Prince er død:- Rart å bli så lei seg over noen jeg ikke kjente personlig

Foto: Montreux Jazz Festival

 

Av Morten Karlsen, frontredaktør i Nettavisen

Det er tre dager siden Prince døde, og jeg merker fortsatt at det stikker så uendelig dypt. Jeg synes det er rart å bli så lei seg over noen jeg ikke kjente personlig.

Og så slår det meg at Prince ble en del av livet mitt ikke bare på grunn av musikken, men fordi jeg opplevde så mye på grunn av ham.

Jeg har verdens kuleste foreldre, og jeg husker svært godt hvor glad og stolt jeg ble, og hvor voksen jeg følte meg, da jeg fikk lov av min mor og far å dra alene til København 5. juni 1990, som 15-åring, for å se ham live på Gentofte stadion med 30.000 andre mennesker. Da HAR du kule foreldre, da!

Etterpå dro jeg rett hjem til Farsund og kakka så mange kompiser i hodet som mulig. Dette måtte de bare oppleve!

To måneder senere var jeg på vei til ny Prince-konsert, denne gang i Gøteborg, med flere kompiser. Noen av dem fans - noen ikke. Det var uansett den første skikkelig kule utenlandsturen jeg hadde med gode kompiser, og som jeg også kan takke Prince for.

Min lidenskap for Prince har limt vennskap enda tettere sammen og skaffet meg mange fantastiske nye venner.

Artikkelforfatter Morten Karlsen til høyre og Peter Aagaard utenfor Ahoy konsertlokale i Rotterdam 2011.

Så vil jeg gjerne takke en kul sikkerhetsvakt på Palais Omnisport i Paris.

På 18-årsdagen min, 11. Juli 1992, satte jeg meg alene på toget til Paris. Prince hadde tre konserter i Paris; 10-12 juli. Jeg hadde billett til 12. juli, men med en gang jeg kom til Paris på kvelden 11. juli, hastet jeg meg opp til Palais Omnisport, der jeg kunne høre lyden fra 20.000 ville fans som var fanget der inne i hallen.

Frekk som jeg var, gikk jeg rett opp til en av vaktene, viste ham passet, og fortalte at jeg kom fra Norge og at dette var min 18-årsdag. Han slapp meg inn! Merci Beaucoup!

De neste årene ble det mange konserter i både inn- og utland.
To turer skiller seg ut: Rotterdam Jazz Festival i 2011 og Montreux Jazz Festival i 2013.

Under Rotterdam Jazz festival i 2011 spilte Prince tre kvelder på rad. Han spilte over 100 låter på de tre kveldene, men bare en eller to sanger spilte han to ganger. Det sier alt om hvilket repertoar han hadde.

I Montreux spilte han også tre kvelder på rad, to kvelder med jazz og 18 blåsere på scenen, og en kveld med rock med bare ham og 3rd Eye Girl. Du måtte være der for å tro det!

Bloggen fortsetter under bildet.

Foto: Montreux Jazz Festival

Og det er det som gjør meg mest trist her jeg sitter og hører «Sometimes It Snows i April», mens det utrolig nok snør ute:

Noe av det som gledet meg mest med Prince, var tanken på at jeg visste jeg skulle reise verden rundt og se han live sammen med gode venner i mange år fremover. For Prince skulle leve til han ble 80. Minst. Det var liksom aldri noen tvil om det.

Men så tenker jeg også på at jeg er den superheldige. Den som fikk se Prince live så mange ganger.

Takk for mange gode minner, både til Prince og til dere venner som både ble med meg, og som dro meg med, for å se Prince live!

Vi var utrolig heldige!

The reward is great 4 those who want to go

hits