hits

12 gode grunner til feire kvinnedagen

Hvorfor trenger vi fortsatt kvinnedagen?


 

Av Susanne Kaluza, gjesteredaktr

Hvert r, i begynnelsen av av mars, like sikkert som det faste snfallet som kommer akkurat i det sola begynner varme og hpet om vr var tent, dukker den faste debatten opp i aviskronikker og kommentarfelt.

Har ikke kvinnedagen utspilt sin rolle?

For vre rlig skulle jeg gjerne sett at det var undvendig med en kvinnedag. F ting hadde gledet meg mer enn at vi ikke hadde noen grunn til ha en egen dag for samles om likestillingskamp. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg mann og barn og gtt i tog under parolen Seieren er vr og s pakket sammen bde fanen og hele kvinnedagen for godt.

Men vi er dessverre ikke der enn, hverken i Norge eller i resten av verden. I rets 8.mars-tog i Oslo handler parolene blant annet om trygge retten til abort og prevensjon internasjonalt, noe som er ekstra presserende i et r der Zikaviruset rammer gravide i konservative Sr Amerika ekstra hardt. Bedre rettigheter for transpersoner, styrking av likestillingsloven og bedre vern av kvinner p flukt. Det er nok av saker jobbe for i ret som kommer. Selv har jeg spesielt sans for den viktige og konstruktive parolen: Havarikommisjon etter alle partnerdrap.

Kvinnedagen gir media en knagg (les: unnskyldning) til skrive om alle likestillingsutfordringer vi fortsatt str ovenfor. Det er positivt i seg selv. Diskusjoner om paroler, gir samtidig oss alle en mulighet for oppsummere og prioritere hvilke likestillingssaker vi synes er viktigst n.

For skjnne hvorfor kvinnedagen er viktig, er det derfor greit minne seg selv p hva fokusert jobbing mot kjnnsdiskriminering og urettferdighet kan fre til. Srlig i Norge er det lett ta likestillingen for gitt. Men rettigheter kommer ikke rekende p en fjl. Likestilling har blitt og m fortsatt kjempes for bit for bit, dag for dag.

Her har jeg derfor samlet noen av de mange seirene kvinner og menn, som jobber for en mer likestilt og rettferdig verden har oppndd de siste ti rene:

1. I fjor innfrte Gambia og Nigeria en lov mot kvinnelig kjnnslemlestelse. Den skadelige praksisen er n forbudt i 20 afrikanske land, og det ser ut til at ogs flere land, deriblant Somalia kan flge etter. Sahra Mohammed Ali Samatar, den somaliske ministeren for kvinnesaker uttalte p en konferanse i august:
Tiden er moden for at vi skal utrydde denne drlige skikken og beskytte rettighetene til jenter og kvinner i landet vrt.
(Hrte jeg noen si at det er undvendig med en kvinnesaksminister? Ikke?)

2. I mars 2014 vant aktivister i Malawi kampen for forby barneekteskap (eller: formalisert barnevoldtekt, som strengt tatt er et mer dekkende ord) Fr loven kom ble halvparten av alle jenter I Malawi gift fr de fylte 18 r.

3. Fram til i fjor kunne kvinner i Zimbabwe bli arrestert for g ut p kvelden, fordi de da kunne mistenkes for vre ?sexarbeidere?. Den forhatte loven ble fjernet 27. mai 2015 av landets hyesterett etter at en gruppe kvinner sammen gikk til sak. Fr loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert p en eneste natt, i flge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn ble arrestert for liknende forhold.

4. I 2005 beordret FNs menneskerettighetskomite Peru til betale erstatning for ha nektet en da 17-r gammel jente tilgang p abort p medisinsk indikasjon. Fosteret jenta bar p hadde en nevralrrsdefekter som ble ansett som ikke forenlig med liv. Sykehussjefen nektet 17-ringen abort og hun ble derfor tvunget til bre fram fosteret som dde fire dager etter fdselen. Dette er frste gang FN har holdt noe land ansvarlig for at de ikke srger for trygge, lovlige aborter, og frste gang komiteen har sltt fast at abort faktisk er en menneskerettighet. Kvinnen fikk utbetalt erstatningen i januar i r.

5. For ti r siden kunne knappe to land skryte av ha mer enn 40 prosent kvinneandel i sin lovgivende forsamling. Ved rsskiftet var tallet oppe i 14, deriblant Mexico, Ecuador, Sverige, Sr Afrika, Namibia, Spania, Island og Finland. Det er en kning p 30 prosent p ett r.  Norge har riktignok ikke ndd opp enn, men vi nrmer oss, bde i Stortinget og i lokalpolitikken. Etter valget i fjor hst kte kvinneandelen i kommunestyrene i 192 kommuner, og er n oppe i historisk hye 39 prosent.

6. For vi trenger ikke se s langt for se fremgang p likestillingsfronten. Fr 2006 var pappapermisjonen 5 uker. I 2009 ble den kt til 10 uker, og i 2013 var den oppe i 14 uker, fr Erna Solbergs regjering reduserte den til 10 uker igjen i juli 2014. (Det frte ogs i praksis til at norske menn fikk mindre permisjonstid sammen med barna sine.) Forskning viser forvrig at familier der far tar ut pappaperm har jevnere fordeling av husarbeidet mellom kjnnene. Og interessant nok ikke bare mellom mor og far, men ogs mellom snnene og dtrene.

7. Januar 2006 kom ogs loven om at brsnoterte selskaper skal ha minst 40 prosent av begge kjnn i styrene. Loven er ingen quick fix, som ordner alt (Hei Statoil! Hei Telenor! Hei sjefredaktrgruppen i landets strste mediehus!), men har likevel frt til en dobling i antall kvinnelige toppledere.

8. I 2006 kom ogs loven som srger for at Forsvaret ikke lenger fr utelate ett kjnn nr de innkaller til sesjon. Samme r fikk ogs garden sin frste kvinnelige oberstlytnant.

9. Tiltross for alt pratet om Gros Kvinneregjering var det frst i 2007 vi faktisk hadde en regjering der kvinner, ikke menn var i flertall. Den frste kvinnelige finansminister kom i 2005, men dagens regjering er den frste der bde statsministeren og finansministeren er kvinner.

10. I 2010 fikk vi (omsider) et styrket vern for gravide p jobben. Den nye loven gjorde det forbudt sprre om graviditet og familieplanlegging i jobbintervjuer. Det sterke vernet gjelder ogs menns uttak av foreldrepermisjon.

11. I 2012 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagoppgjret om at fedre heretter skulle f to uker betalt permisjon ved fdsel. Fram til da hadde menn hatt rett p fri, men ubetalt.

12. Og for bare et par uker siden ble Toril Marie ie utnevnt til Norges frste kvinnelige hyesterettsjustitiarius. (S skal jeg la debatten om hvorvidt hun burde bli spurt om kjrlighetsbrevene sine ligge?)

Det er ogs andre lysglimt. I februar pnet Paven for at prevensjon kunne vre en mulighet for unng de deleggende konsekvensene av zikavirus-epidemien.

Samme uke ble det ogs klart at Labour i Irland vil be om folkeavstemning for lette forbudet mot abort.

Og kanskje har verdens fortsatt mektigste land ftt sin aller frste kvinnelige president nr vi samles igjen neste r?

Vi er langt fra i ml, men vi har jommen grunn til feire det vi har oppndd likevel!

Gratulerer med kvinnedagen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar