hits

Om tisper, barn og rødt lys

kommentarer


 

Av Homer, førerhund og Siri Rudlende, førerhundbruker

«Så jeg setter stor pris på at du holder hunden din på god avstand. Og en liten ting til. Jeg er en hannhund, og for meg er ei tispe ei tispe. Og når hun danser rundt meg og snuser meg i rattata, er det vanskelig å konsentrere seg om å føre frøkna mi trygt over veien.»

Jeg heter Homer og jeg har noe jeg gjerne vil dele med dere. Noe dere kan hjelpe meg med. Men først vil jeg fortelle litt om meg selv og frøkna mi. Jobben min er å hindre at Siri går på ting, ramler og slår seg og faller ned i store hull. Og så sørger jeg for at hun finner veien frem, og så ser jeg til at andre folk får vite at jeg kommer med meget dyrbart følge. Det gjør jeg naturligvis ikke ved å skrike og veive rundt med labbene. Nei, nei! Jeg er en velutdannet fyr, og jeg er tilhenger av en vennlig og stødig fremferd som oser av trygghet og stoisk ro.

Men før jeg fortsetter. Det er noe jeg trenger av dere. Dere forstår det at det kan by på en del utfordringer når dama mi og jeg legger ut på tur. Så jeg hadde satt stor pris på at dere ikke krysser gaten på rødt lys når vi står og venter på grønt. For går dere over, så tror Siri at det er trygt, og hun gir meg tegn til å føre henne over veien. Hun vet jo ikke at det er rødt lys, og jeg gjør bare som jeg får beskjed om. Jeg er lydig, veit du. Men det er likevel viktig å huske på at til tross for alle mine utmerkede egenskaper, så er jeg bare en hund.

Og hvis du er usikker på hvordan jeg ser ut, kan du gjenkjenne meg på min smakfulle bekledning, og lette, elegante gange. Når jeg er på arbeid har jeg alltid på meg en lekker sele av god kvalitet og med meget høy komfortfaktor. Det er viktig at utstyret sitter godt slik at jeg kan konsentrere meg om å føre min frøken trygt fra a til b.

Bloggen fortsetter under videoen.

 

 

Dessuten legger jeg mye flid i min hygiene, med god hjelp naturligvis. Det kan være utfordrende å vaske seg når ryggen peker oppover og alle labbene nedover. Og har dere noen gang forsøkt å rense dere i øret med en pote? Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Da er det så godt at Siri steller pent med meg. Det er ikke for ingenting at jeg har gjort det til min livsvisjon å ta vare på henne. Fordi hun er verdt det. 

Og så vet jeg at det ikke er pent å stjele fra barn, men noen ganger har jeg instinktivt snappet til meg en godbit nettopp fordi den er i riktig høyde. Og når jeg først har gjort den store udåd, så har jeg ikke mulighet til å levere tilbake den halvspiste wienerpølsa eller vårens første soft-is. Jeg blir litt flau av å tenke på det, men jeg vil likevel oppfordre dere til å være oppmerksomme hvis jeg kommer gående og deres dyrbare små har en godsak i neven. Er godsaken plutselig borte, kan det hende de har mistet den. I munnen i min.  

Forresten: Jeg simpelthen elsker folk! Dere er virkelig flotte kreaturer, altså. Men når jeg har på meg den stilige selen min, så er jeg på jobb, og da ber jeg dere om ikke å kontakte meg eller klappe meg. For da har jeg bittelite vanskelig for å konsentrere meg om det jeg skal gjøre - nemlig å få frøkna mi trygt frem. 

Og så vet jeg at jeg gir inntrykk av å være en kar med stålkontroll, og det er jeg for så vidt også. Men nærgående hunder gjør meg også ukonsentrert, og det kan sette Siri i fare. Så jeg setter stor pris på at du holder hunden din på god avstand.

Og en liten ting til. For meg er ei tispe er ei tispe, selv om jeg er kastrert. Og når hun danser rundt meg og snuser meg i rattata, er det vanskelig å konsentrere seg om å føre Siri trygt over veien. Så vær så snill å holde hunden din unna meg. Nysgjerrige tispesnuter og nærgående, eplekjekke hanner begrenser førerhundferdighetene mine i så stor grad at jeg kan lede dama mi på ville veier. Og det må aldri skje. Ikke på min vakt.

Jeg håper på deres samarbeid.