hits

Borgerlig krafttak for nye, grønne arbeidsplasser

kommentarer


Foto: NTB Scanpix
 

Av Trine Skei Grande, leder i Venstre

Da Høyre, FrP, Venstre og KrF forhandlet i Nydalen etter valget i september 2013 var oljeprisen ca. 110 dollar fatet, og arbeidsledigheten omtrent 2,5 %. I dag er oljeprisen rundt 35 dollar fatet, mens arbeidsledigheten har steget til ca. 3.3 %. Samtidig ble verdens ledere før jul enige om Paris-avtalen

som slår fast at det skal gjennomføres store kutt i klimautslippene og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til 1,5 grader.

Med disse forutsetningene er ikke svaret på den økte arbeidsledigheten å åpne for oljeboring i Lofoten slik Norsk Olje og Gass har tatt til orde for og FrP ønsker. Norsk økonomi er allerede altfor oljeavhengig. Vi trenger flere bein å stå på. Hovedoppgaven for de borgerlige samarbeidspartene må være å skape flere arbeidsplasser og samtidig kutte klimautslippene.

For Venstre er den viktigste utfordringen nå å gjøre den omstillingen vi skal i gjennom så grønn, så myk og så effektiv som mulig. Derfor er våre hovedprioriteringer tiltak som stimulerer det grønne skiftet og som vil bidra til grønn vekst. En slik omstilling er krevende, men gir mange nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere.

Fra rød til grønn skatt

Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt på miljøskadelig atferd. Det er det som kalles et grønt skatteskifte. Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Venstre vil derfor legge til rette for gründerskap og nyetableringer som en egen strategi for å møte en økende ledighet. Gjennom ulike tiltak som stimulerer gründere og nyetablering har vi som mål at det skal være netto 25.000 flere foretak i løpet av fire år, eller totalt 430 000 foretak i 2019. Dette målet kan nås gjennom blant annet en storstilt utbygging av infrastruktur for elbil og hydrogen og opprettelse av en miljøkompensasjonsordning som kompenserer for merutgifter fylkeskommuner og kommuner har ved grønne(re) offentlige innkjøp.

Også virkemiddelapparatet må endres, og vi vil endre mandatet og oppgavene for Innovasjon Norge, Siva og Argentum slik at grønne vekstkraftige bedrifter, gründere og klyngeprogram prioriteres foran andre satsninger. Samtidig bør Investinor gjøres om til et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i ny fornybar energi som havvind, solkraft, geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft og avfallshåndtering.

En hjelpende hånd til de nye, innovative bedriftene

Et annet målrettet tiltak vil være å utvide ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen mellom Venstre og regjeringspartiene, rapporterer Innovasjon Norge om at hele beløpet er brukt opp i juni, og at det bare er ca. 1 000 av de over 50 000 foretakene som årlig startes som får støtte fra Innovasjon Norge. Tall for SSB viser også at bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge har nesten 10 prosent større vekst enn bedrifter som ikke får slik støtte.

Små og mellomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Det er derfor av avgjørende betydning å sørge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene, og at en økende ledighet møtes med en strategi for entreprenørskap, gründervirksomhet og innovasjon.

Derfor vil Venstre gi fritak for arbeidsgiveravgift for i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte, og innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. Det er også viktig å styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter knyttet til egen sykdom og pensjon. Mens vanlige lønnstakere har rett på 100 % sykepenger fra 1. dag, har selvstendig næringsdrivende kun rett på 65 % fra 17. dag. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende få skattefradrag for pensjonssparing på inntil 4 % av lønn (opptil 12 G), mens vanlige lønnstakere kan få fradrag for inntil 8 %.

Forskning for fremtiden

Vi trenger mer forskning og innovasjon i det private næringslivet, og vil innføre direkte fradragsføring for FoU-kostnader. SkatteFunn-ordningen må styrkes og vi vil gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats, slik ordningen fungerte under Bondevik II-regjeringen. Denne ble senere lagt på is i påvente av godkjenning av ESA. En slik godkjenning er for lengst på plass, men ordningen ble aldri gjeninnført av Stoltenberg-regjeringen. Slik forskningsinnsats finnes typisk sted i de aller minste bedriftene/enkeltpersonforetakene.

Staten må også bidra direkte gjennom mer næringsrettet forskning, og da særlig forskningsrådets program for å bringe forskingsresultater fram til markedet, FORNY2020/TTO og BiA ? Brukerstyrt innovasjonsarena. I tillegg bør Norges forskningsråd investere mer i strategiske programmer rettet mot framtidige vekstområder for norsk næringsliv. Slik får vi økt synergieffekt av forskning og verdiskaping.

En avgjørende faktor for Venstres ønske om et regjeringsskifte etter valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljøpolitikk. Vi har en forpliktelse ? både overfor velgere og kommende generasjoner, til å gjøre et krafttak for et bedre livsmiljø. Omstilling til et grønnere og mer innovativt næringsliv vil også skape nye arbeidsplasser og styrke norske bedrifters konkurranseevne i det internasjonale markedet. En slik politikk vil være en vinn/vinn-situasjon for verdiskaping og for miljøet, og bør være et selvsagt satsningsområde for det borgerlige flertallet på stortinget.