hits

Religionskritikk - et gode kun forbeholdt Vesten?

Av Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulr Integrering (SSI) og psykiater/psykoanalytiker


Opplysningsfilosofen Spinoza, skrev i Tractatus Theologico-Politicus (1670) dette:

De (referert til konservative religise) hevder at selv diskusjonen av religion er syndefull og med sine massive dogmer fr de et slik tak p den enkeltes dmmekraft at det blir ingen plass for sunn fornuft eller kapasitet til tvile i psyken.

Jonathan Israel, som er opplysningshistoriker, hevder at opplysningen i Europa skjedde ved hjelp av en rekke individer som klarte tenke radikalt annerledes enn det som var etablert og akseptert dogma for deres tid.
Ordet kritikk eller kritisk er ofte negativt ladet. Gr det an tenke at kritisk refleksjon over sin bakgrunn, sin religion og sin kultur er et gode, et tegn p modenhet og mot? Gr det an tenke at en slik kritisk refleksjon er en sunn kraft som motarbeider stagnasjon, i verste fall regresjon? Det var denne kritiske tenkningen som frte Vesten ut av sitt trange middelalderske rom. Hvorfor kan ikke vi, muslimer, ogs f benytte oss av et slikt redskap?

Les ogs: Burkini, det nye symbolet for islamismen

 
Er retten til vre kritisk til sin religion forbeholdt den vestlige borgeren?


For meg virker det slik at enkelte tror at retten til ytre seg kritisk til sin religion og kultur er forbeholdt den vestlige borgeren. Det virker slik at noen mener at vi muslimer ikke skal tenke kritisk over vr egen religion og bakgrunn. Er ikke dette en mte nedvurdere en gruppe mennesker p? Hindre dem i utvikle seg? 


I motsetning til Spinoza som ble forfulgt og plaget i hovedsak av konservative krefter innenfor sin egen kultur, fr de muslimske religionkritikere motstand fra 5 fronter:

1)    De voldelige og fundamentalistiske muslimer som truer islamkritikeren p livet.  

2)    De konservative muslimer som lett blander religionskritikken med et angrep p deres person, som et angrep p muslimer. De opplever et svik fra en likesinnet, fler seg krenket og bedratt.

3)    Sekulre muslimer, som i grunn er enig med religionkritikeren, men av frykt for hyrepopulismens fremvekst enten velger de vre stille eller kritisere religionkritikeren for vre hyrepopulistenes medlper.

4)    De vestlige borgerne som er s preget av frykt for rasisme eller islamofobi at de forsvarer alt som lukter orientalsk.

5)    Den hyreekstreme populisten, som har hverken noe til overs for konservative eller sekulre muslimer, heller ikke for religionkritikeren og generaliserer alle sammen i en gruppe som ikke er velkommen i Europa.

Les ogs:Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab



Den muslimske religionkritikerens vanskelige oppgave og ansvar


Vi er en hndfull innvandrere med muslimsk bakgrunn som har valgt ta bladet fra munnen og nsker en reformasjon i vr egen religion og kultur. Vi har en vanskelig oppgave foran oss. Vi m holde ut i en krevende posisjon, fortsette med vr kritiske tenkning og samtidig opprettholde et humanistisk og demokratisk klima i debatten. Vi trenger sttte fra alle som nsker seg en bedre fremtid, fordi vrt bidrag kan vre avgjrende for utviklingen av en muslimsk opplysningstid.  

Les ogs: Homofili er ikke en synd

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar