Hvilke rettigheter har sosiale medier til å bruke dine bilder og filmer?

Av Jan Sandtrø, advokat og spesialist i teknologirett

Eier Facebook og andre sosiale medier bilder du laster opp? Hvis ikke, hvilke rettigheter har sosiale medier til å bruke dine bilder og filmer? Slike spørsmål som dukker opp regelmessig, spesielt nettopp på sosiale medier, er ikke enkle å besvare klart eller kort. Dette fordi både rettstilstanden for regulering av rettigheter til bilder og åndsverk er komplisert, og fordi vilkårene til de sosiale mediene er omfattende og vanskelig tilgjengelig for den jevne bruker.

Innlegget ble først publisert hos It-kontrakter

Spørsmålene har også kommet i kjølvannet av nyheter om tilfeller hvor sosiale medier har brukt bildene til brukere (som at brukere av Facebook fikk brukt profilbildene sine i datingannonser på Facebook). Er du engstelig for at bilder og filmer du laster opp skal bli misbrukt, så er det god grunn til det. Mest fordi du kan ha gitt sosial medie-selskapet omfattende rett til å bruke bildene og filmene videre.

Som bruker av sosiale medier må du akseptere brukervilkårene som blir presentert i registreringsprosessen. Du har sikkert ikke lest disse - ingen normal person gjør det, og skulle du finne på å gjøre det, så tar det meget lang tid (som Forbrukerrådet viste i sin appfail-kampanje). Hadde du lest vilkårene, vil du se at du har gitt de sosiale mediene rett til å bruke det du deler av bilder og filmer i tjenestene. Det er rimelig og som forventet, siden dette er jo hensikten med sosiale medier; å bruke og dele bilder og filmer. Men du har gitt de sosiale mediene mer omfattende rett til å bruke dine filmer og bilder en du kanskje er klar over.

Oppsummering

Retten brukerne gir de sosiale mediene for de bilder og filmer som brukerne laster opp til de sosiale mediene er omfattende. Langt mer omfattende enn de sosiale mediene trenger for å ha de nødvendige rettighetene som er en forutsetning for funksjonene i de sosiale mediene.

Brukerne gir de sosiale medier rett til å endre på bildene og filmene dine, enkelte kan lage nye bilder av dem, og noen av de mest populære tjenestene kan bruke bildene og filmene (og tekst) til å markedsføre tjenestene sine og i annonser og markedsføring for samarbeidspartnere. De sosiale mediene kan også overdra rettighetene til de har til bildene og filmene til andre, og gi andre rett (underlisensiere) til å bruke bildene og filmene.

Se nærmere i denne oversikten, og detaljene i vilkårene følger nedenfor:



 

Forklaring: 
! = Du gir sosial medie-selskapet denne rettigheten
√ = Du gir IKKE sosial medie-selskapet denne rettigheten
* = Ikke klart angitt i vilkårene, men en forutsetning for tjenesten, så trolig rettighet som er gitt

Regelverket

Hvilket lands rett gjelder?

I vilkårene til de sosiale mediene er det tatt inn at det er annet lands rett som gjelder (enn norsk rett) eller at tvister skal reguleres av en domstol i annet land (som f.eks. fra Facebooks vilkår: «tvister [skal] utelukkende [løses] i US District Court for Northern District of California eller en statlig domstol i San Mateo County». Når det er tjenester som er rettet mot norske brukere, som de fleste av sosiale mediene er, så er ikke slike vilkår gyldige. Det er norsk rett som gjelder, og tvister skal løses der hvor (den jurisdiksjon) som brukeren er lokalisert.

Les også: Nav «stalker» deg på Facebook

Norsk rett

Rettigheter knyttet til bilder og filmer reguleres åndsverkloven. Etter åndsverkloven § 1 (2) nr. 5 og 6 gjelder loven for filmer og bilder (foto) som er åndsverk. Men for å være åndsverk, så kreves det at verket (dvs. i denne sammenheng filmen eller bildet) er uttrykk for en viss originalitet og individuelt preg. Det er altså ikke alle bilder og filmer som er åndsverk, men for bilder (og enkeltbilder i film) som ikke er åndsverk så gjelder det spesielle regler i åndsverkloven § 43a for bilder og åndsverkloven § 45 for film.

