Hårreisende holdninger



 

Frisør Merete Hodne viser frem en problematisk og dehumaniserende tankegang når hun nekter kunder med hijab å komme inn i frisørsalongen.

Av: Shoaib Sultan, spesialrådgiver for Antirasistisk senter.

Holdningene som ligger bak at frisør Merete Hodne i Bryne nektet en muslimsk kunde, som brukte hijab, er problematiske, og de står ganske fast. Begrunnelsene hennes har variert fra det ene intervjuet til det neste. «Kvinner med hijab kan skjule våpen», «redsel for ideologien islam og egen sikkerhet», «Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben» og «Muslimske kvinner kan ikke vise frem håret sitt, så hun ville ha måttet kaste ut alle mannlige kunder for å farve håret til kunden.» Begrunnelsene varier fra de helt håpløse til ting som kunne virket fornuftige hvis hun bare ikke hadde tillagt andre mennesker en rekke egenskaper og meninger i tråd med egen tenkning, og dermed bommet på å behandle dem som enkeltindivider.

Les også: Må møte i retten etter å ha nektet kvinne med hijab adgang til frisørsalongen sin

Feiltolkning kan ikke legges til grunn
Dette er så vidt vi kan se en tydelig og klar diskrimineringssak, hvor en person nektes service utelukkende på grunn av sin religiøse bakgrunn. Altså at dette er et klart brudd på Diskrimineringsloven § 6, og for øvrig også straffelovens § 186. Advokaten til Hodne mener at for at dette skal være straffbart må diskrimineringen som er foretatt være knyttet opp til religion. Informasjonen hun har hentet inn viser at dette er en politisk bæring av hodeplagget. Det er en rekke problemer knyttet til dette. Det er ikke opp til advokaten, eller frisøren, å definere hvorvidt noen bærer et hodeplagg ut av en religiøs eller politisk begrunnelse. Det er for øvrig positivt at advokaten erkjenner at det i alle fall er diskriminering.

Les også: Forretninger kan ikke velger kunder basert på hudfarge eller religion

Innlegget fortsetter under bildet.

Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Videre fortsetter advokaten med en sammenligning med barnehijab, som jeg selv også er imot, men som her blir helt feil. Vi snakker her om en voksen kvinne som foretar sine egne valg. Om man velger å se på en hijabbruker som offer er det også merkelig å bøte på dette med å diskriminere vedkommende. Dette avslører hatet som ligger til grunn. Hun avslører også det tidligere nevnte menneskesynet sitt gjennom en kommenter hvor hun stempler hijabbrukere som plaggtroll. Hijabens opprinnelse ifra presteregimet i Iran, som er en av flere opprinnelseshistorier som verserer, er en påstand som advokaten legger frem også, og som ikke stemmer. Jeg har skrevet litt om bruk av hijab lenge før både den iranske revolusjonen og før organisasjonen muslimbrødrene var påtenkt (en annen opprinnelseshistorie) her. Det kan hende jeg skal prøve å skrive litt mer utførlig om dette senere en gang. Hodne skal ha sagt til kunden at hun ikke tok på «sånne som henne», noe som kanskje i større grad viser problemet og avslører menneskesynet som ligger bak på en best mulig måte. Dette kommer også frem i en facebookmelding, lagt ved under her, som Hodne skrev kort tid etter. Her skryter hun av å ha avvist denne kvinnen. Frykten for egen sikkerhet etc virker tydelig som argumenter som er produsert i ettertid. Hun viser interessant nok også en viss erkjennelse for at det hun gjør er ulovlig, men velger likevel å gjøre det.



 

Antatte følgekrav 
Hodne veksler sine forklaringer mellom at hun ikke ønsker religionen islam, eller ideologien muhammedanismen som hun sier, inn i sin salong på den ene siden; og at hun ikke kan gi god nok service på den andre, ved at hun kommer frem med en rekke antatte følgekrav som denne kvinnen ville måtte komme med. Senere har også redsel for trusselen med å ha en kvinne som kan ha skjult våpen i hijaben kommet til. Ved å anta at hun ville krevd at salongen ble stengt, mannlige kunder jaget ut, gardiner trukket for etc. skaper Hodne en forestilling som selvsagt blir helt absurd og feil. Hvis kunden, Malika Bayan, kom med slike krav, ville vi faktisk være tilbøyelig til å være enig i at 14192168_10153870607262671_9188101786282615611_nHodne kunne nektet service. Dette skjedde imidlertid altså kun i Hodnes hode, og det kan man ikke laste Bayan for, og det er feil grunnlag å nekte noen service på grunnlag av.

Les også: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som støtter bruk av hijab

Klar sak
Vi har hatt noen politiske utspill hvor blant annet Frp nestor Carl Ivar Hagen utrykker støtte til frisøren. Det er neppe overraskende for noen, men dypt problematisk at en politiker nærmest oppfordrer til forskjellsbehandling og diskriminering. LDO har jo allerede behandlet saken, og konklusjonen er klar, dette er diskriminerende praksis. Hagens utspill er problematisk, både hvis man legger jødetesten til grunn slik Minerva-redaktør Nils August Andresen gjør her, eller i det hele tatt åpner for hva vi skal godta av forskjellsbehandling i alle mulig andre tilfeller. For Hagen mener vel ikke at dette kun skal gjelde muslimer? Tanken går til rasedelte kafeer osv. i USAs sørstater, som er den realiteten man beveger seg mot om en tar Hagens tilnærming på alvor. Dette må ikke avfeies som uviktig, det er tvert om et klassisk eksempel på grov diskriminering som ikke noe samfunn kan godta. Denne saken  er viktig, og prinsipiell og vil ha stor betydning for diskrimineringsarbeid fremover. Så vidt meg bekjent er dette første gang man har en diskrimineringssak knyttet til at noen nekter service til en kunde med hijab. Men vi har noen saker som ligner, f.eks. muslimske taxi sjåfører som skal ha nektet å ta med blinde med førerhund, selv om de ikke kom så langt som tingretten. I den saken var det ikke spørsmål å godta slik diskriminering, hverken fra taxisentralene, eller Islamsk Råd Norge. Det burde ikke være i denne saken heller.

Gjeldende lovgivning:

Straffeloven:
§ 186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

Diskrimineringsloven
§ 6.Hovedregel om forbud mot diskriminering

Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 7 eller § 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Innlegget er også publisert i Sultans blogg

hits