hits

Innvandring og kriminalstatistikk


 

Av Sigmund Hov Moen, hyskolelektor og frilansjournalist med fast spalte i Klassekampen. 


Den store forskjellen p Aslak B og de fleste andre nr det gjelder saken om hvem som er over-representert i norske rettssaler, er at nr Aslak B kanskje har har tatt munnen litt vel full og mter motbr i media s har han prompte hele Dagsavisredaksjonen i ryggen. Han blir sgar midtsidepike, og fr tildelt nr ubegrenset plass i avisa dagen etter.

Les ogs: Aslak Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

En plass han stort sett fyller med fortelle hvilket flott og inkluderende menneske han er. Og toleranse kan bde han og jeg vise. Vi sitter begge noenlunde trygt p vre tuer. Herfra ser vi fra vr sareptakrukke - eiegode og vel gjennomtenkte tanker ut over den ofte villfarne allmuen. Ingen ordfattige og krigsskadde jobber i Dagsavisen, meg bekjent. Og den uvanlig ressurssterke Borgersrud trenger ikke bekymre seg over bli utkonkurrert av vre nye landsmenn, slik f.eks. en taxisjfr her i byen m.


Jeg tipper tvert imot at hans omgangskrets teller likesinnede, rimelig velutdannede folk, muligens spektakulrt krydret med passende multinasjonale innslag. Og du verden s enkelt det hadde vrt om hele verden hadde vrt slik. 
Men som Aslak sjl muligens husker, eller har hrt om; store og sm mindretall er ofte regelen og ikke unntaket. I den saken vi her snakker om er mindretallet kanskje 10 ganger strre enn de mindretall han sjl engang muligens tilhrte og krevde respekt for.

Les ogs: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er.


For her til lands fins det gud skje lov fortsatt et meningsmangfold. Var det ikke et av Vestens store idealer som en gang sa at der alle tenker likt tenker ingen srlig mye? Litt paradoksalt i et land som  betrakter seg sjl som et mnsterdemokrati, er det kanskje at s mange som 99% aldri har skrevet en linje i en avis eller har tilkjennegitt meninger i en offentlig debatt.  Mediebildet beherskes av forbausende f, men tilsvarende meningssterke aktrer. Men det betraktes som uinteressant fordi demokratiets kvalitet mles blindt ut fra valgdeltagelsen.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Aslak Borgersrud

Vi har akkurat i disse dager muligheten til studere hvor presist dette mlet er, under valgkampen hos en stor alliert. Men det er ikke alltid media fr det slik de vil. Jeg husker enn godt EU-avstemningen i 1994. Den gangen var bde pressen og et stort flertall av landets frende politikere av den oppfatning at medlemskap i EU var et must. De fikk nesten rett, men bare nesten. Ogs den gang ble det i rene som fulgte, viktig for flertallet ta hensyn til de 47% som nsket medlemskap. Og du skal se at det var noe lignende som skjedde i Storbritannia ogs og som frte til det mye omtalte Brexit.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?


Om en ser deg rundt i Europa s kan en ikke unng legge merke til at skepsisen mot masseinnvandring slik vi har sett de siste ra er stor. I de fleste land vi vanligvis sammenligner oss med har denne skepsisen frt til partidannelser. Det er muligens ikke overraskende at denne skepsisen, ofte kalt fremmedfrykt, er strst i verdensdelens nordlige utkanter?


Det er kanskje ogs betimelig minne om at Norge liker vise seg frem som et land med sm forskjeller p fattig og rik. Jeg husker fortsatt AP-hvdingen Hkon Lie som i en 1.mai-tale, med sedvanlig malmrst, minnet forsamlingen om at den tid var forbi da husmannen sto med byd hode og hatten i handa nr storbonden red framom! Men er det s sikkert at den tida er forbi?

Dersom vi ikke lykkes bedre med den skalte integreringspolitikken enn vi har gjort s langt, er det mange som mener at vi om 20-30-40 r vil ha en ny underklasse. Husmenn fra den 3. verden som pleier oss, vasker husa vre, feier gatene, gr med avisene vr?. Det er ingen tjent med. Og det er ikke sikkert at den raljering som Aslak Borgersrud demonstrerer i denne minidebatten gagner saken, hverken hans, eller hans meningsmotstanderes.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar