hits

Hrreisende holdninger



 

Frisr Merete Hodne viser frem en problematisk og dehumaniserende tankegang nr hun nekter kunder med hijab komme inn i frisrsalongen.

Av: Shoaib Sultan, spesialrdgiver for Antirasistisk senter.

Holdningene som ligger bak at frisr Merete Hodne i Bryne nektet en muslimsk kunde, som brukte hijab, er problematiske, og de str ganske fast. Begrunnelsene hennes har variert fra det ene intervjuet til det neste. Kvinner med hijab kan skjule vpen, redsel for ideologien islam og egen sikkerhet, Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben og Muslimske kvinner kan ikke vise frem hret sitt, s hun ville ha mttet kaste ut alle mannlige kunder for farve hret til kunden. Begrunnelsene varier fra de helt hplse til ting som kunne virket fornuftige hvis hun bare ikke hadde tillagt andre mennesker en rekke egenskaper og meninger i trd med egen tenkning, og dermed bommet p behandle dem som enkeltindivider.

Les ogs: M mte i retten etter ha nektet kvinne med hijab adgang til frisrsalongen sin

Feiltolkning kan ikke legges til grunn
Dette er s vidt vi kan se en tydelig og klar diskrimineringssak, hvor en person nektes service utelukkende p grunn av sin religise bakgrunn. Alts at dette er et klart brudd p Diskrimineringsloven 6, og for vrig ogs straffelovens 186. Advokaten til Hodne mener at for at dette skal vre straffbart m diskrimineringen som er foretatt vre knyttet opp til religion. Informasjonen hun har hentet inn viser at dette er en politisk bring av hodeplagget. Det er en rekke problemer knyttet til dette. Det er ikke opp til advokaten, eller frisren, definere hvorvidt noen brer et hodeplagg ut av en religis eller politisk begrunnelse. Det er for vrig positivt at advokaten erkjenner at det i alle fall er diskriminering.

Les ogs: Forretninger kan ikke velger kunder basert p hudfarge eller religion

Innlegget fortsetter under bildet.

Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Videre fortsetter advokaten med en sammenligning med barnehijab, som jeg selv ogs er imot, men som her blir helt feil. Vi snakker her om en voksen kvinne som foretar sine egne valg. Om man velger se p en hijabbruker som offer er det ogs merkelig bte p dette med diskriminere vedkommende. Dette avslrer hatet som ligger til grunn. Hun avslrer ogs det tidligere nevnte menneskesynet sitt gjennom en kommenter hvor hun stempler hijabbrukere som plaggtroll. Hijabens opprinnelse ifra presteregimet i Iran, som er en av flere opprinnelseshistorier som verserer, er en pstand som advokaten legger frem ogs, og som ikke stemmer. Jeg har skrevet litt om bruk av hijab lenge fr bde den iranske revolusjonen og fr organisasjonen muslimbrdrene var ptenkt (en annen opprinnelseshistorie) her. Det kan hende jeg skal prve skrive litt mer utfrlig om dette senere en gang. Hodne skal ha sagt til kunden at hun ikke tok p snne som henne, noe som kanskje i strre grad viser problemet og avslrer menneskesynet som ligger bak p en best mulig mte. Dette kommer ogs frem i en facebookmelding, lagt ved under her, som Hodne skrev kort tid etter. Her skryter hun av ha avvist denne kvinnen. Frykten for egen sikkerhet etc virker tydelig som argumenter som er produsert i ettertid. Hun viser interessant nok ogs en viss erkjennelse for at det hun gjr er ulovlig, men velger likevel gjre det.



 

Antatte flgekrav 
Hodne veksler sine forklaringer mellom at hun ikke nsker religionen islam, eller ideologien muhammedanismen som hun sier, inn i sin salong p den ene siden; og at hun ikke kan gi god nok service p den andre, ved at hun kommer frem med en rekke antatte flgekrav som denne kvinnen ville mtte komme med. Senere har ogs redsel for trusselen med ha en kvinne som kan ha skjult vpen i hijaben kommet til. Ved anta at hun ville krevd at salongen ble stengt, mannlige kunder jaget ut, gardiner trukket for etc. skaper Hodne en forestilling som selvsagt blir helt absurd og feil. Hvis kunden, Malika Bayan, kom med slike krav, ville vi faktisk vre tilbyelig til vre enig i at 14192168_10153870607262671_9188101786282615611_nHodne kunne nektet service. Dette skjedde imidlertid alts kun i Hodnes hode, og det kan man ikke laste Bayan for, og det er feil grunnlag nekte noen service p grunnlag av.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Klar sak
Vi har hatt noen politiske utspill hvor blant annet Frp nestor Carl Ivar Hagen utrykker sttte til frisren. Det er neppe overraskende for noen, men dypt problematisk at en politiker nrmest oppfordrer til forskjellsbehandling og diskriminering. LDO har jo allerede behandlet saken, og konklusjonen er klar, dette er diskriminerende praksis. Hagens utspill er problematisk, bde hvis man legger jdetesten til grunn slik Minerva-redaktr Nils August Andresen gjr her, eller i det hele tatt pner for hva vi skal godta av forskjellsbehandling i alle mulig andre tilfeller. For Hagen mener vel ikke at dette kun skal gjelde muslimer? Tanken gr til rasedelte kafeer osv. i USAs srstater, som er den realiteten man beveger seg mot om en tar Hagens tilnrming p alvor. Dette m ikke avfeies som uviktig, det er tvert om et klassisk eksempel p grov diskriminering som ikke noe samfunn kan godta. Denne saken  er viktig, og prinsipiell og vil ha stor betydning for diskrimineringsarbeid fremover. S vidt meg bekjent er dette frste gang man har en diskrimineringssak knyttet til at noen nekter service til en kunde med hijab. Men vi har noen saker som ligner, f.eks. muslimske taxi sjfrer som skal ha nektet ta med blinde med frerhund, selv om de ikke kom s langt som tingretten. I den saken var det ikke sprsml godta slik diskriminering, hverken fra taxisentralene, eller Islamsk Rd Norge. Det burde ikke vre i denne saken heller.

Gjeldende lovgivning:

Straffeloven:
186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 mneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester p grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, sfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

P samme mte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst p de vilkr som gjelder for andre.

Diskrimineringsloven
6.Hovedregel om forbud mot diskriminering

Diskriminering p grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering p grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og sprk regnes ogs som diskriminering p grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering p grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder ogs diskriminering p grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 7 eller 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som forml eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet drligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som frer til at personer stilles drligere enn andre, og at dette skjer p grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Innlegget er ogs publisert i Sultans blogg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar