Distriktshensyn sluker hundrevis av veimilliarder

ATLANTERHAVSVEIEN 20111126.Da stormen
Atlanterhavsveien er en del av fylkesvei 64 på Nordmøre i Møre og Romsdal. Foto: Berit Roald / Scanpix

Av Eirik Snarud (partileder), Tomas Bakken (gruppeleder) og Rune Killie (styremedlem), bypartiet Skien

I flere år på rad har World Economic Forum konkludert med at Norge har den laveste veikvaliteten i hele den vestlige verden. Norge er også rangert bak en rekke ikke-vestlige fjelland, som Chile, Laos, Kenya og Rwanda.

Årsakene er mange: lave veibevilgninger, kunstig streng lønnsomhetsmodell, mangel på nasjonal strategisk veiplanlegging, altfor korte parseller, underestimering av trafikkvekst, tungrodd planprosess, politiske hilsener hjem og overdrevent distriktshensyn. Den blå-blå regjeringen skal ha ros for å ha gjennomført helt nødvendige endringer på flere av disse problemområdene, men når det gjelder den uheldige sammenblandingen av distrikts- og veipolitikk, er fortsatt mye ugjort.

Les også: - Veisatsing i Nord-Norge er bra for Holmenkollen

Nordmenn er trolig verdensmestre i å ødsle bort avsindige beløp på å få folk til å bo der de ikke vil bo. I år 2011 brukte staten 34 mrd. kr. på ulike distriktspolitiske tiltak, deriblant landbruksstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift, uten at fraflytting fra distriktene stoppet av den grunn. Som om ikke dette er nok, føres det en veipolitikk der bevilgningene i liten grad tilfaller de mest lønnsomme veiprosjektene, men i stedet smøres tynt utover alle fylkene av distriktspolitiske hensyn.

At dette har kunnet pågå gjennom et halvt århundre, skyldes ikke bare en grunnleggende urettferdig valgordning, der f.eks. en stemme i Finnmark vektes ca. dobbelt så mye som en stemme i Oslo, men også det faktum at distriktene historisk har vært overrepresentert i Samferdselskomiteen. Resultatet er at det på riksveiinvesteringer i perioden 1960 - 2000 er brukt 6,6 ganger flere kroner per innbygger i Finnmark enn i Oslo.

Den 29. februar ble fagetatenes innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) fremlagt, og det skulle bare gå ett døgn før Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Willfred Nordlund, uttrykte sin skuffelse i Nettavisen, hvor han omtalte transportplanen som «Østlandets NTP». Willfred Nordlund bør vaske munnen sin.

La oss sette tingene i perspektiv. Bodø har færre innbyggere enn Skien, men som en del av Bypakke Bodø skal det innen år 2018 bygges firefelts veier og trefelts rundkjøringer vi som bor i Skien bare kan se langt etter. Dessuten er det i den nye nasjonale motorveiplanen, som ble offentliggjort som en del av NTP, tegnet inn en motorvei østover fra Bodø til E6, hvor man så kan fortsette på motorvei ikke bare sørover til Trondheim, men også nordover til Kirkenes, som bare har 3600 innbyggere. Motorveien mellom Trondheim og Kirkenes er foreslått med fartsgrense på 100 km/t og vil koste 0,33 billioner kroner!

Les også: Oslopakke 3 og Oslobyrådets «misforståelser»

Over halve Norges befolkning bor innenfor en radius på bare 15 mil rundt Oslo. På hver side av Oslofjorden ligger byene som perler på snor, og trafikkmengden på Sørøstlandet er av en helt annen størrelsesorden enn i Nord-Norge. Allerede på 60-tallet ble det derfor planlagt tre motorveier ut fra Skien: 1) vestover til Notodden over Valebø, 2) nordover til Drammen over Siljan (Laagendalslinjen), og 3) østover til Porsgrunn, Eidanger og Brevik. For de to sistnevnte motorveiene ble det utarbeidet detaljerte planer med fire kjørefelt. Strekningen Skien - Brevik var sågar en del av forrige nasjonale motorveiplan laget i 1962, og Vegdirektoratet mente dengang at motorveien hastet så mye at den måtte bygges innen 1972.

Innlegget fortsetter under bildet.

Eirik Snarud (partileder), Tomas Bakken (gruppeleder) og Rune Killie
Eirik Snarud, Rune Killie og Tomas Bakken i Bypartiet Skien

Det har nå gått 50 år, og ingen verdens ting har skjedd. Vi venter fortsatt på alle tre motorveiene. Som en del av Bypakke Grenland skal det settes opp 13 bomstasjoner i Grenland til høsten, men når bypakkens tredje fase er avsluttet i år 2039, vil kjøretiden mellom Skien og Porsgrunn ha økt mer enn om ingenting gjøres med veinettet, ifølge en analyse utført av COWI på oppdrag fra Aksjon Rett E18. Dette er svært uheldig da den nye nasjonale motorveiplanen legger opp til at fremtidens biltrafikk mellom Skien og Oslo skal gå via Porsgrunn, og deretter via Moss!

Motorveiplanen omfatter «investeringer» på tilsammen 1,1 billioner kroner, som skal realiseres innen år 2050. Ettersom ingen av de tre ovennevnte motorveiene er med i planen, vil vi i år 2050 ha ventet i over 80 år. Generasjon etter generasjon dør uten å få svar på hvorfor veinettet rundt Skien må være dårligere enn rundt alle andre byer i den vestlige verden. Hadde Skien ligget i Nordland, ville situasjonen garantert ha vært en annen som følge av distriktspolitiske hensyn.

Les også: En skandale om ny E 18 legges på is

Analysearbeidet som ledet til trasévalgene i motorveiplanen, startet i november og ble avsluttet i desember. I løpet av noen få uker ble det altså avgjort hvordan 1,1 billioner kroner bør investeres. Det ble ikke benyttet avanserte nettverksoptimaliseringmodeller, agglomerasjonsmodeller eller restverdimodeller. Arbeidet ble ledet av en agronom, som rapporterte til en veidirektør med null utdannelse. Dette forteller i grunn alt om hvor useriøs norsk veiplanlegging er.

Ved høstens valg ble Bypartiet det tredje største i Skien. Så vidt vi vet, er Bypartiet det eneste politiske partiet i Norge som har programfestet at infrastruktur må bygges på en slik måte at den forventede samfunnsøkonomiske avkastningen maksimeres. I andre vestlige land er dette selvfølge, men her i Norge opplever Bypartiet at vårt standpunkt oppfattes som merkverdig. Selv mener vi det burde være adskillig mer merkverdig at de etablerte partiene kan kaste hundrevis av milliarder på sjøen uten at de som skulle være våre vaktbikkjer  -  mediene  -  stiller de nødvendige kritiske spørsmål.

hits