hits

Ytringsfrihetens usynlige grenser

kommentarer
man's portrait with bandage on his face which represents censorship of statements
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle bør kunne få si akkurat det de vil. Det mener de fleste av oss. Men hvilke stemmer ønsker vi ikke å høre? Hvor går de usynlige grensene? Er det grupper som ikke tør ytre seg?

Av Bård Amundsen, Forskningsdagene

Forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» forsøker å kartlegge nettopp dette. I 2013 og 2014 ble det gjort en omfattende undersøkelse av ytringsfrihetens vilkår i Norge. Den viste at vi i stor grad mener at ikke alle bør få si det de vil ? i alle fall ikke i alle situasjoner og på alle arenaer. Vi er særlig villig til å begrense ytringsfriheten for å unngå rasisme, at religioner blir hånet eller at noen blir mobbet og trakassert.

Den første studien dannet grunnlaget for videre forskning og flere studier, og prosjektet ble utvidet med tre år. Siste del heter «Offentlighetens grenser» og pågår ut 2017. Det er ledet av institusjonen Fritt Ord og forskere fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), Fafo, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen bidrar.

Innlegget ble først publisert hos Forskningsdagene. 

Nei til innvandringskritiske lærere


For å finne ut hvor grensene går brukte forskerne en undersøkelsesmetode hvor deltakerne skulle svare på hvordan de vurderer en rekke, konkrete, men hypotetiske, eksempler.

Bør en person som er kritisk til innvandrere få lov til å jobbe som samfunnsfaglærer? Hvilke grupper bør få lov til å holde møter, organisere seg eller starte politiske partier? Bør det for eksempel være lov til å starte et muslimsk parti for å stille til valg i Norge?

Forskerne fant at høyreekstreme ytringer er noe folk er lite villige til å akseptere. Når det gjelder innvandringskritiske personer, må de gjerne få arrangere møter eller danne politiske partier, men flere er kritiske til at de skal få jobbe som lærere. 

Les også: Max Hermansen fikk sparken som lærer - fikk sluttavtale på 1,2 mill.

For muslimer er det derimot helt omvendt: Mange er skeptiske til at et muslimsk parti får stille til Stortingsvalg, mens de fleste synes det er greit at muslimer er samfunnsfaglærere.

Innvandringskritikere er forsiktige


Kjersti Thorbjørnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun har som en del av prosjektet sett på hvordan debattkulturer i sosiale medier påvirker forskjellige gruppers vilje til å ytre seg der. Flere grupper har tendens til selvbegrensning.

-  Innvandring er et betent politisk tema som ganske mange kvier seg for å diskutere. Det gjelder spesielt dem som er kritiske til innvandring, sier medieforskeren.

Thorbjørnsrud understreker at hun ikke har studert personer med ekstreme eller voldelige holdninger til innvandring. Hun har snakket med folk som rett og slett mener at Norge bør begrense eller stanse innvandringen fordi de frykter en utbredelse av konservativ islam i Norge. Ganske mange har denne holdningen, finner hun, men de velger å ikke ytre seg offentlig om det.

Les også: Kjære norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Politisk venstreside er tause om innvandring

- Spesielt blant personer som plasserer seg selv på venstresiden politisk, ser jeg at mange ikke våger å komme med innvandringskritiske ytringer, forteller Thorbjørnsrud.

- De gjør det av frykt for å bli stemplet som et menneske med dårlig moral eller rett og slett få en merkelapp som «ond». Eller de gjør det av frykt for å bli latterliggjort og ekskludert fra det sosiale fellesskapet.

Kjersti Thorbjørnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Personer med innvandringskritiske holdninger som står til venstre i det politiske landskapet, forteller også om frykt for å bli plassert i samme bås som personer som har helt andre holdninger enn dem selv. Dette gjør at de setter grenser for sine egne ytringer i ulike sosiale sammenhenger.

Innvandrere tas på etnisitet, nordmenn på meninger


Forskerne var også nysgjerrige på om det finnes en tendens til selvbegrensning blant innvandrere. I spørreundersøkelser og dybdeintervjuer har de stilt ulike minoritetsgrupper disse spørsmålene:

Mener personer med minoritesbakgrunn at de har tilgang til offentligheten på linje med majoritetsbefolkningen, og i så fall - på hvilke premisser? Opplever de at de kan ytre seg som enkeltindivider om de saker som til enhver tid opptar dem, eller «tvinges» de inn i rollen som representanter for bestemte miljøer og synspunkter?

Les også: Ytringsfrihet under ansvar

Svarene viser at mange profilerte, aktive meningsytrere med etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn har negative erfaringer med å ytre seg offentlig.

- Når de gjør det, opplever de oftere enn majoritetsbefolkningen at negative tilbakemeldinger de får, handler om hudfarge og etnisitet. Når majoritets-nordmenn får negative tilbakemeldinger, går det mer på meningene deres og politisk uenighet, sier Arnfinn Midtbøen, som også er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Det er dessuten forskjeller mellom gruppene når det gjelder konsekvensene av slike opplevelser: Mens 19 prosent i majoritetsutvalget sier at negative erfaringer har gjort dem mer forsiktig med å ytre seg i fremtiden, sier hele 36 prosent i minoritetsutvalget det samme.

Les også: Vi kan ikke forby hat

Debatt om debattkultur 


Under Forskningsdagene inviterer Forskningsrådet til debatt om ytringsfrihetens grenser og debattkultur i digitale medier. Blant spørsmålene som vil bli tatt opp er: Hvordan påvirker de nye kanalene debattklimaet? Blir noen grupper ekskludert, og er kommentarfeltene en arena for avmakt? 
I panelet sitter Kari Steen-Johansen som også er forsker i prosjektet og kollega av Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning. I tillegg kommer kommentator i Aftenposten Frank Rossavik, lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen Jostein Gripsrud og professor i medievitenskap ved Københavns Universitet Stig Hjarvard. Møteleder er Aslak Bonde.

Forskningsdagene

  •          21. september - 2. oktober 2016
  •          Arrangeres i år for 22. gang
  •          Nasjonal festival, omtrent 1000 arrangementer på over 100 steder i Norge
  •          De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle
  •          Universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker står bak arrangementene
  •          Forskning knyttet til grenser er tema for årets festival
  •          Festivalen er under ledelse av Norges forskningsråd
  •          Søk opp ditt lokale program på forskningsdagene.no
  •          #tenklittpådet

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det oppgitt feil størrelse for andel som mener at innvandringskritikere ikke skal få ha en lærerjobb, selv om de lar være å ytre politiske meninger i klasserommet.