Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken

Ei lita jente på sokkel foran rådhuset i Tysfjord. En fredelig kontrast til de mange overgrepssakene som nå rulles opp. (Foto: Fritz Hansen, Fremover)

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Parallellsamfunn er noe vi ikke ønsker i Norge. Og det spiller ingen rolle om lederen kalles predikant eller imam.

Innlegget ble først publisert hos Nordnorsk debatt.

Det har vært varslet i årevis. Likevel måtte det et kjempeoppslag i landets største avis til, før det forhåpentligvis nå blir tatt tak i problemet. Den omfattende reportasjen i lørdagens VG avdekker en volds- og overgrepsukultur som savner sidestykke i nordnorsk sammenheng. Det gjelder barn som er blitt krenket og misbrukt på det groveste, med katastrofale følger for mange av dem. Å vokse opp i samisk og læstadiansk miljø i Tysfjord kommune, har vært en trussel mot alt vi forbinder med en god barndom.

Dette har  ikke noe med etnisitet å gjøre. Seksuelle overgrep finner vi dessverre overalt, hos alle folkeslag og i alle lag av befolkningen. Men en studie som ble offentliggjort i fjor, viser at forekomsten av vold og overgrep i samiske samfunn er sjokkerende høy. Hele 45 prosent av den samiske befolkningen vil oppleve vold og seksuelle eller andre overgrep i løpet av livet. I den øvrige befolkningen er tallet 29 prosent.

Tone Angell Jensen er kommentator i Nordlys

Sametingspresident Aili Keskitalo skrev i en kronikk i Nordlys i vinter at det ikke er urimelig å anta at noe av forklaringen ligger i historisk undertrykking og marginalisering. Men hun understreket at det bare er samene selv som kan og må endre dette. For overgriperne er voksne mennesker, som skal stå til ansvar for det de har gjort. Det har de sluppet i Tysfjord. Der har de bedt om tilgivelse og fått det, i henhold til læstadiansk skikk.

Alle har visst om det som foregikk. Men varslere har blitt møtt med taushet. Taushetskultur og sosial kontroll har gått hånd i hånd. Man har ikke gått til barnevernet eller politiet med sin viten. For slik løser man ikke problemer i det læstadianske samfunnet. Man går i stedet til forstanderen eller predikanten. Talsmannen for Den læstadianske forsamling i Norge sier det slik: «Det er ikke synd å anmelde overgrep, men det er ikke sånn vi avklarer ting, ved å overlate det til politiet. Dette prøver vi heller å snakke om.»

Denne holdningen har sterke elementer av parallellsamfunn i seg. Man lar ikke politiet slippe til og gjøre jobben, man «etterforsker» selv. I forsamlingens retningslinjer heter det at predikantene skal finne ut om en overgrepsmistanke er begrunnet før man varsler foreldrene! Hvis predikantene finner ut at mistanken er ubegrunnet, skal man sette alt inn på å kvele eventuelle rykter. Kommer man til motsatt konklusjon, skal man kontakte foreldrene som så må gå til barnevernet, som igjen alarmerer politiet. Det er lett å forstå at få saker blir meldt inn. Belastningen for offeret er kolossal. Ikke minst fordi det åpenbart er like viktig for menigheten å hjelpe overgriperen også. For overgriperen er nemlig «uheldig» når han ikke kan «styre seg».

Når man etablerer egne ordninger for å undersøke så alvorlig kriminalitet at strafferammene er flere års fengsel,har man satt seg ut over norsk lov.

Parallellsamfunn er noe vi ikke ønsker i Norge. Her har vi ett som har fått leve i fred og ro altfor lenge. Når man etablerer egne ordninger for å undersøke så alvorlig kriminalitet at strafferammene er flere års fengsel, har man satt seg ut over norsk lov. Det spiller ingen rolle om mennene, for det er selvfølgelig bare menn, kaller seg predikant eller imam. Ved å etablere egne samfunn som skal skjermes fra det nasjonale samfunnets kontroll, har man skapt et parallellsamfunn med enorm makt til det religiøse overhodet. 

I Tysfjord er vergeløse barn latt i stikken. Mishandling og misbruk har ført til tragiske skjebner. Psykiske lidelser og selvmord settes i sammenheng med traumene fra barndommen. Fordi voksne som kunne gjort en forskjell, ikke grep inn.

Men hvem var det som sa: «Sannelig, jeg sier dere, det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, det har dere gjort mot meg.»

Noen må ha glemt Mesterens ord.

hits