hits

Farlig fremmedfrykt

kommentarer
Foto: Gunvor Saltvik

Av

Thomas Utne Pettersen skriver på kronikkplass i Haugesunds Avis (HA 11.08) at det norske folks fremmedfrykt overfor flyktninger og asylanter er rasjonell og berettiget. Dette som en kommentar til ytringer fra filosof Hein Berdinesen (HA 22.07), som hevder at solidariteten og de humanistiske verdiene etter 22. juli 2011 er erstattet av frykt og kynisme.

Innlegget ble først publisert i Haugesunds Avis.

Intervjuet av Berdinesen sto på trykk på dagen fem år etter den grufulle terroren på Utøya og i regjeringskvartalet; da en etnisk norsk mann utførte massedrap på uskyldige i et omfang som savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Gjerningspersonens uttalte motiv var å ramme det multikulturelle Norge. 22. juli 2011 var dagen det norske folk fikk oppleve fremmedfryktens ytterste konsekvens.

Les også: Uberettiget fremmedfrykt?

Å påstå at fremmedfrykt overfor asylsøkere og flyktninger generelt er rasjonelt og berettiget, basert på at enkeltindivider, løselig omtalt som «utlendinger», begår kriminelle handlinger, framstår kunnskapsløst og skremmende.

Ifølge FN er over 60 millioner mennesker på flukt i 2016, flere enn noen gang siden andre verdenskrig, og det meldes om at tallet på båtflyktninger som dør under reisen over Middelhavet har økt kraftig. Når kronikkforfatteren i et påfølgende intervju bombastisk slår fast at asylbegrepet misbrukes og at det er økonomiske migranter som kommer til landet, står dette i klar kontrast til virkeligheten.

Norge har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Med dette har nasjonen påtatt seg et ansvar for å ta imot og hjelpe mennesker i nød. Alle mennesker har rett til å bli behandlet som enkeltindivider, og hvert individ som mener å ha rett til vern som flyktning har rett til å søke om asyl. Asylsøkere er således bærere av grunnleggende rettigheter.

Les også: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Begrepet flyktning, slik det defineres i Flyktningkonvensjonen, er en som «med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning». En flyktning er altså en som av norske forvaltningsmyndigheter vurderes til å ha behov for beskyttelse og som med rette oppholder seg i landet.

Jeg er enig med kronikkforfatteren i at publikum har krav på å få vite om de utfordringene politiet står overfor. Å belyse dette med statistikk kan også være nyttig. Å antyde at det skulle være hemmelighold rundt dette, setter jeg imidlertid spørsmålstegn ved. Statistisk sentralbyrå (SSB) uttaler på sin nettside at innvandring og innvandrere er det enkeltområdet de leverer mest materiale til. Slike tall og resultater skal imidlertid brukes med omhu. De kan lett mistolkes - og i verste fall manipuleres.

Les også: - Jeg bryr meg ikke om det er asylsøkere eller nordmenn som begår voldtekt, det er like galt uansett

Innlegget fortsetter under bildet.

Politiinnspektør Thomas Utne Pettersen

Utne Pettersens henvisning til statistikk og historier fra egen hverdag, hvor det verken tas høyde for nyanser eller forklaringsmodeller, framstår tendensiøst og lite etterprøvbart for leseren. Når han videre blander begrepene asylanter og flyktninger sammen med sekkeposten «utlendinger», er dette svært problematisk, og bidrar definitivt ikke til å skape den opplyste asyldebatten kronikkforfatteren savner.

Statistikken danner ikke grunnlag for frykt. Bildet SSB skisserer er at de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede, er personer uten innvandringsbakgrunn - og at det norske samfunnet er tryggere enn på lenge.

Statistikken viser dessverre også at det i hovedstaden har vært en markant økning på et felt: hatkriminalitet.

Politidirektoratet har uttalt at flyktningstrømmen gjør det nødvendig å øke kompetanse på hatkriminalitet i alle politidistrikt. Allerede dagen etter Utne Pettersens kronikk meldte Sør-Øst politidistrikt fra om det de definerte som alvorlig hatkriminalitet, idet unge menn skal ha gått til brutalt angrep på mennesker i en romleir på Grenland. Systematisk opplysningsarbeid fra politifaglig hold vil etter min vurdering være viktig for å forebygge denne typen overgrep. Det er bekymringsfullt å tenke på hva oss-og-dem-retorikken Utne-Pettersen anvender kan danne grobunn for. Uttalelser på sosiale medier har vist at innvandringsfiendtlige røster tar kronikken til inntekt for sin ideologi. Jeg hevder ikke at Utne-Pettersens intensjon har vært å bygge opp under et hat mot fremmede, men gitt kommentarens betente innhold og spissformuleringer (ref: «Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter»), er dette en konsekvens han burde ha tatt høyde for.

Utne Pettersen uttrykker seg i henhold til kronikkens undertekst «på egne vegne», hvilket han er i sin fulle rett til. Hans synspunkter kan imidlertid ikke løsrives fra hans stilling som politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, idet hans påstander tar utgangspunkt i eksempler fra egen hverdag som politijurist. I kraft av sin stilling nyter han stor tillit hos befolkningen. Nettopp derfor må man stille strenge krav til saklighet og nyansering av grunnlaget han bygger sine resonnement på. Politiet er avhengig av tillit hos alle deler av befolkningen for å kunne utføre sine oppgaver. Jeg frykter dessverre at enkeltutspill som dette kan svekke tilliten til politiet hos dem som føler seg mistenkeliggjort.

Norsk politi er ikke forbeholdt norske statsborgere. Politiet har plikt til å etterforske kriminelle handlinger uavhengig om det er norske eller utenlandske borger som rammes av eller utfører en kriminell handling.

Etter min erfaring får politidistriktene tildelt ressurser ut fra den saksmengde de må håndtere. Det er beklagelig at Utne Pettersen opplever at ressursene ikke strekker til, men det er noe han bør ta opp med ledelsen, snarere enn å skyve ansvaret over på andre.

Europarådet påviste i 2010 en økende tendens til diskriminering og rasisme. Slike holdninger bunner ofte i utbredte feiloppfatninger av etniske minoriteter, og vi vet at fremmedfrykten ofte øker i økonomiske nedgangstider. Selv om Norge ikke er like hardt rammet som resten av Europa, må også vi ta ansvar for våre holdninger overfor medmennesker, uavhengig av etnisk opprinnelse, religiøs overbevisning eller kriminelt rulleblad.

At innvandring medfører utfordringer sier seg selv. Det mest kriminalitetsforebyggende tiltaket i den sammenheng vil være å sørge for god integrering.

Samfunnsdebatt er viktig, og det kan være legitimt å se på både positive og negative sider ved innvandring, inkludert konsekvenser for landets kriminalitet og økonomi. Videre kan man ha ulike ideologiske utgangspunkt når innvandring skal diskuteres, men en forutsetning for konstruktiv meningsutveksling er at fakta blir framstilt på en nyansert og objektiv måte.

Verdenshistorien har vist hvilke tragiske konsekvenser det kan få om hat mot minoriteter får slå rot. For å si det med humanisten og dikteren Arnulf Øverlands ord:

«Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!»