hits

Takk gud for integreringen

kommentarer


 

Av Æsæl Manouchehri Sollie, formannskapsmedlem i Lillesand Høyre

I mai deltok jeg på den årlige internasjonale menneskerettskonferansen Oslo Freedom Forum. I løpet av tre dager fikk vi høre mange sterke historier fra mennesker som har blitt frarøvet grunnleggende menneskerettigheter, hadde opplevd mangel på generell respekt for menneskeverdet og vært utsatt for myndigheter som systematisk undertrykker og forfølger sine egne borgere.

Jeg møtte menneskene bak historiene og det slo meg at ingen av dem som fremsto som ofre.

Les også: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som støtter bruk av hijab

Dette står i sterk kontrast til alle de «ofrene» for manglende integrering jeg har møtt her til lands.

Det var da jeg kjente et behov for å skrive noe om denne offermentaliteten som etter min mening ukritisk spres av norske skribenter og samfunnsdebattanter.

Stadig vekk leser jeg artikler og innlegg fra personer med minoritetsbakgrunn som pirker bort i betente emner som skam, integrering, religions- og ytringsfrihet.

Les også: Hvordan unngå ghettoer?

Med sine personlige og ofte sterke historier kunne disse stemmene vært en stor inspirasjonskilde for andre med minoritetsbakgrunn. Dessverre når de ikke frem, i hvert fall ikke hos meg, når de stadig fremstiller seg selv som ofre for manglende integrering og majoritetsbefolkningens fordommer. Til til tross for de åpenbart har greid å komme seg både opp og frem i samfunnet.

Jeg tviler ikke på at følelsene som beskrives er ekte, men det betyr ikke at de gir et sant bilde av virkeligheten. Norge er mulighetenes land, også for de med minoritetsbakgrunn. Det tjener ikke noe formål å dyrke denne offermentaliteten, slik jeg mener at det i altfor stor grad blir gjort. En kan noen ganger få inntrykk av at det raskeste veien til karriere og status er å fremstille seg selv som et offer.

Når jeg leser historier om en regjering som frarøver minoritetene deres identitet, og om hvor smertefullt det er at ministere stempler minoriteter som kriminelle, så blir det for meg ord uten mening.

Les også: Vi har tillatt fanatisme

Jeg har selv minoritetsbakgrunn, men har aldri gjenkjent meg som et offer. Snarere tvert imot kjenner jeg en intens glede over å bo i et land der min sikkerhet tas på alvor, der min helse er ivaretatt av et godt utbygd helsevesen, der jeg har fått tilgang på gratis utdanning, og der mitt menneskeverd blir respektert. At det også stilles krav skulle bare mangle. Jeg har aldri følt at min minoritetsbakgrunn har vært til hinder for meg, jeg har aldri prøvd å skjule hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra. Jeg er tvert imot stolt av både å være innvandrer og norsk borger.

Følelsen av å være en del av dette samfunnet ligger i ryggmargen min.

Jeg føler meg i dag mer mer inkludert i det norske samfunnet enn noen gang. En mer ærlig debatt de siste årene har gitt tydeligere føringer for hva som skal til for å bli integrert og inkludert. Den beste metoden er likevel fortsatt hardt arbeid, vilje og innsats.

Les også: Seksuell reform i Islam