hits

Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen


 

Av Yousef Bartho Assidiq

For noen r siden da jeg jobbet i konfliktrdet mtte jeg en jente fra Romania p toget. Hun satt og grt med et bilde av datteren i hnden og vi begynte snakke. Hun fortalte at hun var blitt lurt til Norge av en kjekkas hun hadde forelsket seg i, og de skulle ut p eventyr. Hun var fra en fattig familie og hadde aldri vrt utenfor landet sitt og ble med. Da de kom til Norge ble hun lst inn i en leilighet og solgt hver eneste dag og natt. Da jeg mtte henne var hun full av blmerker og var s nedbrutt at det var ikke mer igjen av henne.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Turte ikke si noe

Vi dro p legevakta. Legene underskte og hele underlivet hennes var fullstendig delagt. Politiet kom og gjorde et avhr. Men av frykt turte hun ikke si noe. Moren hennes hadde de ogs ftt hit og hun ble tvunget til tigge p gata mens datteren hennes var en sexslave. Her i Norge. Ikke i den islamske staten eller andre grusomme steder.

Jeg husker fortsatt en regntung natt. Tror ikke jeg var eldre enn 18 r gammel og en av mine beste venninner ringer meg og ber meg komme med en gang. Hun har blmerker p armene og hun grter, nei hun hikster. Hun klarer knapt puste. Hun sliter med fortelle hva som har skjedd og nr hun frst klarer det anbefaler jeg g til politiet. Hun sier at hun ikke kan gjre det fordi om det blir rettssak s blir det bare verre for henne. Om familien fr vite blir det verre for henne. Jeg er s sint at jeg fr lyst til knuse noe og spr om hvem det er, navnet hans.

Les ogs: Farlig hets av meddommerne

Grenseslst forbanna

Jeg er ikke noen voldelig person, men jeg husker tilbake til den dagen at jeg lett kunne vrt det da. se noen delagt og vite at noen har gjort det, med overlegg og med visshet om at han er trygg fordi hun ikke vil anmelde. Det gjorde meg s grenselst forbanna at jeg rett og slett kunne fjernet alle grenser for meg selv.

Hun sa ikke navnet hans, og det gjorde hun fordi hun s i ynene mine hva jeg hadde tenkt gjre med det navnet, og hun ville ikke sette meg i den situasjonen. Hun ville ikke delegge livet mitt, fordi hennes liv allerede var delagt. Det var nok ofre allerede, hun ville ikke at det skulle bli ett til.

Gjenopplever gang p gang

For en dry mned siden satt jeg igjen p legevakta med en av mine beste venninner. Hun hadde prvd ta livet sitt og rakk s vidt komme frem til legevakta i tide. Hun hadde opplevd bli voldtatt for litt over et r siden. Voldtekt er ikke bare en handling som skjer der og da. Det er noe man gjenopplever hver eneste dag. Det kan vre en lukt, en flelse, en situasjon eller bare et hndtrykk som varer litt for lenge. Det er det frste du vkner til og det siste du sovner til. Du vet aldri nr flelsen av fullstendig maktlshet bare skylder over deg og gjr at du mister kontrollen.

En psykolog sa en gang til en av disse jentene at overleve en voldtekt og leve med det i ettertid er som lpe marathon hver eneste dag. Det er s fysisk og psykisk pkjennende. Jeg vet ikke med dere, men jeg orker ikke lpe 42 kilometer hver eneste dag.

Det verste er at man blir frastjlet selvtilliten, selvflelsen, verdigheten og muligheten til sunne relasjoner i lang tid. Noen klarer aldri stole p et annet menneske ordentlig igjen. Du fler deg svak og er mest av alt redd for at noen skal se deg snn.

Frykter familiens reaksjon

Flere av de jentene jeg kjenner som har blitt voldtatt er fra muslimske kulturer. I tillegg til f livet sugd ut av seg og miste seg selv, er de redd for at hvis de anmelder forholdet vil de risikere bli kastet ut av familien, resdrept eller bli sett p som horer og miste all mulighet til gifte seg i fremtiden. I enkelte kulturer ser man forbi voldtekten og fokuserer heller p at man har hatt sex utenfor ekteskap. Den bermte (og fordmte) jomfruhinna er hellig. Sannheten er at voldtekt er ikke verken samleie eller sex. Det er et brutalt overgrep som ofret verken har noe skyld i, eller noe man skulle ha gjort med. Det sentrale i en voldtekt er at man blir dominert, ydmyket og utsatt for en brutal makt.

Dette vet ogs voldtektsmennene godt. De sitter med et ut av fengsel frikort, som det man kjenner fra Monopol. De vet at man nesten aldri blir dmt uten fysiske bevis og disse bevisene forsvinner etter f timer. De vet at de aller frreste anmelder, og av de som gr til anmeldelse er det de aller frreste sakene som blir reist. De vet at av de sakene som blir reist er det svrt f som ender med domfellelse. Ingen av disse jentene er villig til ofre hele livet sitt p en mikroskopisk sjanse for f rettferdighet.

Alt annet enn svake

For vre helt rlig er det f ting jeg har strre respekt for, eller som jeg synes er modigere eller tffere enn de som reiser seg opp hver gang de snubler eller tryner. De som reiser seg opp etter hver gang de har knekt sammen eller forskt ende livet sitt. De som aldri slutter kjempe selv om de har noen skikkelig drlige dager. Mange fler seg svake og er redd for at andre skal se dem som svake, men det er ikke sant. De har gtt igjennom noe av det verste et menneske kan oppleve. De har opplevd en av de verste formene for tortur, de har overlevd og forskt stable livet p beina. De er alt annet en svake, og selv om de har noen vanskelige dager s er det umulig ikke se styrken.

Ikke en mann

Nr man vet hvor jvlig en voldtekt er, og man fortsatt utsetter et annet menneske for det. Da er man ond, da er man tvers igjennom ond. Det finnes ingen annen beskrivelse. Hvis man er villig til delegge noens liv for egen nytelse og spenning. Da er man ikke en mann, da er man ikke engang et menneske. Det er lov angre, det er lov rette opp i det man har gjort og be om tilgivelse, men de som lever tilfreds med seg selv uten anger etter ha gjort noe snt er ikke mennesker, de er ikke engang dyr. De er monstre og de vet hvem de er.

Til vanlig jobber jeg med ekstremister som samfunnet ofte ser p som monstre og jobben vr handler om se mennesket. Jeg er sint p meg selv fordi jeg lar flelsene ta overhnd nr det kommer til dette temaet og vet at vi m klare se mennesket i overgriperne om vi skal ha noe som helst sjanse til n inn til dem og hjelpe dem, men jeg klarer ikke. Jeg klarer bare ikke. n person som kan se inn i ynene p noen man har voldtatt og smile som om ingenting har skjedd, det er en person som jeg ikke klarer se noe menneskelig i.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar