hits

Farlig fremmedfrykt

Foto: Gunvor Saltvik

Av

Thomas Utne Pettersen skriver p kronikkplass i Haugesunds Avis (HA 11.08) at det norske folks fremmedfrykt overfor flyktninger og asylanter er rasjonell og berettiget. Dette som en kommentar til ytringer fra filosof Hein Berdinesen (HA 22.07), som hevder at solidariteten og de humanistiske verdiene etter 22. juli 2011 er erstattet av frykt og kynisme.

Innlegget ble frst publisert i Haugesunds Avis.

Intervjuet av Berdinesen sto p trykk p dagen fem r etter den grufulle terroren p Utya og i regjeringskvartalet; da en etnisk norsk mann utfrte massedrap p uskyldige i et omfang som savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Gjerningspersonens uttalte motiv var ramme det multikulturelle Norge. 22. juli 2011 var dagen det norske folk fikk oppleve fremmedfryktens ytterste konsekvens.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?

pst at fremmedfrykt overfor asylskere og flyktninger generelt er rasjonelt og berettiget, basert p at enkeltindivider, lselig omtalt som utlendinger, begr kriminelle handlinger, framstr kunnskapslst og skremmende.

Iflge FN er over 60 millioner mennesker p flukt i 2016, flere enn noen gang siden andre verdenskrig, og det meldes om at tallet p btflyktninger som dr under reisen over Middelhavet har kt kraftig. Nr kronikkforfatteren i et pflgende intervju bombastisk slr fast at asylbegrepet misbrukes og at det er konomiske migranter som kommer til landet, str dette i klar kontrast til virkeligheten.

Norge har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Med dette har nasjonen ptatt seg et ansvar for ta imot og hjelpe mennesker i nd. Alle mennesker har rett til bli behandlet som enkeltindivider, og hvert individ som mener ha rett til vern som flyktning har rett til ske om asyl. Asylskere er sledes brere av grunnleggende rettigheter.

Les ogs: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Begrepet flyktning, slik det defineres i Flyktningkonvensjonen, er en som med rette frykter forflgelse p grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller p grunn av politisk oppfatning. En flyktning er alts en som av norske forvaltningsmyndigheter vurderes til ha behov for beskyttelse og som med rette oppholder seg i landet.

Jeg er enig med kronikkforfatteren i at publikum har krav p f vite om de utfordringene politiet str overfor. belyse dette med statistikk kan ogs vre nyttig. antyde at det skulle vre hemmelighold rundt dette, setter jeg imidlertid sprsmlstegn ved. Statistisk sentralbyr (SSB) uttaler p sin nettside at innvandring og innvandrere er det enkeltomrdet de leverer mest materiale til. Slike tall og resultater skal imidlertid brukes med omhu. De kan lett mistolkes - og i verste fall manipuleres.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Innlegget fortsetter under bildet.

Politiinnspektr Thomas Utne Pettersen

Utne Pettersens henvisning til statistikk og historier fra egen hverdag, hvor det verken tas hyde for nyanser eller forklaringsmodeller, framstr tendensist og lite etterprvbart for leseren. Nr han videre blander begrepene asylanter og flyktninger sammen med sekkeposten utlendinger, er dette svrt problematisk, og bidrar definitivt ikke til skape den opplyste asyldebatten kronikkforfatteren savner.

Statistikken danner ikke grunnlag for frykt. Bildet SSB skisserer er at de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede, er personer uten innvandringsbakgrunn - og at det norske samfunnet er tryggere enn p lenge.

Statistikken viser dessverre ogs at det i hovedstaden har vrt en markant kning p et felt: hatkriminalitet.

Politidirektoratet har uttalt at flyktningstrmmen gjr det ndvendig ke kompetanse p hatkriminalitet i alle politidistrikt. Allerede dagen etter Utne Pettersens kronikk meldte Sr-st politidistrikt fra om det de definerte som alvorlig hatkriminalitet, idet unge menn skal ha gtt til brutalt angrep p mennesker i en romleir p Grenland. Systematisk opplysningsarbeid fra politifaglig hold vil etter min vurdering vre viktig for forebygge denne typen overgrep. Det er bekymringsfullt tenke p hva oss-og-dem-retorikken Utne-Pettersen anvender kan danne grobunn for. Uttalelser p sosiale medier har vist at innvandringsfiendtlige rster tar kronikken til inntekt for sin ideologi. Jeg hevder ikke at Utne-Pettersens intensjon har vrt bygge opp under et hat mot fremmede, men gitt kommentarens betente innhold og spissformuleringer (ref: Kvinner og barn ofres p asyl- og flyktninginstituttets alter), er dette en konsekvens han burde ha tatt hyde for.

Utne Pettersen uttrykker seg i henhold til kronikkens undertekst p egne vegne, hvilket han er i sin fulle rett til. Hans synspunkter kan imidlertid ikke lsrives fra hans stilling som politiinspektr i Sr-Vest politidistrikt, idet hans pstander tar utgangspunkt i eksempler fra egen hverdag som politijurist. I kraft av sin stilling nyter han stor tillit hos befolkningen. Nettopp derfor m man stille strenge krav til saklighet og nyansering av grunnlaget han bygger sine resonnement p. Politiet er avhengig av tillit hos alle deler av befolkningen for kunne utfre sine oppgaver. Jeg frykter dessverre at enkeltutspill som dette kan svekke tilliten til politiet hos dem som fler seg mistenkeliggjort.

Norsk politi er ikke forbeholdt norske statsborgere. Politiet har plikt til etterforske kriminelle handlinger uavhengig om det er norske eller utenlandske borger som rammes av eller utfrer en kriminell handling.

Etter min erfaring fr politidistriktene tildelt ressurser ut fra den saksmengde de m hndtere. Det er beklagelig at Utne Pettersen opplever at ressursene ikke strekker til, men det er noe han br ta opp med ledelsen, snarere enn skyve ansvaret over p andre.

Europardet pviste i 2010 en kende tendens til diskriminering og rasisme. Slike holdninger bunner ofte i utbredte feiloppfatninger av etniske minoriteter, og vi vet at fremmedfrykten ofte ker i konomiske nedgangstider. Selv om Norge ikke er like hardt rammet som resten av Europa, m ogs vi ta ansvar for vre holdninger overfor medmennesker, uavhengig av etnisk opprinnelse, religis overbevisning eller kriminelt rulleblad.

At innvandring medfrer utfordringer sier seg selv. Det mest kriminalitetsforebyggende tiltaket i den sammenheng vil vre srge for god integrering.

Samfunnsdebatt er viktig, og det kan vre legitimt se p bde positive og negative sider ved innvandring, inkludert konsekvenser for landets kriminalitet og konomi. Videre kan man ha ulike ideologiske utgangspunkt nr innvandring skal diskuteres, men en forutsetning for konstruktiv meningsutveksling er at fakta blir framstilt p en nyansert og objektiv mte.

Verdenshistorien har vist hvilke tragiske konsekvenser det kan f om hat mot minoriteter fr sl rot. For si det med humanisten og dikteren Arnulf verlands ord:

Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til g der og glemme!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar