hits

Hijab og Smiths venners lange skjrt


 

Av Alf Gjsund, kommentator

I stedet for kritisere, terpet lreren min p retten til vre annerledes. Igjen og igjen.

Hvorfor m jentene i din familie alltid g med skjrt?

Jeg husker ikke ansiktet til fyren som presset meg opp mot veggen, bare latteren til dem som sto rundt. Og slagene mot ansiktet fordi jeg ikke svarte.

Innlegget ble frst publisert i Vrt Land. 

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Frst senere forsto jeg at rsaken var at skjrt var tekkelig for kvinner. Ikke korte skjrt, selvsagt, lengden mtte godt ned p leggen. Regelen gjaldt i prinsippet ikke sm jenter. Men alle brukte det fra skolealder, hvis ikke kunne det bli vanskeligere innfre senere.

P min side

Dette var en av mange regler som fikk ssknene mine og meg til skille oss kraftig ut p Lyshovden skole i Bergen. Jeg tror lreren min s at det var vondt for oss, men han kritiserte det aldri. I stedet terpet han igjen og igjen p retten til vre annerledes. At alle mennesker hadde krav p respekt, uansett livssyn.

Les ogs: Derfor m vi si nei til burkini-forbud

Denne lreren var p min side, mot mobberne. Han viste meg at samfunnet utenfor Smiths venner ikke bare var fiendtlig.

Jeg tror det finnes mange som ham. Unni Helland, for eksempel, humanetikeren som akkurat har avsluttet et langt yrkesliv ved Fjell skole i Drammen. I juni ble hun hyllet p NRK og i Drammens Tidende. Og p Facebook, av jenter med fornavn som Sahar, Fatma og Naila.

Mange av Hellands elever er vr tids Smiths venner. De m bre konsekvensene av familiens livssyn, inkludert regelen om kle seg tekkelig. P Fjell skole har hijab vrt plagget som markerer dette framfor noe.

Selv om Helland aldri ville brukt hijab, og dessuten er en av byens tydeligste stemmer for likestilling, sttter hun barna. Jeg synes det er viktig at forskjellighet vises frem, for da blir den ikke farlig. Det er mye viktigere hva du har inni hodet enn hva du har utenp hodet, sa hun da hun ble intervjuet av NRK Super.

Les ogs: Feministene vet ikke hvor ubehagelig dette er

Ny tone

Da jeg vokste opp, protesterte s godt som ingen mot foreldres rett til ta slike valg for barna sine. Kanskje fordi konservative kristne tross alt viderefrte tradisjoner som hrte til i Norge. Da plagget, religionen og kulturen ble annerledes, ble tonen en annen, selv om ideen bak er den samme.

Jeg synes det er viktig ta debatten om kvinners likeverd i religise miljer. Og om barns mulighet og rett til bli en del av det store, norske fellesskapet, ikke bare det lille religise.

Men det er kommet inn en ny tone, p tvers i politikken. I stedet for vre opptatt av inkludere, snakker vi stadig oftere om hva som er unsket.

Utvalget som i regi av Tankesmien Agenda har kommet med Ti bud for bedre integrering nsker nasjonale retningslinjer for hindre bruk av hijab i grunnskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk mot dette, og formidle at dette ikke er nskelig til bde foreldre og barn. Barnevernet skal kobles inn ved indikasjoner p tvang.

Vr plikt

Mandag skrev Kaia Storvik i Vrt Land: Hvis det ikke er bra nok for mine barn, s er det ikke bra nok for naboens barn heller.

Det er en god holdning nr det gjelder vold og omsorgssvikt - ogs i vid forstand. Men det finnes grenser for et land som ikke vil bryte med religionsfriheten. En av dem gr ved foreldres rett og plikt til gi veiledning til barnet om livssyn.

Alle jeg kjenner bruker denne retten. Jeg har brukt den til be aftenbnn med ungene mine, komikeren Zahid Ali bruker den til fortelle sin snn at det er ett fett om han blir religis eller ikke, andre bruker den til fortelle ungene at gutter og jenter skal kle seg forskjellig.

Vi kan vre rykende uenig. Men det er vr plikt til inkludere disse barna og foreldrene i samfunnet, ikke fortelle dem at deres tro ikke hrer hjemme her.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Helt p egenhnd

Hva med Smiths venner? Muslimen Mohammad Osman Rana stilte sprsmlet da han diskuterte saken i Dagsnytt atten med utvalgsleder Brd Vegard Solhjell. Han fikk ikke svar, men kan f det av meg:

Neste generasjon foreldre og ledere i Smiths venner tok tak i saken, helt p egenhnd. De var kloke nok til fase ut de gamle identitetsmarkrene som gjorde livet vanskelig for barna deres. De gjorde det ikke ved hylydt ta avstand fra tidligere ledere, slik jeg nok hadde foretrukket den gangen. Det ville aldri fungert. I stedet stttet de retten til velge selv og oppmuntret dem som brukte den.

Noen ganger ser jeg ungene deres p de lokale fotballturneringene. Jeg kjenner dem ikke lenger igjen p klrne, men p foreldrene deres.

Da har jeg lyst til fortelle dem hvor heldige de er som fr lov til vre en del av det store vi.

Det ville aldri skjedd dersom det offentlige forskte tvinge dem. Garantert.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar