Bruk av hijab på barn fremmer en overdreven religiøs identitet

Shahram Shaygani og Laial Ayoub. Foto: Privat

Av Shahram Shaygani, Psykiater/Psykoanalytiker og leder, Senter for Sekulær Integrering (SSI)

Laial Ayoub, som stolt «hijabiserte» sin datter og skrev om det i sin blogg og i Aftenposten, skriver også i sin blogg at hun er hverken for eller mot barnehijab men vil at kvinner og jenter skal få velge selv. Det er urovekkende at hijab nå er blitt symbolet på kvinnefrigjøring. Hijab, som var et mer eller mindre løst sjal som kvinner i Midtøsten, som min bestemor, tok på seg av og til som et klesplagg, har med tiden blitt symbolet for en ideologi og et tankegods som er sterkt imot demokrati og humanistiske verdier og for diskriminering av kvinner: Islamismen.

Som argument for å tillate bruk av hijab hos barn skriver Ayoub at «barn prøver seg frem for å utvikle sin identitet», men stopper der. Ayoub glemmer en viktig bisetning og det er: «Og foreldre har et hovedansvar for å veilede sitt barn til å utvikle en sunn identitet.»

Den overdrevne muslimske identiteten hindrer integrering

Jeg har med uro sett på utvikling av islamisering i psykologien til personer med bakgrunn fra muslimske land. Det er urovekkende å se at muslimer velger å bosette seg i Europa og samtidig blir mer konservative i henhold til praksis av islamske lover og tradisjoner. En forklaring på dette er «angsten for den psykologiske integrering». Integrering er først og fremst en mentalt anstrengende prosess. Det innebærer en psykisk bevegelse mot noe som er ukjent (storsamfunnet) fra noe som er kjent (sin egen kultur).

Det er menneskelig å oppleve angst i forhold til integrering i et nytt land. En måte å tilpasse seg dette på, er å søke tilbake til det trygge og få «emosjonelle påfyll» med jevne mellomrom, og deretter møte det nye samfunnet igjen og igjen. Innvandreren kan ringe hjem, følge en tv serie fra hjemlandet, lese avisen og nyheter fra sitt hjemland, osv.

Les hele Laial Ayoubs innlegg her.

En annen måte å håndtere denne angsten på, som er direkte anti-integrerende, er å gå i en forsvarsposisjon mot storsamfunnet. I dette forsvaret mot storsamfunnet, kan individet blåse opp tidligere trygge opplevelser, idealisere dem og klamre seg fast til dem. Religion i den islamske kulturen er allerede svært idealisert. Religionskritikk blir som oftest slått hardt ned på og en praktiserende muslim blir aldri lært til å tenke kritisk over sin religion og dens praksis.

På grunn av denne manglende selvkritiske holdningen, er vi muslimer i fare for en unyansert oppblomstring av den religiøse identiteten i oss. Den muslimske identiteten kan derfor skygge over hele selvet. Det mest uheldige skjer når den muslimske identiteten blir sterkere enn den sekulære identiteten. Da har vi individer som bor i et sekulært samfunn, men har en sterk religiøs identitet som kan i en del grunnleggende verdispørsmål komme i konflikt med samfunnet.

Les også: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som støtter bruk av hijab

Foreldrene har mye å si for utviklingen av barnets identitet

Vi har ikke bare en identitet, selvet er oppbygd av flere identiteter samtidig. Noen identiteter er mer markante hos oss selvsagt. Sunne foreldre, ofte ubevisst, hjelper til slik at barnet utvikler sine egne individuelle identiteter. I disse barneidentiteter finner man spor av foreldrenes identiteter, men den nye identiteten er individuell, har sin egen særegenhet og er resultat av en psykologisk utvikling i interaksjonen mellom barn og foreldre/samfunnet.

Les også: Hvorfor forbud mot hijab i skolen

Forholdet mellom barn og foreldre er dynamisk, men ikke likestilt. Foreldrene har helt klart en makt til å definere for barnet hvilken identitet som skal vokse mer og hvilken som skal bli mindre viktig. Foreldrene kan derfor forsterke den religiøse identiteten i barnet. Barnehijab er en kraftig markering av hva det er foreldrene ønsker av identitet i barnets fremtid; muslimsk identitet.

Barnehijab og andre overdrevne markeringer av islam kan føre i verste fall til at vi får 3. og 4. generasjons innvandrere fra muslimske land som fortsetter med å være først og fremst muslimer foran å være norske. En slik utvikling vil splitte vår nasjon i fremtiden og fører til at enda flere individer som er født i Norge, står verdimessig utenfor samfunnet.

hits