Kom ikke her og si at jeg må passe meg!

Det snakkes mye om innflyttere fra land med kvinnefiendtlige kulturer. Man er redd øynene som vandrer, og lysten de kanskje har til å forsyne seg av den norske, lettkledde kvinnekroppen. Men det er ikke bakgatene på Grønland som er arena for de største truslene mot vår frihet her i Norge.

Av: Ingvild Kristine Ofstad, blogger

Jeg var 16 år, første gang jeg tørket tårene til en god venninne som våknet opp etter en fest, og oppdaget at han hun var avstandsforelsket i hadde forsynt seg av den lammede, alkoholpåvirkede kroppen hennes.

Skuffelsen av å bli sveket av en hun så sånn opp til, kunne bare toppes av viten om at noen hadde stjålet kroppen hennes mens hun var ute av stand til å forsvare seg. Dagen etter ville han møte henne igjen, og hun kjempet kampen mellom de barnslige følelsene av lykke over at den eldre gutten hun var forelsket i viste interesse, og den forståelsen hun ennå ikke var fullstendig utstyrt med, som sa at noe gjorde veldig vondt.

Det er ikke så lett nemlig, for en ung jente å forstå hvorfor og hvordan sånne ting skjer. Og det er fryktelig vanskelig å stå imot hardt press fra en gutt du kanskje til og med liker. Ingenting er sort eller hvitt. Det er realitetene.

Betyr det at hun var ansvarlig for det som hadde skjedd henne?

Ingvild Kristine Ofstad blogger på glutenfreelifesaver.blogg.no til vanlig


I etterkant skulle hun slite veldig med denne opplevelsen, men gjerningsmannen fikk aldri dele den smerten. Han går rundt på gatene her hjemme et sted, uten en ripe i lakken.

Det samme gjør han som dopet meg ned, og fikk hjelp av kompisen sin til å dra meg opp i senga si, da jeg var 19. Jeg hadde nesten ikke drukket, men mistet plutselig all kontroll over kroppen min. Armer og ben virket ikke lenger, og jeg hørte stemmen min si ting jeg ikke mente. Bena smeltet under meg, og selv om jeg var våken klarte jeg ikke å gjøre motstand da de løftet meg opp av stolen jeg satt i.

Det gikk bra med meg, fordi jeg hadde en snarrådig venninne som stormet inn og tok tak.

Hos legen fikk jeg beskjed om å ikke anmelde, selv om jeg kjente de to guttene fra ungdomsskolen og hadde minst tre venninner som kunne forklare situasjonen. Legen sa at det ikke ville gagne meg å anmelde dem, fordi det eneste som ville skje var at de fikk vite om det og kunne bli sinte på meg. Dessuten kunne ingen bevise at jeg ikke hadde dopet meg selv.

Dopet meg selv. Med en cocktail så sterk at den regelrett tok pusten fra meg, og at jeg mistet kontroll over kroppen min så til de grader at jeg tisset og bæsjet i buksa. På jentevorspiel. Etter to glass vin.

Så det var bedre å holde kjeft. Dessuten var jeg jo ikke alene. Jeg hadde mange medsøstre rundt meg, som hadde like opplevelser. Hvorfor skulle vel jeg syte mer enn dem.

Jeg kjenner veldig få kvinner som ikke har måttet tåle seksuelle overgrep. Da snakker jeg ikke om seksuell trakassering, det må vi liksom bare leve med (!), men ordentlig hands-on overgrep på et eller annet nivå. Hender som vandrer dit de ikke er inviterte, senger man dumpes i full av dop man ikke tok, og folk man trodde man kjente som man ikke kjente i det hele tatt.

I løpet av livet møter vi jenter kjærlighet som gjengjeldes med grovt svik, tillit som belønnes med tvang, og trygge situasjoner som plutselig tar stygge vendinger.

Også er det liksom vår egen feil? Nei, vet du hva!

Ikke noe av dette skjer fordi vi går ned skumle bakgater midt på natta, i nettingstrømpebukser og med ti pils innabords. Selv om det også skal være lov, vel og merke.

Sannheten er, at en eller annen mann (eller flere) faktisk har forsynt seg av kroppen til de aller fleste kvinnene jeg har hatt rundt meg i livet mitt. Jeg er sikker på at andre kan si det samme. Vi lever med en kollektiv hemmelighet. Vi har alle betalt prisen for å omgås feil menn på ulike stadier i livet vårt.

Og ikke kom her og si at vi må passe oss. Vi passer oss mer enn gutta noen gang kan forstå. Vi har passet oss helt siden første gang vi forstod at nabogubben ikke burde sett på oss på den måten, eller siden gutten i parallellklassen kom snikende opp i senga vår da vi hadde drukket for mye på fest. Vi passer oss mer enn nok. Mer enn vi burde behøve!

Vi jenter blir rett og slett oppdratt til å passe oss. Passe på hvordan vi kler oss, ter oss, hvor vi ferdes og hva vi drikker. Det ropes likestilling fra hustakene i Norge, men ingen roper spesielt høyt om gutta. Det jeg lurer på er hva DE blir bedt om å passe seg for. Hvis vi, jentene, har ansvar for å gjøre oss så lite tilgjengelige som overhode mulig, hva er da gutta ansvarlige for?

Alle gutter vet jo at voldtekt er feil. Klart det. Fæle, skumle menn voldtar, ikke vanlige gutter. Men, nå er det jo engang sånn da, at de aller fleste overgrepene utføres av de ?snille? gutta. De vi kjenner, de vi stoler på. Han vi har deita en stund, onkelen til venninna vår, naboen, læreren, kjæresten, tillitspersonen.. Så da må man jo spørre seg om det er skillelinjene og forståelsen det er noe galt med?

Jeg vedder på at han som krøp oppi senga mi på videregående og dro av meg trusa mens jeg spydde på ham, ikke går rundt og identifiserer seg som en overgriper i dag. Jeg tviler sterkt på det. Selv om jeg mest sannsynligvis var jente nummer ørten han forsynte seg uvelkomment av i løpet av tenårene. Jeg regner med han har kone og barn, villa og vov-vov i dag, og er en ellers respektabel samfunnsborger som har slutta å klå på uvillige jenter.

Og hva er galt med det bildet? Jo, det at han får lov til gå rundt å tenke at det han gjorde for femten år siden var greit. At det var greit fordi han var ung. Som om overgrep er en naturlig del av det å vokse opp? Som om veien fra gutt til mann har noen etiske fartsdumper man siden kan skyve fra seg og arkivere under «sånn er det å være tenåringsgutt, gitt»..

Å tvinge seg på jenter, på et hvilket som helst nivå, bare fordi du er ung, full og kåt er ikke ok. Det er faktisk like lite ok som å lage kompisfest av kroppen til en 18-årig jente som er for dopet til å si nei. Det er like lite ok som å overfalle en kvinne i en bakgate, eller klå på den tolvårige niesa si.

Et seksuelt overgrep er et seksuelt overgrep. Det finnes ingen formildende omstendigheter. Du vet at min kropp er min kropp og din kropp er din kropp. Hvis man skal flytte på de grensene så må man spørre om lov først. Så enkelt er det. Hvis man ikke er sikker så er det ikke greit.

Det blir for enkelt å bortforklare overgep med at linjene er uklare. Hvis gutta synes at linjene er uklare så mangler de ballast. Vi jenter blir pepret med advarsler dag ut og dag inn fra vi er små, mens noen tydeligvis har glemt å fortelle gutta hvordan de skal oppføre seg.

Jeg tror vi skal bruke litt mindre tid på å be jenter holde seg unna skumle bakgater, og litt mer tid på å endre holdningene til hva som er akseptabel oppførsel av en hormonell og drita tenåringsgutt.

Kanskje, om man hjelper de snille gutta tidlig med å forstå hvordan man respekterer et medmenneske, kvinne som mann, så henger denne kunnskapen med dem inn i voksenlivet. Og kanskje, kanskje betyr det at vi slipper flere historier om godt voksne menn som gjengvoldtar attenårige jenter og slipper unna med det fordi man «ikke var helt sikker på om hun var med på leken».

Forøvrig er terskelen for å si fra MYE høyere enn samfunnet later til å tro. For vi syter ikke, vi jenter. Vi har vokst opp med at å få en fremmed hånd i trusa på fest er noe man må regne med. For sånn er gutter. De styres av hormoner og dårlig dømmekraft, og det er det ingenting vi kan gjøre med. I hvert fall skulle man tro det, med tanke på alt vi liksom skal rette oss etter for å unngå å bli et overgrepsmål.

Visst snakkes det høyt og tydelig om kvinneundertrykkelse i fremmede kulturer. Hvor diskriminerende og hemmende det er å kle en kvinne i burka og ekskludere henne fra samfunnet. Imens blir vi her hjemme nærmest bedt om å kle på oss og holde oss hjemme for at menn ikke skal se to ganger på oss.

Det lukter pill råttent av den dobbeltmoralen.

Nei, nå er det søren meg på tide at samfunnet tar ansvar. Seksualundervisningen må oppdateres, pornoindustrien må reguleres, og alle de flotte, herlige guttene våre må få sjansen til å vokse opp uten den forvirringen og fortvilelsen som hersker i dag.

Mest av alt må jentene våre få lov til å vokse opp uten «å passe seg» hele tiden. Det har de jammen meg all rett til!


Ps. All respekt til alle de flotte, ordentlige, gode, og omsorgsfulle mennene der ute. Vi setter pris på dere og trenger dere! Dere utgjør den ryggraden som neste generasjon gutter skal støtte seg på, og dermed legger dere fundamentet for den tryggheten alle jenter i fremtiden skal kunne føle. Takk for at dere er de dere er!

 

hits