hits

Det er tankeløst å generalisere muslimer, med eller uten hijab

kommentarer


 

Av Shahram Shaygani, leder i Senter for Sekulær Integrering (SSI) og psykiater/psykoanalytiker

Frisøren Merete Hodne nektet Malika Bayan adgang til sin frisørsalong og må møte i retten fordi hun nå er tiltalt for diskriminering. Det får være opp til retten å avgjøre om Hodnes handling var diskriminerende eller ikke, men jeg mener at Hodne trådte uklokt ved å nekte Bayan adgang. Jeg er motstander av mentaliteten som ligger bak hijab, fordi den er blitt ladet med politisk islam og er direkte og indirekte tvunget på millioner av kvinner verden rundt. Det betyr likevel ikke at alle kvinner som har på seg hijab sympatiserer med islamismen og ønsker seg en islamsk stat.

Vi kan ikke vite hva slags verdier en kvinne har, kun basert på bruk av hijab

Vi kan ikke vite hva en kvinne som har på seg hijab tenker, føler, hva slags liv hun har hatt og hva slags menneskesyn hun har før vi har snakket med henne. Det eneste hijaben signaliserer utad er at denne kvinnen har en muslimsk tro. Det blir altfor enkelt å dømme denne kvinnen fordi hun er muslim med argumenter som: islam er en voldelig eller totalitær religion.

Les også: Må møte i retten etter å ha nektet kvinne med hijab adgang til frisørsalongen sin

Religion består av et sett med idéer, tanker og fantasier som blir internalisert i personen (psyken) og deretter aktualisert i den måten en tenker og tolker situasjoner på. Det vil si, i det en tror på en religion, får religionen alltid en personlig signatur med seg. Den religiøse troen kan selvsagt forandre personligheten, men det omvendte er mer gjeldende. Personligheten former og farger måten den religiøse troen blir uttrykt på. Derfor er de fleste muslimer verden over verken voldelige eller fundamentalister. Deres personlige forming av religionen islam blir rett og slett uforenlig med for eksempel å bruke vold, selv om at det finnes krigsvers i Koranen.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Skjermdump Nettavisen

 

Vi må snakke med hverandre

Den berømte psykiateren Carl Gustav Jung mente at når en person framprovoserer sterke følelser i deg, må du være ekstra oppmerksom på deg selv, fordi det du blir provosert av kan være din skyggeside i den andre personen. Vi projiserer uønskede fantasier og kvaliteter på en annen, fordi disse egenskapene er vanskelige å ha og må evakueres fra psyken. Hvis vi blir provosert og får sterke negative følelsesmessige reaksjoner av en kvinne som har hijab, uten å ha kjennskap til henne, er vi forpliktet til å granske våre følelser rasjonelt. Det er sikkert behagelig å evakuere de vanskelige følelsene våre med en atferd (for eksempel nekte henne adgang til frisørsalongen) der og da, men i det vi gjør dette, har vi blitt ofre for våre tankeløse projeksjoner.

Les også: Hårreisende holdninger

Utfordringen ligger i det å kjenne på disse negative følelsene, men istedenfor å agere på dem bør man reflektere og finne en alternativ måte å reagere på. Slik jeg ser det, ville dette være et mye bedre alternativ for Hodne. Til tross for alle sine negative affekter om islam og islamister, så kunne hun tatt imot denne muslimske kvinnen som kunde. Med nysgjerrighet og en høflig og empatisk form, kunne hun komme i en dialog med Bayan. I dialogen kunne hun kanskje til og med utfordre mentaliteten bak bruk av hijab. Hodne kunne da få mer innsyn i hvordan religionen islam er blitt internalisert i Bayan, og hva slags person Bayan er og hvilke holdninger hun har. Hvis Hodne hadde hatt 10 muslimske kvinner med hijab som kunder, ville hun fort oppdage at disse kvinnene har 10 forskjellige versjoner av islam og har 10 forskjellige personligheter, selv om at alle bærer hijab.