hits

Skammen er din, ikke min

Maria Khan

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg vet at vi er fra samme kultur.

Av Maria Khan, samfunnsdebattant og administrator for Refugees welcome to Norway 

Enda en gang kommer det en melding. Med hnlige ord str det at jeg er en tyv, at barna skal tas av barnevernet og at jeg er en drlig mor, og du latterliggjr meg. Med en falsk profil forsker du, lille prins, ta tilbake sosial kontroll. Du tenker, helt naturlig, at jeg vil la meg pvirke slik som alle som er oppdratt til vre tjenerinner og tenke re og skam frst.

Pappa er trst, mamma skal hente vann

Det ser s harmlst ut. Det er jo bare tomme trusler. Ingenting om vold, ingen trussel om drap ? bare en trussel om at om jeg ikke fyer meg inn i rekken over de tause og smilende tjenerinnene, skal jeg st igjen i skam. Uten re og uten barna mine. Det er ikke nok til at politiet pner etterforskning, men det er nok til at enhver liten tjenerinne vet hva som forventes av henne: Taushet. Fyelighet. La meg snakke om hvordan sm tjenerinner oppdras i dagens Norge.

Jeg vet at mammaen og pappaen din tror de gjr det som er rett. Nr du vesle jente, fra du er bitte liten, lrer deg at om pappa er trst, er det du eller mamma som skal hente vann. Hver gang du kommer rett hjem fra skolen, vet du at det er forventet av deg at du hjelper mamma med husoppgaver. Inne i hodet ditt tenker du kanskje at du kunne nske si ja til venninnene p skolen nr de spr om du skal vre med og henge, men du vet at det er forskjell mellom deg og dem.

Innlegget ble frst publisert hos NRK Ytring.

Uten re er uten verdi

Skolen ja. Det lille pustehullet i dagen der du kan innbille deg at du er som de andre. Der du kan le sammen med de andre, smugkikke p gutter sammen med de andre og der du kan drmme om at du vil bli hrdesigner, makeupartist eller bare bli skikkelig bermt Bollywood-skuespiller.

Samtidig er det p skolen du fr de frste signalene p at det er flere som deg. Flere tjenerinner. Nr bemerkningene kommer om hvem som er dydig og bra, og hvem som ikke er verdt samle p, er du den frste som kryper sammen inni deg. Du vet at om du ikke passer deg, er det deg de rammer neste gang.

ren din, har du lrt. ren er alt du er verdt. delegges ren din, er du uten verdi. Det vet du, for du har mtt det hjemme. Helt siden du spurte om hvorfor broren din ikke skulle vaske badet, akkurat som deg, og hvorfor du mtte plukke opp hans hndklr fra badegulvet. Helt siden du kikket ut p ham fra stuevinduet, der han spilte ball med de andre gutta mens du kuttet grnnsakene for mamma.

Kvinnekamp gjelder ikke for deg

Du vet at fjernkontrollen ikke er din, dersom noen andre er hjemme. Du vet at skoene i gangen er ditt ansvar, du vet at du skal sl blikket ned nr det kommer gjester, og du skal dydig servere dem drikke og mat, fr du trekker deg tilbake i din forventede usynlighet. Snn det smmer seg en jente som er brer av familiens forventning om re og smmelighet og verdi som fremtidig gifteklar.

Sminkedame er uaktuelt. Det vet du, for det er uttrykt til deg. Du kan bli lege, kanskje. Eller lrer. Kanskje advokat. Det gir status for familien, og det vil gi status til en fremtidig ektemann. Forutsatt at du vet din plass, selvflgelig. Din plass som ektemake.

Selv om skolen forteller deg om kvinnekampen og likeverd, gjelder det liksom ikke for deg. Det gjelder for de andre. Du kjenner hver eneste dag at livet ditt er litt falskt. P skolen er du en norsk jente med innvandrerbakgrunn, og i det du lser deg inn hjemme, lser du deg ut av Norge.

Det er klart det former deg, det er jo hele vitsen.

Bror og sster har forskjellige regler

Lille prins, la meg snakke til deg ogs. Du, som vokser opp i det samme hjemmet som din mor og din sster. Du lrer fra du er bitte liten at du har en annen verdi. Nr din mor spr deg med stjerner i ynene hva du vil spise. Nr det kryper inn i deg en bevissthet om at din jobb, det er vre pappas stedfortreder. Ikke ute blant gutta, der kan du vre deg selv. Men hjemme? Hjemme skal du og pappa serveres te.

Det fles helt naturlig for deg etter hvert, at du og din sster har forskjellige regler. Selvsagt skal du p fritidsklubben. Alle de andre gutta er jo der ogs. Selvsagt skal du p fotballen. Du skal bare hjemom og slenge sekken i gangen og f bagen i hnda. Bagen som er pakket for deg.

Nr kommer du hjem, spr mamma. Nr det passer meg, svarer du etter hvert. Ikke hvis pappa er hjemme, da svarer du skikkelig. Men nr han ikke er hjemme, vet du at du er sjef.

Du kjenner ogs forskjellen. P skolen lrer du om de samme tingene som din sster, men du vet at det er forskjell p deg og de som bare er norske, uten noe annet land som etterstavelse. Det ligger en forventning til deg. En forventning om karriere, en forventning om bli noen, en forventning om at du skal respekteres.

Foreldrene dine gjorde deg til en blle

Kanskje er det vanskelig p skolen. Kanskje orker du ikke helt pappas skuffede blikk nr han ser karakterkortet - men respekt, det kan du skaffe deg p andre mter. Den respekten som heter frykt. Du kan f folk til frykte deg litt, s fr du vre mer i fred. Kanskje du kan vre tffest i oppgangen p hva som gjelder for jenter? Er det du som roper til henne som har valgt g uten hijab? Er det du som kaster den frste sten, og srger for at venninnene ikke snakker med henne?

Lille prins, jeg har noe fortelle deg.

En dag er du voksen. En dag vet alle, kvinner som menn, at du bare er en blle. Du forsker gjemme deg bak at du er norsk med innvandrerbakgrunn, men vet du - det er ikke en unnskyldning for vre en blle. Den dagen kommer, da du m se inn i dine foreldres yne og vite at de har hjulpet deg til bli en blle, og du strever med finne din plass i det samfunnet du vil vre en del av. Det samfunnet der jenter og gutter er likestilte. Det er vanskelig akseptere, er det ikke?

Jeg vil fortelle deg at truslene du sender meg p private meldinger med falsk profil forteller akkurat det om deg: Du er en falsk profil. Det er alt du har igjen.

Et liv p egne premisser

Vet du, den eneste grunnen til at trusler, telefonoppringninger, ryktebrsen og sladder virker, er at bller fremdeles hersker over tjenerinner? Men stadig flere unge med innvandrerbakgrunn nekter bli sittende fast i forestillingen som skapes om dem, og tar skrittet inn i eget liv p egne premisser. Ikke som sm bortskjemte prinser og ikke som voksne kuede tjenerinner. Som hele, selvstendige mennesker med moral, etikk og holdninger til hvordan vi skaper et fellesskap for alle.

Jeg er engasjert. Jeg har barn jeg nsker skal vokse opp i et varmt og inkluderende samfunn. Jeg vet at jeg er et forbilde for mine barn, og jeg vil vre bevisst p hva slags forbilde jeg er. Jeg er ingens tjenerinne. Og jeg lar meg ikke tynes til taushet fordi sm prinser ikke har klart bli voksne menn.

Kjre voksne lille prins, du har alle muligheter. Du kan bli hva du vil og hvem du vil. Men da m hodet og holdningene dine flytte hit til Norge hvor kroppen din bor. S m du begynne passe p at ingen blir sm prinser eller tjenerinner i din nrhet. Du vet hvor mye det delegger deres liv.

For egen del har jeg bestemt at du aldri fr delegge mitt.

Innlegget ble frst publisert hos NRK Ytring.

13 kommentarer

Noe av det mest treffende jeg har lest. Og en stemme jeg ikke har hrt fr. Kjenner verden ble et bedre sted av denne stemmen. Respekt!

Sterkt..!

Meget bra skrevet.. hadde n det bare vrt mulig f

immigrantene fra steinalderen til forst at det er

slik vi SKAL ha det her.

Fikk trer i ynene av dette. S fantastisk godt skrevet!! Gripende! Kjente sinnet vokse i meg ettersom jeg leste om hva slags hjem minoritetsjenter kan vokse opp i, men fikk roet meg av dine vise og sterke ord mot slutten. Er selv norsk, men har hatt ei nr venninne som kommer fra muslimsk familie, ble s j****** pissed p alle restriksjonene de la p henne, mens storebror fikk ture frem som han ville, p alle mter.

Jeg hater kulturen rundt islam og jeg hater de som glemmer bort hvor undertrykte mange jenter fremdeles er til fulle, pga manne-islam. En religion skapt av og for menn. Jeg synes det er helt forrykt at en slik sinnsyk ideologi som har i sine lovskrifter at kvinner er verdt NADA, fr ha gudshus i vrt fagre land. Islam har ingen naturlig plass i Norge.

Jeg veit ikke om du er muslim, men om du er det s er det helt greit for meg. Du har fantastiske verdier og jeg er stolt for dele Norge med deg.

ST P! Minoritetsjentene trenger snne som deg, mer enn noen gang. Hper du skriver mer!

Problemet er bare at kommer det mange nok vil disse holdningene bli gjengs i Norge ogs. Det er ingen naturlov som sier at verden gr fremover.

Nr de det gjelder begynner ta tak i disse enorme forskjellene, da blinker det et lite lys i enden av den etniske tunellen, fint innlegg, Maria Khan, du gjr en verdifull forskjell!

Respekt.......

Simen Fulland

Simen Fulland

En av de viktigste blogg postene jeg har lest p lenge.

Din stemme er hrt og jeg hper mange, mange flere vil hre den.

Flott skrevet!

St p ! Du er ett forbilde👍

KJre Linda lr om Isalm fr du snakker !

Denne saken har ikke noe med islam gjre. hun snakker om pakistansk/indisk kultur

Helt rtt skrevet! RESPEKT!

Alex Hamilton

Alex Hamilton

KJRE NINA.. Du har rett i at det har med kultur gjre. Men det har ogs med islam gjre, da slik kultur springer ut i fra islam. Min samboer mtte forlate sitt hjemland (Iran) for komme seg fri fra den samme type "kultur" som det her er snakk om. Nr det er sagt s er det mennesker som Maria Khan som gjr at jeg fortsatt har troen p mennesket.

Alikevel jobber du hardt for at tusenvis av unge islamske menn fra steinalderen skal komme hit delegge vrt samfunn! hvorfor?

Skriv en ny kommentar