En «korsfestet» Spetalen

Av Harald Stanghelle

I et Journalisten-innlegg gjorde jeg et forsøk på å problematisere Øystein Stray Spetalens språkbruk under behandlingen av en Panama Papers-sak i Pressens Faglige Utvalg. Utgangspunktet var noe så elementært som at i et faglig utvalg som skal forvalte de etiske retningslinjene mediene har forpliktet seg på, ja, så er det viktig for tilliten til utvalgets arbeid at diskusjonen er på et noenlunde saklig plan.

Jeg skjønner på Spetalens svar at dette kunne jeg ha spart meg. For med en utsøkt sans for dramatiske historiske paralleller mener investoren at jeg med dette har forsøkt å få ham «korsfestet». Ja, det står faktisk «korsfestet» i innlegget.

Les om bataljen mellom Spetalen og Stanghelle her

Kanskje jeg ikke burde la meg forbause. For sterke ord som «terror», «terrorbalanse» og «faenskapet» ble brukt av den samme Spetalen i behandlingen av klagen fra en DNB-direktør på Aftenposten i saken der avisen ble felt for brudd på god presseskikk.

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Det dreier seg om begreper som tillit og saklighet. Jeg håper inderlig ikke at dette oppfattes som fremmedord av et PFU-medlem.Mitt ærend var ikke å argumentere mot en fellelse et enstemmig utvalg står bak, men å invitere Spetalen til å reflektere over hva hans språkbruk gjør med det saklighetsnivået PFU til nå har holdt seg med. For hvordan en investor oppfører seg i den offentlige debatten får være hans egen sak. Men hvordan han argumenterer som betrodd og privilegert medlem av Pressens Faglige Utvalg, er faktisk en annen.

Øystein Stray Spetalen tolker innlegget mitt i Journalisten som et forsøk på å bringe ham til taushet. Da gjør han meg dummere enn jeg håper det er dekning for. For så dum er jeg nok ikke at jeg tror det er mulig å få Spetalen taus. Ikke er det ønskelig heller. Men jeg hadde håpet han ville skjønne forskjellen på skjellsord og saklighet i et mediefaglig forum. Mye tyder imidlertid på at dette var et fåfengt håp.

 

hits