hits

Fuck perfekt! Dette får være bra nok!

kommentarer

Av Kristin Aaserudseter, Oslo

FUCK PERFECT! Nå har jeg gått rundt i et helt år og kjent på en enorm følelse av å ikke strekke til - å aldri få til ting bra nok. Følelsen av å ikke strekke til på mange av livets områder er nok kjent for mange, men hvorfor skal vi være så strenge mot oss selv?

For meg har altså det siste året slukt meg opp til tider, ja t.o.m paralysert meg, men også ført til at jeg har forsøkt å leve til det fulle i visse øyeblikk. Jeg er drittlei av å gå å tenke at jeg aldri liksom skal få til alt slik det burde bli gjort - perfekt! Jeg får det altså ikke til...

Jeg får ikke til å smøre matpakka kvelden før. Jeg får ikke til å alltid snakke til barna mine på en rolig og pedagogisk riktig måte. Jeg får ikke til å se ut som en fitnessutøver. Jeg får ikke en gang til å stå foran tv-en etter at barna har lagt seg for å svette til en av de utallige treningsvideoene jeg har kjøpt meg. Det er sjelden jeg får til å ta noen situps og pushups på badegulvet før jeg hopper i dusjen, selv om det jo er så himla enkelt. Jeg får ikke til å få bort baby magen - det har jo bare gått 2 år ...

Jeg får ikke til å vaske bilen ofte nok. Ei heller blir huset vasket når det skal. Vinduene tror jeg jeg har vasket kun en gang siden jeg flyttet inn, og det er noen år siden, gitt. Jeg orker aldri å rydde på roterommet. Jeg får ikke alltid til å bake boller helt fra bunn. Jeg får heller ikke til å lage sunne knekkebrød eller sette en brøddeig til heving før jeg legger meg. Ikke en gang nyhetene klarer jeg å få med meg hver dag, selv om jeg klikker inn på VG og Dagbladet flere ganger om dagen på mobilen. Jeg får ikke til å være i god nok fotballform slik at jeg kan bidra stort til at laget mitt vinner. Jeg klarer ikke følge med på siste skrik innenfor mote eller interiør. Jeg får ikke til å trekke om de slitte kjøkkenstolene. Jeg makter ikke alltid å sette inn i oppvaskmaskinen etter at roen har lagt seg i huset. Og jeg orker heller ikke å henge opp klesvaska, så maskinen går noen ganger med de samme klærne rundt og rundt der inne. Jeg får ikke til å kun spise chiafrø og cottage cheese. Sunne middager får jeg heller ikke til å lage til gutta mine bestandig. Ikke får jeg til å følge med på alle planer i bhg hver eneste dag og det hender jeg glemmer å lage to matpakker på tirsdager.

Jeg får ikke til å holde meg faglig oppdatert innenfor mitt yrke. Jeg får heller ikke til, så godt jeg skulle ønske, å følge opp klientene på jobben slik de fortjener. Jeg får ikke alltid til å smile og le i lunsjen, og da setter jeg meg heller inn på kontoret. Jeg har ikke fått til å være en så god venn som jeg burde dette siste året. Jeg får ikke til å ringe og høre hvordan det går med de jeg er aller mest glad i. Unnskyld. Jeg har sikkert ikke fått til å være verdens beste datter heller. Og ikke en god tante, det er trist. Jeg får ikke til å være en god eks bestandig, selv om jeg føler jeg svelger aldri så mange kameler. Og en god eks-svigerdatter har vært fraværende den siste tiden. Jeg har ikke fått til å være en perfekt "date" dette året - jeg har ikke fått til å si eller gjøre de riktige tingene hele tiden. Jeg får ikke til å alltid tenke meg om før jeg sier eller gjør noe.

Jeg har ikke alltid klart å ha like god forståelse og tålmodighet med mine medmennesker. Denne uken slengte jeg t.o.m dritt til en motstander på fotballbanen- med overlegg! Jeg får ikke til å være med på innebandytrening når jeg vil. Få fjelltopper har blitt besteget de siste årene. Jeg får ikke til å invitere naboene på middag så ofte som jeg ønsker. Jeg får ikke til å ta med barna på hundre ulike aktiviteter hver uke, og jeg får ikke til å reise på ferie med de alene.

Jeg skulle ha hjulpet flyktningene mer. Jeg får ikke til å jobbe frivillig på et asylmottak, jeg får heller ikke til å levere alle de klærne og tingene jeg har gjort klart i kjelleren. Jeg får ikke til å reise til Hellas til sommeren for å hjelpe til, selv om jeg så sårt skulle ønske det. Jeg får ikke til å holde kontakten med alle barna og ungdommene fra barnehjemmet i Nicaragua. Jeg får ikke alltid til å gjøre mine kolleger gode. Jeg får ikke til å snakke pent og ordentlig bestandig. Jeg får ikke til å alltid gi folk komplimenter eller gjøre det jeg kan for at de skal ha en fin dag. Jeg får ikke til å leke å tulle med alle barn jeg ser på bussen, eller å ha tålmodighet med de som sparker meg i ryggen i flysetet. Jeg får ikke til å være fordomsfri. Jeg får ikke til å engasjere meg politisk. Jeg får ikke til å spare på vannet eller skru av lyset. Jeg får heller ikke til å spise opp all maten hjemme før den må kastes. Jeg får ikke til å skaffe meg katt for at barna skal lære å ta seg av noe levende. Jeg får ikke til å se på noe lærerikt på tv om kvelden. Jeg får heller ikke til å lese bøker. Jeg får ikke en gang til å pusse tenner hver kveld fordi jeg noen ganger sovner på sofaen.

Jeg håper jeg får til å gi barna mine nok kjærlighet, å smile når jeg føler for det, å nyte de gode øyeblikkene og å være tilstede med de menneskene jeg er sammen med.

Og folkens, akkurat som dere får jeg til å gjøre en del av disse tingene AV OG TIL - og det får faen meg være bra nok!