hits

Ingen snikinnfring av politimetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet

Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Advokat Elden gir p sin blogg tilknyttet Nettavisen 25. mai uttrykk for at regjeringens forslag om politimetoder pner for at staten kan spionere p hva alle privatborgere gjr p datamaskinene sine. Elden hevder at n er det bare for politiet hacke seg inn p Smart-telefonen din p en fest og fjernstyre opptak av lyd og bilde gjennom telefonen som du tror er skrudd av, for s forflge alle som var p festen.

Les ogs: Nr vi lures inn i overvkningssamfunnet

Jeg vil understreke at jeg naturligvis er enig med Elden i at det skal vre klare grenser for hva politiets mannskap kan gjre av innsyn i folks privatliv. Nettopp derfor er det slik at politiets metoder ikke skal rettes mot folk flest, men spisses mot personer det er skjellig grunn til mistenke for alvorlige lovbrudd, eller benyttes for avverge eller forebygge slike. Politimetodene m ogs vre forholdsmessige og ndvendige ved etterforskning, slik at de ikke brukes i strre grad enn ndvendig. Det er domstolene som skal foreta den vurderingen.

Politiet trenger gode verkty. Terrorfaren har kt betraktelig, og annen alvorlig og organisert kriminalitet brer om seg. For at politiet skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og beskytte borgerne i dagens trusselbilde, m det gis bedre virkemidler i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det er det dette lovforslaget handler om.

Elden er svrt opptatt av at regjeringen vil innfre dataavlesning som et virkemiddel for avdekke kriminalitet. Han mener det dermed vil vre slik at det ikke [er] det du sier som overvkes, men det du tenker og vet. Dette er en underlig innfallsvinkel. Hvis det er slik han oppfatter at dataavlesning virker, er det kanskje ikke s rart at han som eneste utvalgsmedlem i Metodekontrollutvalget var motstander av forslaget.

Vi foreslr at dataavlesing innfres som nytt, selvstendig tvangsmiddel. Dataavlesing er et helt ndvendig verkty for avdekke og irettefre alvorlige lovbrudd i en tid der kryptering blir stadig mer vanlig. Regjeringen har ikke nsket strekke eksisterende hjemler for inngrep, slik Metodekontrollutvalgets kompromiss ville innebre. Vi flytter tvangsmiddelbruken nrmere den mistenkte, i stedet for gripe inn p linjen som ved kommunikasjonsavlytting, der informasjonen er kryptert.

Politiet gis adgang til flge med p bruken av et datasystem over noe tid, i motsetning til ved ransaking, for eksempel for tilegne seg passord. Det finnes en rekke eksempler hvor dette er ndvendig, for eksempel ved utbredt bruk av kryptering og ved kommunikasjon der kriminelle kommuniserer digitalt uten at informasjon lagres. Dette kan ikke andre metoder, som for eksempel romavlytting, avdekke i dag.

Samtidig skal kontrollhensyn og rettssikkerheten ivaretas. Vi har lagt inn begrensninger for bruken av dataavlesing dersom utstyret er tilgjengelig for et strre antall personer eller tilhrer grupper som erfaringsmessig frer samtaler av fortrolig art, som advokater, leger, prester, samt redaktrer og journalister. Dataavlesing underlegges domstolskontroll og etterflgende, ekstern kontroll ved Kommunikasjonskontrollutvalget. Samtidig foreslr vi at midlene til kontrollutvalget tidobles for styrke den tekniske og juridiske kompetansen, slik at kontrollen blir effektiv.

Elden peker forvrig p at terskelen er satt for lavt for anvende dataavlesning, og gir noen eksempler p dette. Det er krevende sette en grense som skal avveie bde samfunnets behov for trygghet og den enkeltes personvern, og vi har etter beste evne forskt gjre dette. Kravene om at bruk av metodene til etterforskning m vre proporsjonale og ndvendige, vil srge for at politiet ikke kan bruke inngripende metoder p mindre alvorlige hendelser. Jeg er likevel pen for justere terskelen, og ser frem til Stortingets behandling hvor vi skal diskutere oss frem til en god lsning.

Elden synes videre legge til grunn at vi med dette forslaget utvider kameraovervking til ogs gjelde lyd, slik at en ved f kjennelse p kameraovervking samtidig gis rett til opptak av lyd fra kamera. Til dette bemerkes at straffeprosessloven 202 a, med dagens henvisning til personopplysningsloven, aldri har vrt forsttt slik at den gir noe strre adgang til avlytting og opptak av lyd enn bestemmelsen om romavlytting pner for. Dette innebrer at vilkrene i straffeprosessloven 216 m, om avlytting m vre oppfylt hvis lyd skal tas opp sammen med bilde. Regjeringen har ikke ment endre dette, noe jeg har gjort Stortinget oppmerksom p i brev. Vi har alts ikke forskt snikinnfre nye spionasjemetoder uten noen som helst demokratisk diskusjon.

Elden peker p at det vil vre tillatt bruke inngripende metoder i forebyggende yemed under PSTs omrde. Han viser til at dette kan brukes overfor trusler mot myndighetspersoner fra enkeltpersoner, og skriver flgende: Grensen mellom trusler og ytringsfrihet er hrfin, og nettopp det man i et diktatur setter store krefter inn p ha kontroll over. Elden ser ut til overse at en sentral forskjell mellom diktaturer og et demokrati som Norge, er at vi har en rettsstat som srger for kontroll av politiets virksomhet.

Les ogs: Hyesterettsadvokat Elden raser mot nytt skjult tvangsmiddel mot nordmenn

For benytte slike tvangsmidler er det den klare hovedregel at det m vre grunn til underske forberedelsen av den den alvorlige kriminelle handlingen. Disse grunnene m vre objektive og etterprvbare. Tillatelse til slike underskelser gis av domstolene, slik at vi har kontroll over arbeidet. Kun unntaksvis kan sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av rette domstol, og beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse.

Det er ikke grunnlag for Eldens pstander om at det eneste vi bryr oss om er statens, herunder sikkerhetstjenestens, interesser. Han ser helt bort fra at overgrep fra kriminelle, for eksempel ved menneskehandel og terroraktivitet, ogs er dramatiske inngrep i personvernet og integritetskrenkelser for ofrene. Det er slike overgrep vi vil sl ned p gjennom disse helt ndvendige lovendringene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar