hits

Nav stalker deg p Facebook

Av Alexander Nyheim Jenssen, rettspolitisk leder i Jussformidlingen

Forvaltningen bruker sosiale medier for kontrollere opplysningene dine og avslre svindel. Vi mener det er betenkelig.

Sosiale medier kan si mye om hvem du er, og det vet forvaltningen utnytte. Nav er en av dem som bruker informasjon fra Facebook og Twitter aktivt i et forsk p avslre trygdesvindel.

Jussformidlingen, som er et gratis rettshjelpstiltak, mener praksisen er betenkelig og at den i mange tilfeller kan fre til uriktige avgjrelser.

Hvilken bevisverdi har en statusoppdatering?

Vi har i flere saker erfart at bde Nav og Utlendingsdirektoratet benytter bilder og statusoppdateringer i sosiale medier for blant annet verifisere de opplysningene som skeren har gitt.

Hvis forvaltningen oppdager at opplysningene ikke samsvarer med hverandre, kan det fre til opphr av den aktuelle stnadsytelsen eller et tilbakekall av den midlertidige oppholdstillatelsen.

I et rettssikkerhetsperspektiv mener vi det er p hy tid at det stilles sprsml om hvor stort bevisverdi informasjon fra sosiale medier br ha.

Minner om sladderpressens metoder

Tendensen vi ser i forvaltningen mener vi kan minne litt om den mten mediene tidvis opererer p. Sladderpressen er spesielt kjent for dette, hvor for eksempel et enkeltstende bilde av to stykker som omfavner hverandre blir fremstilt som en het romanse.

Vi fr akseptere at Se og Hr eller lignende medier trekker konklusjoner ut ifra et beskjedent bevismateriale. Men skal vi akseptere det samme nr forvaltningen skal avgjre om enkeltpersoner har rett p sentrale velferdsgoder?

Les ogs: Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding

Manglende bevissthet om bruken av sosiale medier

Hovedproblemet slik vi ser det, er at forvaltningen mangler bevissthet rundt hva sosiale medier er og hvordan sosiale medier brukes.

Det trekkes slutninger fra enkeltstende bilder eller statusoppdateringer som det vanskelig kan sies vre belegg for. Informasjonen som er blitt innhentet trekkes ut av konteksten den ble lagt ut i, og tilpasses dermed i for stor grad det forvaltningen er p utkikk etter bevise.

Et bilde p Facebook kan fortelle mye, men hva det faktisk forteller avhenger i stor grad av den sammenhengen det blir puttet inn i. Det er en kjent sak at bilder og tekst publisert p nettet ofte misforsts, nettopp fordi en ikke kjenner til bakgrunnen for bildet.

Les ogs: Staten tar fra Atle frerkortet

Ukritisk bruk av informasjonen som hentes inn

Vi anerkjenner at sosiale medier kan ha en viss bevisverdi, men etter vr erfaring er problemet at informasjonen som innhentes legges for ukritisk til grunn.

Hvem er det som forsikrer seg om at det faktisk er vedkommende selv som har opprettet profilen? Det eksisterer en mengde falske profiler der ute, og vi kan vanskelig se for oss at forvaltningen har ressurser eller muligheter til skille dem fra hverandre.

Og kan man uten videre anta at det er vedkommende selv som har lagt ut de aktuelle bildene?

Og ikke minst: Hvordan skal en stadfeste nr bildet faktisk ble tatt?

Det kan sl begge veier

En annen side ved dette er at denne formen for bevisbruk ogs kan sl uheldig ut for forvaltningen.

Det er fullt mulig at stnadsmottageren selv oppretter en falsk profil p Facebook og p den mten legger ut informasjon som sttter opp om den usanne forklaringen som vedkommende har gitt.

Vi stiller sprsml om forvaltningen selv er bevisste p dette aspektet. Br eksempelvis Nav sl seg til ro nr de finner ut at Facebook-profilen og Twitter-kontoen bygger opp under de opplysningene som vedkommende har gitt?

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Kan bli tillagt avgjrende vekt

I de fleste tilfeller blir bilder fra sosiale medier brukt i sammenheng med et strre bevismateriale. Med andre ord er det som regel ikke utelukkende informasjonen fra sosiale medier som begrunner det vedtaket som er blitt fattet.

Dessverre har vi likevel sett tilfeller av dette ogs. Inntrykket vrt er at bevismaterialet generelt tillegges stor og ofte avgjrende vekt.

Forvaltningen fatter daglig vedtak som har stor betydning for den det gjelder. Det er ogs derfor vi i norsk rett har oppstilt et generelt krav til forvaltningsorganene om fre en forsvarlig saksbehandling.

... twitre seg til sykepenger

En utstrakt bruk av sosiale medier som bevis mener vi ikke oppfyller dette kravet. For hvordan kan egentlig forvaltningen forsikre seg om at opplysningene de finner faktisk er reelle?

Det er p hy tid at denne praksisen strammes inn, og at forvaltningen selv blir mer kritisk til egen bevisbruk.

Det br ikke vre mulig like seg ut av landet, ei heller twitre seg til sykepenger.

Innlegget ble frst publisert hos Aftenposten. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar