hits

Nav «stalker» deg på Facebook

kommentarer

Av Alexander Nyheim Jenssen, rettspolitisk leder i Jussformidlingen

Forvaltningen bruker sosiale medier for å kontrollere opplysningene dine og avsløre svindel. Vi mener det er betenkelig.

Sosiale medier kan si mye om hvem du er, og det vet forvaltningen å utnytte. Nav er en av dem som bruker informasjon fra Facebook og Twitter aktivt i et forsøk på å avsløre trygdesvindel.

Jussformidlingen, som er et gratis rettshjelpstiltak, mener praksisen er betenkelig og at den i mange tilfeller kan føre til uriktige avgjørelser.

Hvilken bevisverdi har en statusoppdatering?

Vi har i flere saker erfart at både Nav og Utlendingsdirektoratet benytter bilder og statusoppdateringer i sosiale medier for blant annet å verifisere de opplysningene som søkeren har gitt.

Hvis forvaltningen oppdager at opplysningene ikke samsvarer med hverandre, kan det føre til opphør av den aktuelle stønadsytelsen eller et tilbakekall av den midlertidige oppholdstillatelsen.

I et rettssikkerhetsperspektiv mener vi det er på høy tid at det stilles spørsmål om hvor stort bevisverdi informasjon fra sosiale medier bør ha.

Minner om sladderpressens metoder

Tendensen vi ser i forvaltningen mener vi kan minne litt om den måten mediene tidvis opererer på. Sladderpressen er spesielt kjent for dette, hvor for eksempel et enkeltstående bilde av to stykker som omfavner hverandre blir fremstilt som en het romanse.

Vi får akseptere at Se og Hør eller lignende medier trekker konklusjoner ut ifra et beskjedent bevismateriale. Men skal vi akseptere det samme når forvaltningen skal avgjøre om enkeltpersoner har rett på sentrale velferdsgoder?

Les også: Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding

Manglende bevissthet om bruken av sosiale medier

Hovedproblemet slik vi ser det, er at forvaltningen mangler bevissthet rundt hva sosiale medier er og hvordan sosiale medier brukes.

Det trekkes slutninger fra enkeltstående bilder eller statusoppdateringer som det vanskelig kan sies å være belegg for. Informasjonen som er blitt innhentet trekkes ut av konteksten den ble lagt ut i, og tilpasses dermed i for stor grad det forvaltningen er på utkikk etter å bevise.

Et bilde på Facebook kan fortelle mye, men hva det faktisk forteller avhenger i stor grad av den sammenhengen det blir puttet inn i. Det er en kjent sak at bilder og tekst publisert på nettet ofte misforstås, nettopp fordi en ikke kjenner til bakgrunnen for bildet.

Les også: Staten tar fra Atle førerkortet

Ukritisk bruk av informasjonen som hentes inn

Vi anerkjenner at sosiale medier kan ha en viss bevisverdi, men etter vår erfaring er problemet at informasjonen som innhentes legges for ukritisk til grunn.

Hvem er det som forsikrer seg om at det faktisk er vedkommende selv som har opprettet profilen? Det eksisterer en mengde falske profiler der ute, og vi kan vanskelig se for oss at forvaltningen har ressurser eller muligheter til å skille dem fra hverandre.

Og kan man uten videre anta at det er vedkommende selv som har lagt ut de aktuelle bildene?

Og ikke minst: Hvordan skal en stadfeste når bildet faktisk ble tatt?

Det kan slå begge veier

En annen side ved dette er at denne formen for bevisbruk også kan slå uheldig ut for forvaltningen.

Det er fullt mulig at stønadsmottageren selv oppretter en falsk profil på Facebook og på den måten legger ut informasjon som støtter opp om den usanne forklaringen som vedkommende har gitt.

Vi stiller spørsmål om forvaltningen selv er bevisste på dette aspektet. Bør eksempelvis Nav slå seg til ro når de finner ut at Facebook-profilen og Twitter-kontoen bygger opp under de opplysningene som vedkommende har gitt?

Les også: Kjære norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Kan bli tillagt avgjørende vekt

I de fleste tilfeller blir bilder fra sosiale medier brukt i sammenheng med et større bevismateriale. Med andre ord er det som regel ikke utelukkende informasjonen fra sosiale medier som begrunner det vedtaket som er blitt fattet.

Dessverre har vi likevel sett tilfeller av dette også. Inntrykket vårt er at bevismaterialet generelt tillegges stor og ofte avgjørende vekt.

Forvaltningen fatter daglig vedtak som har stor betydning for den det gjelder. Det er også derfor vi i norsk rett har oppstilt et generelt krav til forvaltningsorganene om å føre en forsvarlig saksbehandling.

...å twitre seg til sykepenger

En utstrakt bruk av sosiale medier som bevis mener vi ikke oppfyller dette kravet. For hvordan kan egentlig forvaltningen forsikre seg om at opplysningene de finner faktisk er reelle?

Det er på høy tid at denne praksisen strammes inn, og at forvaltningen selv blir mer kritisk til egen bevisbruk.

Det bør ikke være mulig å «like» seg ut av landet, ei heller å twitre seg til sykepenger.

Innlegget ble først publisert hos Aftenposten.