hits

Ytringsfrihetens usynlige grenser

man's portrait with bandage on his face which represents censorship of statements
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle br kunne f si akkurat det de vil. Det mener de fleste av oss. Men hvilke stemmer nsker vi ikke hre? Hvor gr de usynlige grensene? Er det grupper som ikke tr ytre seg?

Av Brd Amundsen, Forskningsdagene

Forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge forsker kartlegge nettopp dette. I 2013 og 2014 ble det gjort en omfattende underskelse av ytringsfrihetens vilkr i Norge. Den viste at vi i stor grad mener at ikke alle br f si det de vil ? i alle fall ikke i alle situasjoner og p alle arenaer. Vi er srlig villig til begrense ytringsfriheten for unng rasisme, at religioner blir hnet eller at noen blir mobbet og trakassert.

Den frste studien dannet grunnlaget for videre forskning og flere studier, og prosjektet ble utvidet med tre r. Siste del heter Offentlighetens grenser og pgr ut 2017. Det er ledet av institusjonen Fritt Ord og forskere fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), Fafo, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen bidrar.

Innlegget ble frst publisert hos Forskningsdagene. 

Nei til innvandringskritiske lrere


For finne ut hvor grensene gr brukte forskerne en underskelsesmetode hvor deltakerne skulle svare p hvordan de vurderer en rekke, konkrete, men hypotetiske, eksempler.

Br en person som er kritisk til innvandrere f lov til jobbe som samfunnsfaglrer? Hvilke grupper br f lov til holde mter, organisere seg eller starte politiske partier? Br det for eksempel vre lov til starte et muslimsk parti for stille til valg i Norge?

Forskerne fant at hyreekstreme ytringer er noe folk er lite villige til akseptere. Nr det gjelder innvandringskritiske personer, m de gjerne f arrangere mter eller danne politiske partier, men flere er kritiske til at de skal f jobbe som lrere. 

Les ogs: Max Hermansen fikk sparken som lrer - fikk sluttavtale p 1,2 mill.

For muslimer er det derimot helt omvendt: Mange er skeptiske til at et muslimsk parti fr stille til Stortingsvalg, mens de fleste synes det er greit at muslimer er samfunnsfaglrere.

Innvandringskritikere er forsiktige


Kjersti Thorbjrnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun har som en del av prosjektet sett p hvordan debattkulturer i sosiale medier pvirker forskjellige gruppers vilje til ytre seg der. Flere grupper har tendens til selvbegrensning.

-  Innvandring er et betent politisk tema som ganske mange kvier seg for diskutere. Det gjelder spesielt dem som er kritiske til innvandring, sier medieforskeren.

Thorbjrnsrud understreker at hun ikke har studert personer med ekstreme eller voldelige holdninger til innvandring. Hun har snakket med folk som rett og slett mener at Norge br begrense eller stanse innvandringen fordi de frykter en utbredelse av konservativ islam i Norge. Ganske mange har denne holdningen, finner hun, men de velger ikke ytre seg offentlig om det.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Politisk venstreside er tause om innvandring

- Spesielt blant personer som plasserer seg selv p venstresiden politisk, ser jeg at mange ikke vger komme med innvandringskritiske ytringer, forteller Thorbjrnsrud.

- De gjr det av frykt for bli stemplet som et menneske med drlig moral eller rett og slett f en merkelapp som ond. Eller de gjr det av frykt for bli latterliggjort og ekskludert fra det sosiale fellesskapet.

Kjersti Thorbjrnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Personer med innvandringskritiske holdninger som str til venstre i det politiske landskapet, forteller ogs om frykt for bli plassert i samme bs som personer som har helt andre holdninger enn dem selv. Dette gjr at de setter grenser for sine egne ytringer i ulike sosiale sammenhenger.

Innvandrere tas p etnisitet, nordmenn p meninger


Forskerne var ogs nysgjerrige p om det finnes en tendens til selvbegrensning blant innvandrere. I sprreunderskelser og dybdeintervjuer har de stilt ulike minoritetsgrupper disse sprsmlene:

Mener personer med minoritesbakgrunn at de har tilgang til offentligheten p linje med majoritetsbefolkningen, og i s fall - p hvilke premisser? Opplever de at de kan ytre seg som enkeltindivider om de saker som til enhver tid opptar dem, eller tvinges de inn i rollen som representanter for bestemte miljer og synspunkter?

Les ogs: Ytringsfrihet under ansvar

Svarene viser at mange profilerte, aktive meningsytrere med etnisk eller religis minoritetsbakgrunn har negative erfaringer med ytre seg offentlig.

- Nr de gjr det, opplever de oftere enn majoritetsbefolkningen at negative tilbakemeldinger de fr, handler om hudfarge og etnisitet. Nr majoritets-nordmenn fr negative tilbakemeldinger, gr det mer p meningene deres og politisk uenighet, sier Arnfinn Midtben, som ogs er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Det er dessuten forskjeller mellom gruppene nr det gjelder konsekvensene av slike opplevelser: Mens 19 prosent i majoritetsutvalget sier at negative erfaringer har gjort dem mer forsiktig med ytre seg i fremtiden, sier hele 36 prosent i minoritetsutvalget det samme.

Les ogs: Vi kan ikke forby hat

Debatt om debattkultur 


Under Forskningsdagene inviterer Forskningsrdet til debatt om ytringsfrihetens grenser og debattkultur i digitale medier. Blant sprsmlene som vil bli tatt opp er: Hvordan pvirker de nye kanalene debattklimaet? Blir noen grupper ekskludert, og er kommentarfeltene en arena for avmakt? 
I panelet sitter Kari Steen-Johansen som ogs er forsker i prosjektet og kollega av Midtben ved Institutt for samfunnsforskning. I tillegg kommer kommentator i Aftenposten Frank Rossavik, lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen Jostein Gripsrud og professor i medievitenskap ved Kbenhavns Universitet Stig Hjarvard. Mteleder er Aslak Bonde.

Forskningsdagene

  •          21. september - 2. oktober 2016
  •          Arrangeres i r for 22. gang
  •          Nasjonal festival, omtrent 1000 arrangementer p over 100 steder i Norge
  •          De aller fleste arrangementene er gratis og pne for alle
  •          Universiteter, hyskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker str bak arrangementene
  •          Forskning knyttet til grenser er tema for rets festival
  •          Festivalen er under ledelse av Norges forskningsrd
  •          Sk opp ditt lokale program p forskningsdagene.no
  •          #tenklittpdet

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det oppgitt feil strrelse for andel som mener at innvandringskritikere ikke skal f ha en lrerjobb, selv om de lar vre ytre politiske meninger i klasserommet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar