hits

Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Av Jan Sandtr, advokat og spesialist i teknologirett

Eier Facebook og andre sosiale medier bilder du laster opp? Hvis ikke, hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer? Slike sprsml som dukker opp regelmessig, spesielt nettopp p sosiale medier, er ikke enkle  besvare klart eller kort. Dette fordi bde rettstilstanden for regulering av rettigheter til bilder og ndsverk er komplisert, og fordi vilkrene til de sosiale mediene er omfattende og vanskelig tilgjengelig for den jevne bruker.

Innlegget ble frst publisert hos It-kontrakter

Sprsmlene har ogs kommet i kjlvannet av nyheter om tilfeller hvor sosiale medier har brukt bildene til brukere (som at brukere av Facebook fikk brukt profilbildene sine i datingannonser p Facebook). Er du engstelig for at bilder og filmer du laster opp skal bli misbrukt, s er det god grunn til det. Mest fordi du kan ha gitt sosial medie-selskapet omfattende rett til bruke bildene og filmene videre.

Som bruker av sosiale medier m du akseptere brukervilkrene som blir presentert i registreringsprosessen. Du har sikkert ikke lest disse - ingen normal person gjr det, og skulle du finne p gjre det, s tar det meget lang tid (som Forbrukerrdet viste i sin appfail-kampanje). Hadde du lest vilkrene, vil du se at du har gitt de sosiale mediene rett til bruke det du deler av bilder og filmer i tjenestene. Det er rimelig og som forventet, siden dette er jo hensikten med sosiale medier; bruke og dele bilder og filmer. Men du har gitt de sosiale mediene mer omfattende rett til bruke dine filmer og bilder en du kanskje er klar over.

Oppsummering

Retten brukerne gir de sosiale mediene for de bilder og filmer som brukerne laster opp til de sosiale mediene er omfattende. Langt mer omfattende enn de sosiale mediene trenger for ha de ndvendige rettighetene som er en forutsetning for funksjonene i de sosiale mediene.

Brukerne gir de sosiale medier rett til endre p bildene og filmene dine, enkelte kan lage nye bilder av dem, og noen av de mest populre tjenestene kan bruke bildene og filmene (og tekst) til markedsfre tjenestene sine og i annonser og markedsfring for samarbeidspartnere. De sosiale mediene kan ogs overdra rettighetene til de har til bildene og filmene til andre, og gi andre rett (underlisensiere) til bruke bildene og filmene.

Se nrmere i denne oversikten, og detaljene i vilkrene flger nedenfor:



 

Forklaring: 
! = Du gir sosial medie-selskapet denne rettigheten
√ = Du gir IKKE sosial medie-selskapet denne rettigheten
* = Ikke klart angitt i vilkrene, men en forutsetning for tjenesten, s trolig rettighet som er gitt

Regelverket

Hvilket lands rett gjelder?

I vilkrene til de sosiale mediene er det tatt inn at det er annet lands rett som gjelder (enn norsk rett) eller at tvister skal reguleres av en domstol i annet land (som f.eks. fra Facebooks vilkr: tvister [skal] utelukkende [lses] i US District Court for Northern District of California eller en statlig domstol i San Mateo County. Nr det er tjenester som er rettet mot norske brukere, som de fleste av sosiale mediene er, s er ikke slike vilkr gyldige. Det er norsk rett som gjelder, og tvister skal lses der hvor (den jurisdiksjon) som brukeren er lokalisert.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Norsk rett

Rettigheter knyttet til bilder og filmer reguleres ndsverkloven. Etter ndsverkloven 1 (2) nr. 5 og 6 gjelder loven for filmer og bilder (foto) som er ndsverk. Men for vre ndsverk, s kreves det at verket (dvs. i denne sammenheng filmen eller bildet) er uttrykk for en viss originalitet og individuelt preg. Det er alts ikke alle bilder og filmer som er ndsverk, men for bilder (og enkeltbilder i film) som ikke er ndsverk s gjelder det spesielle regler i ndsverkloven 43a for bilder og ndsverkloven 45 for film.

Den som lager et bilde eller film har enerett til bruke dette videre, som gjelder bde kopiere bildet, og gjre bildet tilgjengelig p f.eks. nettsider. Dersom man legger ut et bilde p internett (herunder p sosiale medier) har man derfor likevel eneretten til kopiere bildet og gjre dette tilgjengelig for flere. Man kan ogs gi andre rettigheter til filmen eller bildet, og det er dette som gjres ved vilkrene for sosiale medier; man gir de sosiale mediene som Facebook, Twitter mv. rett til bruke bildene og filmene i sine lsninger (dette flger av  39 i ndsverkloven). Det er hevdet at dette gjr de sosiale mediene kun for at de skal ha rett til bruke filmene og bildene i lsningen, dvs. av ndvendighet for ikke bli sakskt av rettighetshaverne selv. Det er trolig riktig til en viss grad, men de sosiale mediene gir seg selv langt flere rettigheter enn ndvendig for bruk i sin egen lsning, se nedenfor om de enkelte sosiale mediers vilkr.

Det er visse rettigheter man beholder selv om man gir rettighetene til sosiale medier og andre. Disse er primrt nevnt i ndsverkloven 3, og den viktigste er krediteringsretten. Krediteringsretten innebrer at den som har tatt et bilde/laget en film har uansett rett til bli navngitt i forbindelse med at ndsverk gjres tilgjengelig. Dette innebrer at dersom sosiale medier, deres samarbeidspartnere eller andre gjr bilde eller film tilgjengelig, s skal det fremg hvem som har tatt bildet/laget filmen. Dette er en regel uten unntak, og brukes det f.eks. et bilde av brukeren i annonse eller artikkel uten at det fremgr hvem som tok bildet, s er det en overtredelse av ndsverkloven.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Flere av de sosiale mediene forbeholder seg retten til endre bildene og filmene, og etter ndsverkloven 3 andre avsnitt, s kan ikke bilder eller filmer endres p en slik mte at det endrer bildet/filmen p en mte som kan virke krenkende for bildet/filmen (dette kalles respektretten). Det er grenser for hvor mye endringer som kan gjres p bilder/filmer, ogs ved beskjre (crope) bilder. Det er en vanskelig vurdering, men det kan vre greit vre klar over at det er grenser for hvor mye bilder og filmer kan endres.

I nevnte ndsverkloven 3 andre avsnitt, s flger det ogs at et bilde eller film kan ikke bildet/filmen gjres tilgjengelig for allmennheten eller offentliggjres p en mte som er krenkende. Dette er ogs en vanskelig vurdering, men denne bestemmelsen kan medfre at sosiale medier ikke kan bruke bilder fra brukere som del av annonser mv. bruke et bilde som del av annonse kan vre en krenkende mte som bildet benyttes p, og vil derfor kunne vre en overtredelse av ndsverkloven. Og som nevnt over, man kan ikke avtale unntak fra denne regelen etter norsk rett. 

Men hva om man resharer poster med bilder, som man kan f.eks. i Facebook? Den som legger ut et bilde i en post, har ved legge ut bildet akseptert at bildet kan reshares siden det er en funksjonalitet i lsningen. Vanskeligere blir det dersom man deler et bilde i en post for en lukket gruppe (alts ikke for offentligheten), og s noen i denne gruppen deler det videre til offentligheten. Da har den som resharet spredd bildet for allmenheten som det heter i loven, noe som ikke den som eier bildet gjorde, og da kan det vre et brudd p ndsverksloven. Det er imidlertid vanskelig se at noen skal kunne ptales for dette, eller vre erstatningsansvarlig, foruten i helt spesielle saker, s dette er en risiko man br vre klar over fr man legger ut bilder p sosiale medier.

Ovennevnte er kun en del av rettighetene etter norsk rett, men det er tatt sikte p dekke de mest praktiske.

Spesielt om spesialitetsprinsippet

Spesialitetsprinsippet er et prinsipp etter ndsverkloven 39a som tilsier at man ikke overdrar flere av rettigheter knyttet til ndsverk. Dette prinsippet er forsttt til at man ikke overdrar rettigheter i strre utstrekning enn det som flger eksplisitt og klart av avtalen. Er det uklarheter i avtalen som gir rettigheter, som vilkrene for sosiale medier, s skal avtalen forsts slik at den ikke gir mer rettigheter enn det som fremkommer klart.

Spesialitetsprinsippet medfrer at generelle og uklare ord og begreper i vilkrene til sosial medier, som om rettigheten til bruke et bilde gis, s kan man ikke forst dette til vre omfattende bruk som ikke naturlig hrer til tjenesten som leveres. Rettighetene som gis til de sosiale mediene m derfor tolkes i minst mulig omfattende grad til fordel for brukerne, og dette begrenser en del av de rettigheter som tilsynelatende gis til de sosiale mediene.

Dette kan vre greit vre klar over nr man leser vilkrene for sosiale medier, og det er det sosiale mediet som har ansvar for gjre vilkrene s klare at det ikke blir tvil om hvilke rettigheter det sosiale mediet har.

Detaljer

GENERELT OM VILKRENE

Vilkrene til tjenestene som er omtalt her er veldig sammenfallende, se oversikten ovenfor under oppsummering. S sammenfallende at det kan synes som om tjenestene vurderer og tar fra vilkrene til hverandre. Alle vilkrene presiserer at du beholder rettighetene til det du deler p sosiale medier, men sosial medie-selskapene forbeholder seg meget omfattende rettigheter til bruke det du laster opp, s din eiendomsrett blir sterkt begrenset.

Generelle for alle vilkrene er at du gir de sosiale mediene rett til bruke alt det du laster opp, deler eller legger inn p sosiale medier.

kunne bruke et bilde eller film (eller ndsverk) omtales som regel som en bruksrett eller lisens. Hva som legges i bruke er nrmere definert i de enkelte mediene, og omfatter bl.a.:

  • bruke foto og film i tjenestene, herunder lagre og vise foto og film i tjenesten (dette er ikke alltid presisert, men er en forutsetning for tjenestene)
  • Reprodusere/lage kopier, som innebrer at det kan lages kopier av foto og video foruten det som vises p tjenesten
  • Dele i tjenesten (en forutsetning for tjenestene, men unntak for enkelte tjenester som Instagram og Snapchat)
  • Endre og modifisere foto og film, som innebrer
  • Bruk til forbedring og utvikling av tjenestene
  • Bruk til utvikling av nye tjenester
  • Bruk til markedsfring av tjenestene
  • Bruk i annonser for tredjeparter, dvs. dine bilder og filmer kan brukes i annonser for samarbeidspartnere for sosial medie-selskapene

Hva de sosiale medie-selskapene kan gjre med den bruksretten du gir dem, er spesifisert til flgende:

  • Overfre rettighetene de fr (til den de mtte nske ? dette er ikke begrenset i vilkrene).
  • Viderelisensiere, dvs. gi andre (ikke spesifisert hvem, s det kan vre hvem som helst) samme bruksrett som de sosiale mediene har, som vil vre bruke bildene og filmene dine videre. Selskapene kan trolig ikke gi mer rettigheter enn de selv har, s de kan kun gi lisens til det de selv har rett til, men som det flger nedenfor, s er ikke det s rent lite.
  • Vederlagsfri rettigheter (royalty fri), som betyr at sosial-medie selskapene ikke skal betale noe for de rettighetene du gir dem.
  • Verdensomspennende rettigheter, dvs. ikke begrenset til land - de sosiale mediene kan bruke rettighetene du gir dem i alle land i verden.
FACEBOOK

Fra vilkrene til Facebook:

2. Nr det gjelder innhold som omfattes av ndsverkrettigheter, slik som bilder og videoer (opphavsrettsbeskyttet innhold), gir du oss uttrykkelig flgende tillatelse, underlagt dine innstillinger for personvern og apper: du gir oss en ikke-eksklusiv, overfrbar, underlisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til bruke alt IP-innholdet du legger ut p eller i forbindelse med Facebook (ndsverklisens). ndsverklisensen opphrer nr du sletter det opphavsrettsbeskyttede innholdet ditt eller brukerkontoen din, med unntak av tilfeller der du har delt innholdet med andre brukere og de ikke har slettet det.

4. Nr du publiserer innhold eller informasjon med innstillingen Offentlig, betyr dette at du gir alle, inkludert personer utenfor Facebook, tilgang til og tillatelse til bruke den aktuelle informasjonen og knytte den til deg (dvs. navnet og profilbildet ditt).

9. Mlet vrt er levere annonser og annet kommersielt eller sponset innhold som er verdifullt for vre brukere og annonsrer. For at vi skal kunne gjre dette, samtykker du i flgende:
1. Du gir oss tillatelse til bruke navnet ditt, profilbildet ditt, innholdet ditt og informasjonen din (f.eks. et merke du liker, eller en handling du deler) i tilknytning til kommersielt, sponset eller relatert innhold som leveres eller fremheves av oss. Dette betyr for eksempel at du tillater at en bedrift eller annen enhet betaler oss for vise ditt navn og/eller profilbilde med ditt innhold eller din informasjon, uten noen kompensasjon til deg. Hvis du har valgt et spesifikt publikum for innholdet ditt eller informasjonen din, respekterer vi valget ditt nr vi bruker innholdet eller informasjonen.
2. Vi gir ikke innholdet ditt eller informasjonen din videre til annonsrer uten tillatelse fra deg.

Iflge vilkrene er disse sist oppdatert 30. januar 2015 (sist sjekket 22. juni 2016).

Vilkrene til de andre tjenestene kan du lese her. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar