hits

Kan hvite jenter flette hret?

Flette-Mette. Har du lyst p afrikansk flettefrisyre s kan du f det p stranda for en slikk og ingenting. Tips: Gjr det siste dagen, s slipper du  bli solbrent i hodebunnen!
Er det tyveri lne hrfrisyrer fra andre folkegrupper enn din egen? Foto: Vibeke Montero

Av Inga Ragnhild Holst

Det er en vanlig dag p stranden i Kapp Verde. Flere kvinner tilbyr lage fletter i hret p turistene som har reist halve jorda rundt p jakt er varmegrader og noen spennende opplevelser. Smjentene tigger og ber foreldrene om lov, ogs de vil gjerne ha fletter med perler. Det er s fint.

Men flere personer med afrikanske rtter mener at flettene tilhrer dem. Journalist Andrea Arterberry skriver innsiktsfullt om dette i den amerikanske avisen New York Times:

lage cornrows innebar varme opp en kam p ovnen og dra den gjennom hret, fra rot til tupp, for slette det. Denne timelange prosessen kulminerte i at skalpen og rene ble brent. Dette gjorde enten moren eller bestemoren min p lrdager, mens vi lyttet til gospelmusikk. Hret mitt skulle vre fint til vi skulle i kirken p sndag.

Bloggen ble frst publisert hos Borte Best.

Mens mor og bestemor flettet, fortalte de historier om hvordan deres mdre igjen flettet hret for beskytte det, mens de plukket bomull. Arterberry skriver at hun elsket flettene, bde fordi de var praktiske og fine, men hun hatet at hvite kalte flettene hennes rare eller getto. Jeg jeg er fortsatt sret og jeg husker at jeg lurte p hvorfor min hrfrisyre kunne framkalle disse fornrmelsene. Hun avslutter saken med sitere sin kollega i New York Times, kulturjournalist Michaela Angela Davis. Sistnevnte sier at hun kan forst at hvite folk ogs vil flette hret. Men du kan ikke bare ta flettene uten mtte forholde deg til oss.

Bloggen fortsetter under bildet.

Det er mye politikk i hr. Michelle Obama har ftt kritikk for at hun sletter hret sitt, noe som er vanlig bde blant afroamerikanere og i Afrika. slette hret kan oppfattes som tilpasse seg hvite. Foto: Michael Reynolds/AP

 

lne elementer fra en annen kultur, kalles kulturell appropriasjon og kan forbindes med at en dominerende kultur tar opp i seg uttrykk fra en undertrykt kultur. Dette i motsetning til nr to likeverdige kulturer utveksler uttrykk. Debatten tok av i Norge da Amina H. Bile skrev et innlegg i Aftenposten, Kjre hvite jente. Du er ikke indianer.

Selv har jeg, som jentene p stranden p Kapp Verde, trkket i den kulturelle salaten. Jeg har alltid vrt begeistret for Aun San Suu Kyi og da jeg var i Burma og trengte et skjrt som var lengre enn til knrne for g inn i pagodene, kjpte jeg en sarong. Den var nydelig.

I Kerala, India, forelsket jeg meg i regionens vakre tekstiler og det bar inn i saributikkene. I n butikk kastet jentene seg over meg og kledde meg opp i en hvit og rosa sari med gullbroderi. De ordnet hret mitt som de syntes var blitt  shabby i heten, og festet en bindi i pannen. Menn p gaten  ropte: Nice sari, madam. Jeg flte meg skikkelig fin.

Huset mitt er full av vakre gjenstander jeg har kjpt p mange reiser rundt om i verden: Tunisisk teppe, et veggteppe fra Guatemala, utskrede kjkkenredskap fra Sr-Afrika. Ikke minst har jeg rammet inn  et nydelig broderi, som eritreere bruker til beskytte mblene sine. Det har ftt hedersplassen i stua.

Kanskje jeg ikke har vrt lydhr nok, men jeg kan ikke erindre ha hrt noen uttale at de ikke vil at jeg, som hvit fra et kontinent som med vpen underla seg kolonier over hele verden, ikke br bruke bruke deres plagg og gjenstander.

Men en kollega med sramerikanske rtter er kritisk. Ikke til at turister kjper kunst p sine reiser. Hun er, etter selv ha kjent p kroppen hvordan det er vre minoritet og f kategorisert klrne sine som getto, kritisk til at noen tjener penger p stjele uttrykk, slik som da den franske designeren Isabel Marant ble kritisert for ha plagiert designet til broderiene p sine bluser fra Santa Maria Tlahuitoltepec i Mexico. Marant kalte blusene med det nesten identiske broderiet tribal, dette iflge den britiske avisen Guardian.co.uk.  Min kollega mener at det er beklagelig at den som har lnt et uttrykk blir sett p som kreativ, mens den som opprinnelig laget det, blir sett ned p. Hun har rett.

Men kan vi noensinne eie et kunstnerisk uttrykk? Kultur er sjelden statisk. Og de samme uttrykkene kan oppst forskjellige steder i verden. Sker du p ordet braids i Google finner du raskt ut at arkeologene fant en kvinnefigur med noe som kan ligne p cornrows p hodet i  sterrike. Figuren har ftt navnet Venus av Willendorf og kan vre mellom 25 000 og 30 000 r gammel.

Og hva skjer hvis vi  setter grenser for hva hvem som kan bruke hva basert p hvor du tilfeldigvis er fdt? Da ville aldri designer Yves Saint Laurent (1936-2008) laget sin russiske ballett- og operakolleksjon, som har vrt vist p verdens mest prestisjefulle museer.

Og kan Shakira, hvis far er fdt i USA av libanesiske foreldre, danse cumbia, og profitere p det? Cumbia er en dans med ofte korte trinn, som oppstod blant afrikanske slaver i Colombia.  Trinnene var sm fordi slavene ikke kunne bevege seg i fotlenkene.  Dansen er populr ogs i Chile og Argentina med sine mange italienske etterkommere. I videoen nedenfor danses det colombiansk cumbia i Ecuador.

 

Endeholdeplassen kan bli at vi stiller absurde biologiske sprsml. Kan du vre asiatisk med mrk hud og bruke fletter? Burde Beyonce latt vre bruke Bollywood-effekter slik hun nylig gjorde i en opptreden. Etnisitet handler ofte om tilhrighet, noe som den samiske musikeren Jon Henrik Fjellgren er et bevis p.

Han er fdt i Colombia og adoptert av en samisk familie i Sverige. Han fler seg selvsagt samisk, noe mange samer synes er ekstra flott. Slik vil mange fle seg i den globaliserte verden. At ikke bare kulturen flyter, men at heller ikke etnisitet er statisk.

Tilbake p stranden i Kapp Verde flettes lyse fjoner. Smjentene er nok lite bevisste p frisyrens smertefulle historie der de nyter perler og rekker av fletter. Skal vi lre dem at flettenes rolle i Afrika? Ja. Men kanskje ikke fortelle dem at fletter ikke er for snne som dem fordi det er lite pigment i huden deres.  Slik tenkning kan gi gi oss en uheldig backlash. Skal vi for eksempel nekte Hadia Tajik g med bunad fordi hun ikke har en bestemor fra Klepp?

Selv tror jeg at vi blir fattigere som mennesker om vi setter opp murer og ikke kan engasjere oss i hverandres musikk og mnstre, gitt at man ikke kler seg med en parodi av en samisk lue eller fjrpryd.  Ikke minst skaper kulturutvekslingen bde nring og lring. s bitterhet  gir ingen avling. Og jeg kan forsikre dere om at den eneste grunnen til at jeg har s mange effekter fra andre verdensdeler, skyldes at jeg synes de er fabelaktige. Jeg vet jeg ikke er alene om tenke slik.

Bloggen ble frst publisert hos Borte Best.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar