Den interne konflikten i islam

Av Fatema Al-Musawi

Som ung muslim liker jeg å dele tankene mine. Om hvordan jeg ser verden og hvordan verden ser meg. På veien opplever jeg mange utfordringer. Noen er vanskelige å snakke om, andre er enkle. Det såreste å diskutere er hvordan jeg skulle ønske verden rundt meg så på meg. En ganske så menneskelig følelse dette, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg som muslim møter mye fremmedfrykt og hat. Mange er fordomsfulle. Mange møter meg med lite forståelse.

Innlegget ble først publisert hos Syn og segn.

Men før jeg sier mer om dette vil jeg snakke om de utfordringene jeg som liberal muslim møter innad i det muslimske miljøet. Jeg mener det finnes en del interne konflikter som muslimene i større grad må ta på alvor. For de fleste fordommene andre mennesker har mot islam dreier seg i virkeligheten ikke om islam og religion, men om kultur: Det er de kulturelle uttrykksformene av islam som har gått seg vill på veien, og som igjen er grobunn for fordommer. Det er mennesker som forfekter at de er gode muslimer, men som på grunn av uheldige utviklinger i sin kultur, gir et dårlig inntrykk av islam. For akkurat som alle andre religiøse mennesker, opplever også muslimene utfordringer.

Les også: Hvorfor kan vi ikke ha en åpen og årlig debatt om islam

Sosial kontroll

Jeg kan jo starte med å snakke litt om sosial kontroll, som i stor grad dreier seg om kjønn og kjønnsroller. Dette gjelder jo ikke kun muslimer, selvfølgelig, men jeg opplever at det gjelder muslimer i stor grad. Gutter er som oftest vitner, jenter er de som blir rammet. Gutter har stor frihet, det er det ingen tvil om: de er ute tidlig på morgenen, og hjemme sent på kvelden. De fleste jenter, derimot har ikke denne friheten. De er lydige og opplever å måtte være hjemme tidlig. Mange foreldre opplever å bli fortalt at de aldri skal stole på jentene sine: jentene skal kontrolleres, de er ikke i stand til å klare seg selv og må passes på. De bør bli hentet der de er, hvis de er ute til senere enn klokken 21. Det er null selvstendighet.

Når det gjelder utdanning, så får mange av jentene velge selv. Så lenge det er snakk om lege-, juss-, eller ingeniørutdanning. Og man skal selvfølgelig bo hjemme. Spesielt jenter får ikke lov til å flytte ut hjemmefra før de er gift. Selv har jeg vært heldig. Jeg har foreldre som har latt meg flytte til Stavanger fra Oslo for å studere og ta den utdanningen jeg ønsker. Veldig få får lov til det, spesielt i strenge, konservative familier.

Jeg har opplevd at foreldre ikke stoler på sine barn nok til å la dem gjøre det, igjen spesielt jenter. De er engstelige for at hvis de flytter, så lever de for fritt. Det kan hende de får seg en kjæreste, har sex og mister jomfrudommen sin. Det hadde vært krise. Gutter derimot, opplever ikke dette. De opplever ikke å bli sett på, på denne måten som jenter.

Les også: - Nektet å ta meg i hånda,fordi jeg er kvinne

Når jeg først er inne på kjærlighet og sex, så er det en ting som er helt forbudt i islam. Sex før ekteskap et absolutt ikke greit, og det gjelder både i kvinner og menn. I teorien. I praksis så tenker man ikke over det når det kommer til menn, men derimot kvinner. Ved ekteskapsinngåelse kreves det at kvinnen er jomfru før hun inngår i ekteskapet, mens en mann krever man ingen ting av. Man snakker ikke om det. Det er så ille at noen kvinner opplever å bli bedt om å dra til legen for en sjekk, slik at mannens familie kan få det dokumentert. Jeg skal ikke si at dette er noe som skjer med alle, dette er selvfølgelig i sjeldne tilfeller.

Jeg får velge ektemann selv

Jeg personlig har vært veldig heldig. Jeg får lov til å velge en egen ektefelle. Men det er selvfølgelig noen krav fra mine foreldre. Han må være muslim, og helst iraker. Hvis han er norsk, så må han konvertere. For meg, spiller det egentlig ingen rolle. Dette er noe som er ganske normalt blant muslimer, og egentlig ganske liberalt. I mer konservative og strenge familier finner man arrangert- og tvangsekteskap. Arrangert ekteskap er ganske vanlig. Det går ut på at familien din finner en person som du kan gifte deg  med, og du kan etter å ha møtt personen og blitt kjent takke ja eller nei til. Tvangsekteskap sier seg selv. Du blir tvunget til å gifte deg med en person du ikke ønsker å dele livet med. Til deg, en kjær far eller mor som leser dette, hvor gøy er det å tvinge barna sine egentlig? Hvor fint er det å bli tvunget til å dele livet, med en du ikke vil ha? Spesielt til deg som tvinger din datter til å gifte seg med en mann som er 15-30 år eldre.

Heldigvis har jeg aldri opplevd venninner eller noen nære fortelle at de har blitt tvunget til å inngå et ekteskap, men likevel hører jeg og leser mange historier om spesielt jenter som blir presset til det.

Alt dette avhenger av kulturen man kommer fra. I islam, som jeg har skjønt det, så skal du få gifte deg med hvem du vil så lenge han eller hun er muslim. Men som beskrevet tidligere, er det dessverre ikke sånn i realiteten. Problemet derimot er at det er vanskelig å fange opp om noen som har opplevd tvangsekteskap. Selv om foreldrene til personen gjorde noe urett, så er man redd for å blande inn myndighetene. Selv om man selv er satt i et forhold man er misfornøyd med, er man redd noe galt vil skje foreldrene sine.

Problemet jeg opplever i dag er at vi i Norge ikke har nok kunnskap om slike temaer. Vi vet ikke hvordan vi skal avsløre og stoppe slike ting. Dessuten sliter nordmenn med å skille mellom hva de leser om muslimer og den faktiske muslimen. Selv om en muslim kommer fra en familie med dårlig praksis, betyr det ikke at alle gjør det. Vi er alt for flinke til å skjære alle over en kam.

Å dekke hele ansiktet handler ikke om religion

Ta for eksempel saken om niqab og burka. Hvis vi sier at hver tiende kvinne blir tvunget til å bruke dette plagget, så betyr ikke det at alle blir utsatt for tvang? En annen sak med niqab og burka som setter islam i dårlig lys, er at folk tror det er en del av religionen. Det er ikke jeg enig i. Å dekke håret er en del av religionen[1]. Å dekke hele kroppen, derimot og i få tilfeller i Norge, hele ansiktet, dreier seg om kulturelle praksiser. Det er noe man gjør fordi det har blitt en skikk og det er noe man er vokst opp til å tro at det eneste rette. DET er den store forskjellen mellom reell islam og kulturell islam.

Les også: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som støtter bruk av hijab

Dessverre også i dag, så mener mange at man i den vestlige verden ikke kan bruke hijab uten å være undertrykt. Man mener at flotte jenter som Sofia Nesrin Srour ikke kan bære hijaben og være feminist? Hva er egentlig feminisme? Det er å kjempe for kvinners frihet til å være den hun vil, og ha like rettigheter som menn. Vil det da si at Sofia som valgte å bære sjalet ved bruk av friheten sin, er undertrykt? Vil det bety at hun ikke kan kjempe for kvinners frihet uansett? Nei. Mange kvinner føler seg mer fri med sjalet på, uansett formen den har på hodet. Det er å kjempe for og respektere kvinners valg og frihet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Niqab. Foto: Mohamed Abed/AFP

«Alle muslimer er parasitter»

Det plager meg ofte når jeg hører folk fortelle meg at de hater islam, på grunn av slike historier eller hvordan media fremstiller ting. Jeg forstår en del av frykten og fordommene, men at man lar det gå ut over alle gjør meg frustrert. Akkurat som Hege Storhaug som starter boken sin «Islam, den 11. Landeplage» med å fortelle tre historier, som om de gjelder alle muslimer. At alle er ekstremister som reiser ned til Syria for å krige med Daesh (IS). Som skaper større frykt og hat for en så stor religion ut i fra tre historier som man ikke finner i alminnelige muslimske familier. Det er som om vi muslimer er parasitter som er her for å ta over verden. Det gjør at unge muslimer som meg alltid må forsvare seg for en minste lille ting en person som tilfeldigvis er muslim, gjør.

For eksempel angrepet i Paris, og senere i Brussel. Utrolig mange muslimer følte at de måtte ut i media og ta avstand. Hvorfor må muslimer gjøre det? Dette er jo ikke Islam. Dette er galskapen i det vi kaller ekstrem islam, eller islamisme. Man kan ikke legge skjul på at begrepet islamisme skaper feil inntrykk til resten av befolkningen alene, for man lett kan tenke det er islam i seg selv. Men det å drepe mange hundre mennesker, er langt i fra hva som står i koranen. I koranen står det at det å drepe et menneske, er som å drepe hele menneskeheten. Da kan man ikke med hånden på hjerte mene at alle muslimer er parasitter. At de er som ekstremistene Daesh, og dermed må forsvare seg hele tiden. For Islam handler om fred, og dermed blir jeg utrolig sint hver gang noe som angrepene i ikke bare Europa, men hele verden skjer. For drap er noe jeg hater av hele mitt hjerte. Og dette gjelder ikke bare meg. Se i de norske mediene. Over 200 aviser, og alle har en eller annen historie med en muslim som tar avstand.

Les også: Kjære norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Slutt å skrive om islamister

Det media kunne ha vært flinkere på er å slutte og bruke ordet islamister. For problemet her blir da at man ikke klarer å skille mellom muslimer og ekstreme muslimer. Bruk ord som ekstremister, terrorister og lignende. Vis at de er fra en helt annen verden enn resten av oss og hjelp med å endre bildet av islam. Finn et ord som skaper skillet mellom islam, og den forferdelige delen vi kaller islamisme. Bruken av ordet islamisme kan fort mistolkes og oppfattes som islam. Det gjør det enklere for mennesker med lite kjennskap og kunnskap til islam å skille mellom den egentlige religionen og ideologien. Islamisme er en ideologi som går ut på at man vil ha en shariastyrt regjering. Da forstår jeg selvsagt at det er enkelt å bruke dette begrepet, men hjelper det med gjenspeilingen av andre muslimer da? Dette er noe et virkelig fåtall av muslimer vil. Se på den generasjonen muslimer som lever i Norge nå. Alle jeg kjenner misliker Daesh (IS) og deres forferdelige handlinger og mål. 

Så når media legger vekt på at dette er såkalte muslimer, så er det ikke rart at folk blir redde. Media har stor påvirkningskraft i Norge, og folk flest stoler på de fleste medier. Dermed mener jeg at media må endre seg, for det er de som er med på å få oss andre alminnelige, hyggelige muslimer til å måtte forsvare oss hver eneste dag. Det ansvaret å finne et annet begrep og endre befolkningens syn på muslimer, bør ligge på de over 230 avisene i Norge. De som skriver om dette hver eneste dag.

Vi er for hårsåre

Det som også skaper mye frykt er at vi muslimer er dessverre for hårsåre. Vi må være helt ærlige nå. Vi tolererer ikke å høre at islam blir kritisert. Jeg mener at vi bør høre på kritikken. Vi bør tåle å la islam bli kritisert. Jeg opplever at mye av kritikken islam mottar er egentlig ting folk lett kunne ha argumentert saklig for. Dessverre ser jeg ofte at når islam blir kritisert, er det mange som angriper kritikken usaklig. Begynner å slenge dritt og kjører debatten ut i grøften. Dette fører kun til at folk blir aggressive og man har større grunner til å kritisere muslimer. Annet er når muslimer blir så offensive at de kaster seg inn i en debatt uten å faktisk kunne noe om akkurat den kritikken islam får. Mange muslimer bør innrømme at de faktisk ikke kan så mye om islam som de påstår, og dermed skaper det problemer igjen. Det som da videre skjer er at debatten blir useriøs og man ender med å skrive mye dritt til hverandre.

Les også: Respekt for religiøs nærtagenhet?

De tror de skriver på vegne av alle

Vi er heldige med ytringsfriheten vår her i Norge, og alle bør selvsagt få ytre seg fritt uansett. Men vi har et problem med imamer og personer som tror de skriver på vegne av alle muslimer og ender opp med å sette oss i dårlig lys. Skriv i vei, men husk at du ikke representerer alle. For eksempel imamen som var på minnesmarkeringen for en drapsmann tidligere. En imam er jo indirekte talsmann for muslimer, men når slikt skjer så bør jo folk forstå at dette ikke gjelder alle. Og Krekar som kom med uttalelser som gjorde at folk fikk bakoversveis. Dette er mennesker som ikke snakker for alle muslimer, men for seg selv. Dette er folk med ekstreme meninger som kun et fåtall av andre muslimer er enige i.

En imam jeg verdsetter og respekterer høyt er Imam Sheikh Mahmoud Jalloul. Han vet nøyaktig hva han kan uttale seg om, som alle fra moskesamfunnet han er imam i, synes er greit. Han er en høyt respektert mann og et utrolig godt forbilde. Han er en av få imamer jeg har møtt som kan norsk, kan kommunikasjon og som setter ungdom i sentrum. Han er veldig opptatt av hva og hvordan de unge lærer. Det er slike imamer flere moskesamfunn i Norge trenger. Uansett, hva er det dere imamer ellers generelt gjør for å bedre likestillingen mellom kjønnene? For å ta et eksempel fra kirken, de har tillatt kvinnelige prester. Hva synes dere om det? Er dette noe moskeene kunne ha gjort?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Imam Sheikh Mahmoud Jalloul

Sunni eller shia

En annen utfordring jeg opplever som norsk muslim er at altfor mange unge legger stor vekt på skille i islam. Dette er noe som er vanskelig for meg å prate om, men jeg tenker at jeg nesten må. For meg så er jeg muslim. Hva slags retning innen Islam jeg følger bør ikke være viktig. Dessverre har jeg opplevd altfor mye at andre muslimer ikke vil prate til meg kun fordi jeg følger en annen retning innen islam, enn hva de gjør. Hvorfor skal det ha noe å si om man er sunni eller shia? Protestant eller katolikk for den sakens skyld. Om man har en annen retning, hvorfor må vi hetse hverandre? Vi bor alle i et og samme samfunn, i felleskap.

Da er det ikke rart vi skaper feil inntrykk og sprer frykt når man  begynner å slenge usaklige argumenter, slåss og hater unødvendig? Når jeg får høre historier av en nær person av meg som opplever å bli banket opp av vennene sine, fordi han følger en helt annen retning enn de i islam, så blir jeg sint. Jeg har hele livet lært å godta alle, uansett hva slags bakgrunn de har. Hvorfor gjør vi bare ikke det? Hvorfor får jeg høre at en 14 år gammel gutt blir banket for sin tro? Og hva vet egentlig 14 åringer om tro? De lærer jo fortsatt. Jeg ser på dette som et problem fra den eldre generasjonen. Hvorfor slåss med hverandre fortsatt, om noe som skjedde for over 1400 år siden?

Les også: Krigen mot islam!

Mange muslimer vil hate dette

Det er ikke rart at vi muslimer i Norge opplever vansker og fordommer. Det er ikke rart i og med at vi har slike mennesker som terrorister og ekstreme islamister, som sprer alt for mye løgn og hat som fører til at flere opplever frykt. Det er ikke rart at da jeg flyttet til Stavanger, så fikk jeg høre av alt for mange at de hater muslimer. Dette er en intern konflikt som må løses, før vi kan sutre og klage om at den norske befolkningen er for fordomsfulle. Som Sofia Nesrin Srour skrev en gang, vi muslimer må slutte å ta på oss offerrollen. Dette gjelder ikke bare når vi prater om terrorhandlingene som innlegget handlet om. Dette er noe jeg mener generelt. Vi bør fikse opp oss i mellom og vi bør løse de konfliktene vi har, før vi angriper folk som er redde først.

Dette er en vanskelig debatt for meg, for jeg vet at mange vil reagere. Mange muslimer vil hate dette, ikke fordi de kanskje er uenige, men fordi jeg er for ærlig.  Noen ganger så klarer man ikke å innse hvor galt ting går, og når noen først setter det i lys, så reagerer man med ulike følelser.

Utfordringene videre, som litt tidligere nevnt er å vise skillet. Vise skillet mellom den alminnelige muslim, og en ekstremist. Vise klart forskjellen på kultur og teorien i islam. Og den største utfordringen av alt, bli akseptert og verdsatt som en norsk person. Nå får jeg endelig sagt det høyt. Jeg blir nesten hver dag i en eller annen sammenheng kalt utlending eller innvandrer. Men jeg er som alle andre norskfødte. Jeg er født og oppvokst i Oslo, og bor nå som student i Stavanger. Som Hadia Tajik så fint sa det tidligere denne måneden; «Jeg er ikke fremmed. Jeg er født i Norge. Store deler av mitt voksne liv har handlet om å stå til tjeneste - for Norge. Når jeg en dag dør blir jeg gravlagt - i Norge. Det jeg utsettes for er ikke fremmedfiendtlig. Det er bare fiendtlig.»


[1] http://www.al-islam.org/hijab-muslim-womens-dress-islamic-or-cultural-sayyid-muhammad-rizvi/quran-and-hijab

Innlegget ble først publisert hos Syn og segn.

hits