hits

Er jeg ikke verdt seks kroner mer?

kommentarer


 

Av Kaja Ringnes Efskind, Dyrevernalliansen

Denne påsken hakker en gul kylling seg ut av eggeskallet. Nyklekket og våt møter hun verden i en rugemaskin, fjernt fra de varme vingene som hennes egentlige mor ville bredt over henne. 

Den lille kyllingen er én av rundt 70 millioner norske kyllinger som ales opp i Norge hvert år. Hun er av en rase som heter Ross 308, og er avlet til å være sulten. Hele tiden. Så hun spiser, og vokser så fort at de skjøre bena hennes knapt kan bære henne.

Les også: Matekspert tør ikke ta i rå kylling - foreslår risikomerking

Den korte tiden hun lever tilbringer hun i en hall med opptil 20.000 andre kyllinger, uten noe å gjøre. Luften i kyllinghallen er tett og full av ammoniakk. Strøet hun går på er bløtt, og kan gi sviskader på føtter og bryst. Dette er på grunn av all avføringen, som blir liggende rundt fuglene helt til de slaktes. Den kraftige veksten fører til at organene overbelastes, noe som kan føre til hjertestans.

Innlegget fortsetter under bildet.

Kaja Ringnes Efskind

 

Det trenger ikke være slik. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. Vi  arbeider derfor for at kyllingnæringen skal ta i bruk en sunnere rase som kan gi kyllingene et mye bedre liv. Ross Rowan er en rase som i dag brukes av noen få kyllingoppdrettere, blant annet på Stange og Holte gård. Den vokser litt saktere enn Ross 308. En overgang til den sunnere rasen og mer plass til kyllingene vil til sammen koste deg bare seks kroner mer per kylling du kjøper.

Les også: Nå får du kylling uten antibiotika

Kylling har på relativt kort tid gått fra å være en luksuriøs lørdagsmiddag til å bli symbolet på billig mat og masseproduksjon. I jakten på så billig kjøtt som mulig glemmer vi hvem det egentlig går utover. Fire uker gammel sendes vår lille venn til slakteren. Hun er ikke liten og gul lenger. Hun er mye større enn det hun burde være. Kylling bør ikke være grå hverdagsmat.