Stanghelles primalskrik om hjelp


Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Av Øystein Stray Spetalen, investor og PFU-medlem

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle har tatt PFU-kjennelsen mot sin arbeidsgiver i omtalen av DnB og Panama Papers meget tungt. Taktikken til den erfarne pressemannen er nå å flytte fokus. Fra fakta i den pinlige PFU-kjennelsen rettes skytset nå mot meg som et uansvarlig og lite egnet  PFU-medlem.

Det er viktig å forstå bakgrunnen for Harald Stanghelle sitt angrep på min person. Aftenposten ble av PFU felt på 4 punkter i omtalen av banksjef Jarle Mortensen og DnB sin tilknytning til «Panama Papers». Et enstemming PFU-utvalg utvidet sekretariates innstilling fra 1 brudd til 4 brudd på «Vær varsom paragrafene». Aftenposten hadde gjort banksjef Jarle Mortensen en grov urett ved å hevde at han var kontaktpersonen til DnB mot advokatkontoret Mossack Fonsaca.

Banksjef Jarle Mortensen, som det er all grunn til å tro er en hedersmann, ble med navn og bilde omtalt i Norges største avis i flere artikler hvor avisens lesere fikk et klart inntrykk av at han hadde medvirket til at DnBs-klienter hadde begått kriminelle handlinger.

Alle med interesse for medienes metoder burde lese seg opp  i «Mortensen-saken» for å forstå hvor hjelpesløs Mortensen var i anklagene fra Aftenposten. Metodene Aftenposten brukte var å unnlate å oppgi fakta på hva de faktisk satt på av informasjon. Dette omtalte jeg som «terrorbalanse» under behandlingen i PFU-møtet.

Informasjonen Aftenposten satt på vedrørende Jarle Mortensen sin tilknytning til «Panama Papers» viste seg tilslutt å kun være en spammail sendt til en emailadresse som ikke eksisterte to år etter at Mortensen forlot sine verv i DnB Luxemburg.

Jeg er valgt inn som PFU-medlem til å representere allmennheten.  Min oppgave er ikke å se den norske medieverden med en investorsplint i øye slik Stanghelle hevder. Derimot skal jeg være med å vurdere om media har begått enkeltmennesker urett, uansett om det er en mot banksjef eller mot den vanlige mannen i gata. Det hjelper ikke Aftenposten at redaktør Harald Stanghelle nå retter angrepet mot budbringeren som argumenterte for at Aftenposten skulle få en kjennelse for til sammen 4 brudd på «Vær Varsom Paragrafene».

Hverken Harald Stangehelle eller Aftenposten har kommet med en unnskyldning til banksjef Jarle Mortensen for den urett de gjorde mot han.  Det vil selvfølgelig heller aldri Mortensen få av Stanghelle. I stede endrer den erfarne pressemannen i nederlagets time taktikken til å deskredittere  budbringerens troverdighet.  Argumentasjonen som Stanghelle bruker for å få meg korsfestet er to ord som ble brukt i mitt innlegg i PFU, to ord som han i kjent, simpel, triksejournalistikk tar ut av konteksten.

PFU sin knusende kjennelse i «Mortensen-saken» er dessverre med på å undergrave tilliten til norske medier.  Panama Papers var en viktig sak.  Aftenposten sin dekning av DnB og Mortensen har dessverre medført at fokuset i «Panama-Papers» også har blitt rettet mot uetterrettelig journalistikk der «målet helliggjør middelet».  Den som skal avsløre jukset, jukser selv.  Det å bli tatt i grovt juks på åpen scene er tungt for Harald Stanghelle.

For hver dag blir det færre steder å gjemme seg for media og journalister som ønsker å gjøre enkeltmennesker urett eller fremstiller fakta feil. Det hjelper ikke å fjerne kommentarfelt, det hjelper ikke å kun trykke en lite spalte med en PFU-kjennelse så er det hele over og det nytter ikke lenger å holde fakta unna i  medieverden med fri flyt av informasjon uten kostnad.

De aller fleste søker nå sannheten uten et filter fra en mediaplattform kontrollert av maktpersoner med personlige og politiske agendaer. Endringen vil gjøre verden til et bedre sted å leve, men noen personer mister all makt og når de innser det kommer desperasjonen.

hits