig sto vi uten mulighet til betale alle regningene vre. Vi hadde heller ingen buffer eller sparekonto da vi helt enkelt savnet og savner muligheten til langsiktig planlegging. Noe som er vanlig blant personer med ADD/Aspbergers. 

Siden vre utgifter helt plutselig oversteg inntektene, frte en ting til en annen. Jeg tok opp store bankln for rett og slett kunne klare srge for vr hverdagslige utgifter. Noe som selvsagt ikke holdt oss flytende veldig lenge. Til slutt hadde vi ingen betalingsevne i det hele tatt.

Purringer ble til inkassokrav, som raskt og ubehagelig ble forandret til Kronofogderenden (Tilsvarende Statens innkrevingssentral, men gjelder ogs privat sektor, red. anm.). Min kredittverdighet var en saga blott og betalingsanmerkningene hopet seg opp.

Les ogs: Dette misforstr folk om sykmelding

Det kan skje alle

Det som er viktig tenke p er at det som skjedde med meg, kan skje med oss alle. Og det gr fort! Fr jeg ble syk var det registrere og betale alle regningene mine noe av det viktigste jeg gjorde fr jeg brukte lnna p noe som helst annet. 

N har jeg sunket s langt ned i den relative fattigdommen at min gjeld til Kronofogden (Statens innkrevingssentral) overskrider godt over en en halv million kroner. Penger jeg trolig aldri kommer til betale tilbake da min arbeidsevne aldri kommer til tillate meg jobbe 100 prosent igjen. 

Hver mned er fylt med angst. Hver eneste tanke ender med et konomisk sprsml som kan jeg virkelig kjpe dette? eller har vi rd til vintersko til alle fire barna i r? Og hvis ikke. Hvem skal ikke f det? Jeg ligger ofte svnls og tenker p konomien vr som ligger i ruiner. 

Null kroner p konto

Nr jeg skriver dette har jeg og min kone null kroner p vre respektive bankkontoer. Alts ingen penger i det hele tatt. N tenker sikkert mange av dere noe snt som hva klager han p? Det er vel bare g p sosialen s fr han penger samme dag?

De som har slike tanker har trolig aldri trengt ske hjelp selv. Eller ske hjelp forresten? Man slutter helt vre en medborger med fullstendige demokratiske rettigheter nr man velger registrere seg p sosialkontoret. Det er i alle fall min opplevelse. 

Ditt menneskeverd minskes betraktelig siden du heretter kommer til mistenkeliggjres og bedmmes utifra alle de privatkonmiske vurderingsverkty som finnes tilgjengelig. 

Det finnes helt rlig ingenting som redder deg nr du begynner falle gjennom det skalte sosiale sikkerhetsnettet. At dette skal tilby noen som helst trygghet, noe mange fortsatt tror, stemmer ikke med virkeligheten.

Systemet hjelper ingen

Systemet tilbyr ingen hjelp, hverken til deg eller meg. Det er der for kontrollere deg. S hvis du har en buffer som tilsvarer to til tre rslnner, en stttende og forstelsesfull familie eller venn lene deg p, eller helt enkelt aldri blir syk s har du flaks. Da er det ikke sikkert min tekst berrer deg i det hele tatt. 

Men til alle dere andre, det er alt for lett havne i en slik situasjon som jeg har havnet i. Vre politikere m lfte blikket og erkjenne den fattigdommen som tross alt eksisterer i Sverige. 

Selv om det virker vanskelig oppdage s m vre sosialforsikringer og sosialtjenester styrkes betraktelig for at denne opprrske og nedadgende spiralen skal kunne vendes oppover. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar