hits

Korte skjørt og ulåste dører

kommentarer

Av Ulrikke Holmøy, kvinne og feminist

Jeg er helt enig i at jenter skal kunne dra på nach med fremmede menn, og fortsatt være trygge. Det er bare så sabla naivt.

Hemsedal-saken har med rette skapt furore. Debatten har vært delt i tre; fungerer meddommerordningen, var resultatet og innholdet i dommen riktig og er kvinners rettsvern tilstrekkelig ivaretatt gjennom straffelovgivningen og rettssystemet.

Les også: Hun ble ikke nok voldtatt

Det er særlig siste del av debatten som har engasjert undertegnede. Mitt soleklare svar på siste er «ja». Jeg synes rettsvernet i Norge er bra.  Men det vi har sett i debatten de siste ukene er en sammensausing av rettsvern, idealer og realitet. Ingen er uenige i at jenter burde kunne kle seg som de vil uten å frykte voldtekt. Vi burde også være trygge når vi drar hjem med ukjente menn etter en fuktig tur på byen. Dette blir likevel så ubegripelig naivt. Nei, du kan ikke dra hjem med hvem som helst, og forvente at det skal gå bra hver gang. Du må ta ansvar for din sikkerhet - fordi det finnes mennesker der ute som ikke gjør det.

Les også: Kom ikke her og si at jeg må passe meg!

En kompis av meg fortalte meg nylig at han nylig hadde innsett hvorfor langt flere kvinner vegrer seg for å bli med hjem alene til menn de nettopp har møtt eller akkurat begynt å date: «Hun vil jo være fysisk helt underlegen meg, og hvis jeg fant på noe tull ville hun ikke hatt sjangs. Og hun kan jo ikke vite at jeg er en snill fyr». «Det er jo helt åpenbart at du ikke blir med en vilt fremmed mann hjem fra byen!», svarte jeg. 

Sunn skepsis er så selvsagt på andre av livets områder - selv for naive nordmenn. Vi bruker bilbelte og vi installerer innbruddsalarmer. Vi låser dørene når vi drar bort. Vi forlater ikke PCer, lommebøker og mobiltelefoner på bordet når vi skal på toalettet. Forsikringsselskapet betaler enten ikke ut erstatning om jeg ikke gjør dette, eller de avkorter den. De forventer at jeg skal ta forholdsregler for å minimere risikoen.

Les også: Nå får det for helvete være nok!

Dette er selvsagt, og helt ukontroversielt. Så hvorfor er det slik at vi legger til grunn det verste når det kommer til verdisaker, men ikke når det gjelder respekt for personlig integritet og egne grenser?

Å si at kvinner må være bevisste på redusere risiko for overgrep, betyr ikke at vi legger ansvaret for overgrepet på kvinnen. Og det betyr heller ikke at kvinner skal reservere seg mot å oppsøke ethvert sted, enhver person eller enhver situasjon fordi det er en ørliten mulighet for å bli voldtatt. Det handler om å gjøre en risikovurdering av tid, sted, situasjon og folk. Jeg vurderer risikoen ved å la døren være ulåst som betydelig lavere når jeg er hjemme i den bittelille bygda hvor jeg er født og oppvokst, enn hva den er her i Oslo.

På samme måte er risikoen for at noe kriminelt skjer, større, dersom jeg blir med en fremmed mann på nach, enn om jeg drar sammen med noen jeg kjenner.

Les også: Jeg tror ikke folk helt forstår hva en voldtekt gjør med noen

Brynjar Meling har vært inne på samme resonnement, og han har et poeng. Men både Meling, og andre som påpeker det samme, blir ofte møtt med ramaskrik om hvem som egentlig har ansvaret; offeret eller overgriperen? Vi er skjønt enige om at sistnevnte har ansvaret. Straffelovgivningen og -reaksjonene på dette området er strenge. Det er også ulovlig å ta andres verdisaker selv om de er lett tilgjengelige. Blir de skyldige tatt, får de også sin straff. Poenget er at dersom du skal minimere sjansen for at verdisakene skal bli stjålet i utgangspunktet, må du finne et trygt sted å oppbevare dem.

Les også: «Ordentlige jenter blir ikke voldtatt»

Hvorfor reagerer bl.a. Melings kritikere, og andre kvinnesaksforkjempere, så voldsomt på denne realitetsorienteringen? Det er ikke vanskelig å være enige i at vi ikke finner drap, ran, vold eller voldtekt i en idealverden. Men vi lever ikke i en idealverden. Det er en vond erkjennelse, men vi kommer lengre med selve erkjennelsen, enn med kritikk av dem som formidler den; vi kvinner kan ikke ta for gitt at vi er trygge, og derfor må vi ta ansvar for egen sikkerhet.