Den som lager et bilde eller film har enerett til å bruke dette videre, som gjelder både å kopiere bildet, og gjøre bildet tilgjengelig på f.eks. nettsider. Dersom man legger ut et bilde på internett (herunder på sosiale medier) har man derfor likevel eneretten til å kopiere bildet og gjøre dette tilgjengelig for flere. Man kan også gi andre rettigheter til filmen eller bildet, og det er dette som gjøres ved vilkårene for sosiale medier; man gir de sosiale mediene som Facebook, Twitter mv. rett til å bruke bildene og filmene i sine løsninger (dette følger av § 39 i åndsverkloven). Det er hevdet at dette gjør de sosiale mediene kun for at de skal ha rett til å bruke filmene og bildene i løsningen, dvs. av nødvendighet for å ikke bli saksøkt av rettighetshaverne selv. Det er trolig riktig til en viss grad, men de sosiale mediene gir seg selv langt flere rettigheter enn nødvendig for bruk i sin egen løsning, se nedenfor om de enkelte sosiale mediers vilkår.

Det er visse rettigheter man beholder selv om man gir rettighetene til sosiale medier og andre. Disse er primært nevnt i åndsverkloven § 3, og den viktigste er krediteringsretten. Krediteringsretten innebærer at den som har tatt et bilde/laget en film har uansett rett til å bli navngitt i forbindelse med at åndsverk gjøres tilgjengelig. Dette innebærer at dersom sosiale medier, deres samarbeidspartnere eller andre gjør bilde eller film tilgjengelig, så skal det fremgå hvem som har tatt bildet/laget filmen. Dette er en regel uten unntak, og brukes det f.eks. et bilde av brukeren i annonse eller artikkel uten at det fremgår hvem som tok bildet, så er det en overtredelse av åndsverkloven.

Les også: Kjære norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Flere av de sosiale mediene forbeholder seg retten til å endre bildene og filmene, og etter åndsverkloven § 3 andre avsnitt, så kan ikke bilder eller filmer endres på en slik måte at det endrer bildet/filmen på en måte som kan virke krenkende for bildet/filmen (dette kalles «respektretten»). Det er grenser for hvor mye endringer som kan gjøres på bilder/filmer, også ved å beskjære (crope) bilder. Det er en vanskelig vurdering, men det kan være greit å være klar over at det er grenser for hvor mye bilder og filmer kan endres.

I nevnte åndsverkloven § 3 andre avsnitt, så følger det også at et bilde eller film kan ikke bildet/filmen gjøres tilgjengelig for allmennheten eller offentliggjøres på en måte som er krenkende. Dette er også en vanskelig vurdering, men denne bestemmelsen kan medføre at sosiale medier ikke kan bruke bilder fra brukere som del av annonser mv. Å bruke et bilde som del av annonse kan være en krenkende måte som bildet benyttes på, og vil derfor kunne være en overtredelse av åndsverkloven. Og som nevnt over, man kan ikke avtale unntak fra denne regelen etter norsk rett. 

Men hva om man resharer poster med bilder, som man kan f.eks. i Facebook? Den som legger ut et bilde i en post, har ved å legge ut bildet akseptert at bildet kan reshares siden det er en funksjonalitet i løsningen. Vanskeligere blir det dersom man deler et bilde i en post for en lukket gruppe (altså ikke for offentligheten), og så noen i denne gruppen deler det videre til offentligheten. Da har den som resharet spredd bildet for «allmenheten» som det heter i loven, noe som ikke den som eier bildet gjorde, og da kan det være et brudd på åndsverksloven. Det er imidlertid vanskelig å se at noen skal kunne påtales for dette, eller være erstatningsansvarlig, foruten i helt spesielle saker, så dette er en risiko man bør være klar over før man legger ut bilder på sosiale medier.

Ovennevnte er kun en del av rettighetene etter norsk rett, men det er tatt sikte på å dekke de mest praktiske.

Spesielt om spesialitetsprinsippet

Spesialitetsprinsippet er et prinsipp etter åndsverkloven § 39a som tilsier at man ikke overdrar flere av rettigheter knyttet til åndsverk. Dette prinsippet er forstått til at man ikke overdrar rettigheter i større utstrekning enn det som følger eksplisitt og klart av avtalen. Er det uklarheter i avtalen som gir rettigheter, som vilkårene for sosiale medier, så skal avtalen forstås slik at den ikke gir mer rettigheter enn det som fremkommer klart.

Spesialitetsprinsippet medfører at generelle og uklare ord og begreper i vilkårene til sosial medier, som om rettigheten til å «bruke» et bilde gis, så kan man ikke forstå dette til å være omfattende bruk som ikke naturlig hører til tjenesten som leveres. Rettighetene som gis til de sosiale mediene må derfor tolkes i minst mulig omfattende grad til fordel for brukerne, og dette begrenser en del av de rettigheter som tilsynelatende gis til de sosiale mediene.

Dette kan være greit å være klar over når man leser vilkårene for sosiale medier, og det er det sosiale mediet som har ansvar for å gjøre vilkårene så klare at det ikke blir tvil om hvilke rettigheter det sosiale mediet har.

Detaljer

GENERELT OM VILKÅRENE

Vilkårene til tjenestene som er omtalt her er veldig sammenfallende, se oversikten ovenfor under oppsummering. Så sammenfallende at det kan synes som om tjenestene vurderer og tar fra vilkårene til hverandre. Alle vilkårene presiserer at du beholder rettighetene til det du deler på sosiale medier, men sosial medie-selskapene forbeholder seg meget omfattende rettigheter til å bruke det du laster opp, så din eiendomsrett blir sterkt begrenset.

Generelle for alle vilkårene er at du gir de sosiale mediene rett til å bruke alt det du laster opp, deler eller legger inn på sosiale medier.

Å kunne bruke et bilde eller film (eller åndsverk) omtales som regel som en «bruksrett» eller «lisens». Hva som legges i å «bruke» er nærmere definert i de enkelte mediene, og omfatter bl.a.:

  • Å bruke foto og film i tjenestene, herunder lagre og vise foto og film i tjenesten (dette er ikke alltid presisert, men er en forutsetning for tjenestene)
  • Reprodusere/lage kopier, som innebærer at det kan lages kopier av foto og video foruten det som vises på tjenesten
  • Dele i tjenesten (en forutsetning for tjenestene, men unntak for enkelte tjenester som Instagram og Snapchat)
  • Endre og modifisere foto og film, som innebærer
  • Bruk til forbedring og utvikling av tjenestene
  • Bruk til utvikling av nye tjenester
  • Bruk til markedsføring av tjenestene
  • Bruk i annonser for tredjeparter, dvs. dine bilder og filmer kan brukes i annonser for samarbeidspartnere for sosial medie-selskapene

Hva de sosiale medie-selskapene kan gjøre med den bruksretten du gir dem, er spesifisert til følgende:

  • Overføre rettighetene de får (til den de måtte ønske ? dette er ikke begrenset i vilkårene).
  • Viderelisensiere, dvs. å gi andre (ikke spesifisert hvem, så det kan være hvem som helst) samme bruksrett som de sosiale mediene har, som vil være å bruke bildene og filmene dine videre. Selskapene kan trolig ikke gi mer rettigheter enn de selv har, så de kan kun gi lisens til det de selv har rett til, men som det følger nedenfor, så er ikke det så rent lite.
  • Vederlagsfri rettigheter (royalty fri), som betyr at sosial-medie selskapene ikke skal betale noe for de rettighetene du gir dem.
  • Verdensomspennende rettigheter, dvs. ikke begrenset til land - de sosiale mediene kan bruke rettighetene du gir dem i alle land i verden.
FACEBOOK

Fra vilkårene til Facebook:

«2. Når det gjelder innhold som omfattes av åndsverkrettigheter, slik som bilder og videoer (opphavsrettsbeskyttet innhold), gir du oss uttrykkelig følgende tillatelse, underlagt dine innstillinger for personvern og apper: du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, underlisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til å bruke alt IP-innholdet du legger ut på eller i forbindelse med Facebook (åndsverklisens). Åndsverklisensen opphører når du sletter det opphavsrettsbeskyttede innholdet ditt eller brukerkontoen din, med unntak av tilfeller der du har delt innholdet med andre brukere og de ikke har slettet det.»

«4. Når du publiserer innhold eller informasjon med innstillingen Offentlig, betyr dette at du gir alle, inkludert personer utenfor Facebook, tilgang til og tillatelse til å bruke den aktuelle informasjonen og knytte den til deg (dvs. navnet og profilbildet ditt)

«9. Målet vårt er å levere annonser og annet kommersielt eller sponset innhold som er verdifullt for våre brukere og annonsører. For at vi skal kunne gjøre dette, samtykker du i følgende:
1. Du gir oss tillatelse til å bruke navnet ditt, profilbildet ditt, innholdet ditt og informasjonen din (f.eks. et merke du liker, eller en handling du deler) i tilknytning til kommersielt, sponset eller relatert innhold som leveres eller fremheves av oss. Dette betyr for eksempel at du tillater at en bedrift eller annen enhet betaler oss for å vise ditt navn og/eller profilbilde med ditt innhold eller din informasjon, uten noen kompensasjon til deg. Hvis du har valgt et spesifikt publikum for innholdet ditt eller informasjonen din, respekterer vi valget ditt når vi bruker innholdet eller informasjonen.
2. Vi gir ikke innholdet ditt eller informasjonen din videre til annonsører uten tillatelse fra deg.»

Ifølge vilkårene er disse sist oppdatert 30. januar 2015 (sist sjekket 22. juni 2016).

Vilkårene til de andre tjenestene kan du lese her. 

hits