Facebook, I'm back!

Dette innlegget ble først publisert som en status på Tom Egelands Facebookside.

Facebook, I'm back!

Takk, folkens, for alle støtteerklæringer og kommentarer etter at jeg ble utestengt for brudd på reglene.

Først: Dette handler ikke om meg, og aldeles ikke om en 24 timers utestengelse som jeg (og Facebook) fint kan leve med. Men det handler om noen prinsipper som jeg synes er verd å reflektere over.
Bildet av ni år gamle Kim Phúc som flykter gråtende og naken fra napalmbombene, handler i mine øyne ikke om nakenhet. Sant å si var ikke «nakenhet» i mine tanker da jeg første gang delte bildet. Hun er naken fordi klærne og huden hennes hadde stått i brann. Motivet handler om krigens redsler, og er et eksempel på et ikonisk pressefotografi som definitivt endret den amerikanske opinionens holdning til Vietnamkrigen, og som kanskje bidro til at USA trakk seg ut året etter. Hvem vet?

Hele denne historien startet med at jeg publiserte åtte slike historiske pressefotografier sammen med en refleksjon om pressefotografiets påvirkningskraft. Facebook slettet bildet av Kim Phúc, og den ledsagende teksten, med henvisning til reglene om nakenhet.
Noen dager senere publiserte jeg så en lenke til Dagsavisens intervju med Kim Phúc (nå 53), som kritiserte Facebook for denne sensuren og helhjertet støttet opp under publiseringen av bildet. Når man lenker til et avisinnlegg, følger hovedbildet med som illustrasjon. Dermed ble også denne saken slettet fra profilen min. Ikke bare bildet, men hele artikkelen med kritikken av Facebook og det hele. Og selv fikk jeg dask på lanken og 24 timers husarrest.



Les også: Nettavisen mener: Facebook risikerer protester og boikott

Hvorfor er dette problematisk?

Stadig flere norske nyhetsmedier bruker nå Facebook som plattform for deling av nyheter og ikke minst kommentarer og debatt. Dermed blir Mark Zuckerberg en overredaktør som kan slette alle de nyhetene der teksten eller bildene bryter regelverket. Slik de har slettet Dagsavisens artikkel med kritikk av Facebook.

Sensur? Helt grei håndheving av eget regelverk? Denne gangen gjelder det et foto. Hva blir det neste? Hvor settes grensen for krenkende tekst? Kritikk av USA? Av USAs president? Av religion?
Skal vi overlate til mektige (og puritanske) amerikanske giganter som Facebook, Google, Apple, Microsoft og Amazon å definere og forvalte våre rammer for ytringsfrihet og samfunnsdebatt? Eller skal vi stille krav til dem, når de selv inviterer oss inn og ber oss bruke dem i våre dagligliv?

LES bakgrunn: Facebook har blokkert meg

De som støtter Facebook i denne saken, har stort sett argumentert etter følgende linjer:

1) Facebook har regler. Følg dem!
2) Facebook er et privat selskap og bestemmer selv hva de tillater.
3) Du aksepterte brukerbetingelsene da du lagde deg en Facebook-profil.
4) Facebook er et globalt forum og må ha like regler for alle brukere.
5) Facebook har så mange brukere at det er umulig for dem å vurdere ett og ett bilde. Det er algoritmer, ikke mennesker, som automatisk sletter alt som er i strid med reglene.
6) Bildet er så fælt og trist at det ikke hører hjemme på Facebook, finn deg heller et annet nettsted hvis du absolutt må publisere så grusomme bilder.
7) Det krenker jentas menneskeverd å gjengi bildet.
8) Det blir umulig og altfor dyrt for Facebook å overvåke 1,6 milliarder brukere.
9) Kan du ikke bare klage til Facebook?
10) Hvorfor sletter du ikke Facebook-profilen din hvis du er så misfornøyd?

Her er mine svar:

1) OM REGLER: Håndhevelsen av regler må kunne kritiseres og diskuteres. I motsetning til De ti bud, er ikke regler skrevet i stein for evigheten. Jeg er helt enig i at pornografi og spekulativ nakenhet ikke har noe på Facebook å gjøre. Reglene sier bl.a.: «Vi fjerner bilder av personer som viser kjønnsorganer eller som fokuserer på fullstendig blottede rumper. Vi begrenser også noen bilder av kvinnebryst hvis de viser brystvorten». Eh, og det kunne stått: «Vi fjerner også ikke-seksualiserte bilder av krigsofre hvis de er nakne». Det er ikke REGELEN jeg kritiserer, men Facebooks utøvelse av skjønn når de definerer dette konkrete bildet som «støtende nakenhet». Det er virkelig ikke Kim Phúcs nakenhet som er støtende!

2) PRIVATEID SELSKAP: Facebook har jussen på sin side. Ja, de bestemmer. Men det må da være lov å kritisere dem for det. Eller skal vi godta alt privateeide selskaper gjør, fordi de er privateide?

3) BRUKERBETINGELSER: De to foregående svarene mine gjelder fortsatt. Jeg er ikke uenig i regelen, jeg er uenig i håndhevingen og vurderingen. Dernest: Hvor nøye finleser du de tusen ord lange juridiske betenkningene som Apple, Facebook, Microsoft og andre tvinger deg til å godta for å laste ned en app eller et program? Vurderer du alle fremtidige eventualiteter ved enhver formulering?
4) GLOBALE REGLER: Facebook skriver i sitt regelverk: «Vi begrenser visningen av nakenhet fordi enkelte grupper i vårt globale samfunn er spesielt følsomme overfor denne typen innhold ? spesielt på grunn av deres kulturelle bakgrunn eller alder.» Ærlig talt! Dette betyr at «spesielt følsomme» mennesker i regimer som Saudi-Arabia, Jemen og Usbekistan skal sette standarden også for angloamerikansk og europeisk samfunnsdebatt. Er det greit? Hva skjer da hvis Nord-Korea slipper til på Facebook? Selvsagt kan Facebook, hvis de vil, lage regionale regler og praksiser. Facebook vil definere verden ? og den verdenen er lykkelig og harmonisk, og alle er hjertens enige om alt. Men finnes det virkelig et akseptabelt minste felles multiplum for kulturelle normer i Norge og Pakistan, definert av Facebook? Tror ikke det.

5) ALGORITMER VS REDAKTØRER: 99 av 100 bilder på Facebook er uproblematiske. Det er det aller siste bildet som faktisk må vurderes. Ikke av en algoritme og ikke av en underbetalt «overvåker» i et slags call-senter i Irland, men av en reflektert redaktør som kan avveie Facebooks regler mot helt andre hensyn. Slike redaktører finnes ikke i dag. Facebook sier selv at det er mennesker som vurderer og sletter, ikke automatiske algoritmer. Jeg vet nesten ikke hva jeg synes er verst.

6) SPAR OSS FOR FÆLE BILDER: Det er nok av pusekatter på Facebook. Som arena for samfunnsdebatt må vi også kunne løfte frem triste og kontroversielle temaer. Facebook har i stor grad overtatt som arena for samfunnsdebatt.

7) JENTAS MENNESKEVERD: Kim Phúc (53) har gjentatte ganger støttet bruken av bildet. Jeg skulle gjerne ha gjengitt intervjuet som sto i Dagsavisen, men kopierer jeg lenken, så kommer også bildet med, og da blir jeg trolig utestengt for godt. Men gå til Dagsavisen, søk på <Kim Phuc>, så finner du artikkelen litt ned på siden.

8) FOR DYRT FOR FACEBOOK: Hallo! Facebook omsatte for nesten 150 milliarder norske kroner i 2016. 150 milliarder! De har råd til å ansette regionale eller nasjonale redaktører, hvis de vil. Ja, de har råd til det aller meste. Hvis de vil. De overvåker oss jo allerede, og sletter det de kommer over som strider mot reglene.

9) KLAGE: Hvem skal jeg klage til? Facebook har ingen redaktørinstans, ikke noe «kundesenter». Både da det første bildet ble slettet, og den siste lenken ble slettet, sendte jeg en klage via det automatiske skjemaet som dukker opp. Har jeg fått svar? Nei. Har noen lest og vurdert klagen min? Aner ikke.

10) SLETT DEG: Jo. Det er veldig fristende å slette kontoen min. Samtidig har jeg et stort og for meg viktig nettverk her på Facebook. Kolleger, lesere, venner. Jeg liker å følge debattene og se hva folk er opptatt av. Jeg lærer mye, også av gode argumenter som ikke samsvarer med mine egne. Jeg mener jeg har lov til å kritisere Facebook selv om jeg er oppgitt over enkelte sider ved deres praksis og gir uttrykk for det. Men ja, jeg vurderer seriøst å forlate Facebook hvis de ikke viser tegn til å ta lærdom av denne debatten.

Del gjerne, enten du er enig eller uenig med meg.

hits