hits

Voldtekt: Uheldig fyllerr eller grov kriminalitet?

Lisa Arntzen (til venstre) er pressekontakt i Dixi, som jobber mot voldtekt. Hanne Kristin Rohde har jobbet i politiet i 25 r og jobber n som forfatter. Foto: Privat

Av Lisa Arntzen og Hanne Kristin Rohde

Elin rjaster har rett til definere sine egne opplevelser slik hun gjr i Morgenbladet, men det m ikke generaliseres til gjelde alle voldtektsutsatte. Det stemmer at ikke alle utsatte blir traumatisert, men det motsatte er dessverre veldig utbredt og alvorlig.

Les ogs: Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt

En av ti kvinner har blitt utsatt for voldtekt i Norge. Bare 11% oppsker medisinsk underskelse eller behandling den frste tiden etterp. Nesten en tredjedel har aldri fortalt noen om voldtekten og bare ti prosent velger anmelde. P toppen av det hele rapporterer utsatte selv om drligere psykisk helse og kt niv av angst, depresjon og posttraumatiske reaksjoner. Dette viser den nasjonale forekomststudien fra NKVTS.

Problemet er alts ikke at unge jenter lper rundt og roper voldtekt s snart de har mistet jomfrudommen. Voldtektsoffer er ingen attraktiv merkelapp. Det store folkehelseproblemet er at seksuelle overgrep rammer s mange, bde kvinner og menn, uten at samfunnet evner beskytte dem.

Hvert r mter DIXI Ressurssenter flere hundre voldtektsutsatte. For disse menneskene var ikke dette en erfaring p veien fra barn til voksen, slik rjaster skriver. Noen utsatte forteller at de har forskt glemme hendelsen, men at flashbacks og mareritt trenger seg p. De tar kontakt fordi de har det vondt og trenger hjelp. Da er det vr plikt, som hjelpeapparat og som samfunn for vrig, ta dem imot. Mange klarer seg bra med tiden, mens andre sliter mye og lenge.

Les ogs: Korte skjrt og ulste drer

I revis har debatten om voldtekt blitt avsporet av synsing om hva som egentlig er voldtekt og hvem som er et verdig offer. Slike diskusjoner holder kvinnens rettigheter nede. Voldtekt er et utbredt folkehelseproblem, og n m ogs den offentlige debatten handle om hvordan vi skal endre holdninger.

Det finnes ingen grsoner mellom frivillig sex og voldtekt. Det er faktisk slik at dersom kvinnen ikke uttrykkelig samtykker eller hun ikke er i stand til avgi et troverdig eller frivillig samtykke, da m mannen holde seg unna. Det er underlig at s mange mener at samtykke er s vanskelig, nr det ikke er n eneste person som har sttt fram og sagt at de selv har problemer med forst forskjellen. Ja er ja. Nei er nei.

Fyllerr, rjaster?

Skal dette bli det nye rbarhetsargumentet som teller i formildende retning? Hun var jo s full. De var jo fulle begge to.

Voldtekt er en kriminell handling, den kan aldri unnskyldes som fyllerr.

La oss eksemplifisere fordommen som ligger innbakt i vold mot kvinnen med et ran mot en mann:

En pen ung mann gr en smule usttt ned Karl Johans gate en sommerkveld etter en runde p byen. Plutselig dukker det opp en person bak ham.
-Hei du! Du lovte gi meg Rolex-klokka di. Ikke stikk fr jeg har ftt den!
-Det var en fleip. N vil jeg hjem.
-Sagt er sagt.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

I neste yeblikk er mannen trengt opp mot en vegg med en kniv mot halsen og blir fraranet klokka. Han har alts tidligere p kvelden lovet bort klokka. Men n vil han ikke gi den bort lenger. Skal dette vre formildende omstendighet? Er en handling eller en uttalelse i fylla en formildende omstendighet?
Ingen spr heller: Hvorfor hadde han egentlig klokke p seg?
Gjerningsmannen tar med seg lommeboka hans ogs.
Hvorfor hadde han lommebok med seg?
Og hvorfor gikk han der alene p Karl Johan?
Sprsmlene i eksemplet taler for seg: Vi kan ikke la fordervede holdninger definere hvor mye en kvinne skal tle. Det er en menneskerett ikke bli utsatt for kriminalitet. Enten du er kvinne eller mann.

Les ogs: Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen

S kjre Elin rjaseter, hvis du leser dette:

Du skal selv f definere og forvalte dine egne opplevelser slik du mener er rett, men ikke definer andres uten ha snakket med dem frst. Vi vet om en forsker som har snakket med mange utsatte, og hun disputerer om dette 1. september. Hper vi ses her!

Innlegget ble frst publisert p Hanne Kristin Rohdes nettside.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar