hits

Borgerlig krafttak for nye, grnne arbeidsplasser


Foto: NTB Scanpix
 

Av Trine Skei Grande, leder i Venstre

Da Hyre, FrP, Venstre og KrF forhandlet i Nydalen etter valget i september 2013 var oljeprisen ca. 110 dollar fatet, og arbeidsledigheten omtrent 2,5 %. I dag er oljeprisen rundt 35 dollar fatet, mens arbeidsledigheten har steget til ca. 3.3 %. Samtidig ble verdens ledere fr jul enige om Paris-avtalen

som slr fast at det skal gjennomfres store kutt i klimautslippene og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til 1,5 grader.

Med disse forutsetningene er ikke svaret p den kte arbeidsledigheten pne for oljeboring i Lofoten slik Norsk Olje og Gass har tatt til orde for og FrP nsker. Norsk konomi er allerede altfor oljeavhengig. Vi trenger flere bein st p. Hovedoppgaven for de borgerlige samarbeidspartene m vre skape flere arbeidsplasser og samtidig kutte klimautslippene.

For Venstre er den viktigste utfordringen n gjre den omstillingen vi skal i gjennom s grnn, s myk og s effektiv som mulig. Derfor er vre hovedprioriteringer tiltak som stimulerer det grnne skiftet og som vil bidra til grnn vekst. En slik omstilling er krevende, men gir mange nye muligheter. I en verden hvor miljproblemene blir tydeligere, vil miljbedrifter bli morgendagens vinnere.

Fra rd til grnn skatt

Det viktigste generelle miljvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt p arbeid til mer skatt p miljskadelig atferd. Det er det som kalles et grnt skatteskifte. Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Norge har store muligheter til legge om energibruken, ta i bruk ny miljteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Venstre vil derfor legge til rette for grnderskap og nyetableringer som en egen strategi for mte en kende ledighet. Gjennom ulike tiltak som stimulerer grndere og nyetablering har vi som ml at det skal vre netto 25.000 flere foretak i lpet av fire r, eller totalt 430 000 foretak i 2019. Dette mlet kan ns gjennom blant annet en storstilt utbygging av infrastruktur for elbil og hydrogen og opprettelse av en miljkompensasjonsordning som kompenserer for merutgifter fylkeskommuner og kommuner har ved grnne(re) offentlige innkjp.

Ogs virkemiddelapparatet m endres, og vi vil endre mandatet og oppgavene for Innovasjon Norge, Siva og Argentum slik at grnne vekstkraftige bedrifter, grndere og klyngeprogram prioriteres foran andre satsninger. Samtidig br Investinor gjres om til et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i ny fornybar energi som havvind, solkraft, geotermisk energi, blgekraft, tidevannskraft og avfallshndtering.

En hjelpende hnd til de nye, innovative bedriftene

Et annet mlrettet tiltak vil vre utvide ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen mellom Venstre og regjeringspartiene, rapporterer Innovasjon Norge om at hele belpet er brukt opp i juni, og at det bare er ca. 1 000 av de over 50 000 foretakene som rlig startes som fr sttte fra Innovasjon Norge. Tall for SSB viser ogs at bedrifter som fr sttte fra Innovasjon Norge har nesten 10 prosent strre vekst enn bedrifter som ikke fr slik sttte.

Sm og mellomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, og bidrar til opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Det er derfor av avgjrende betydning srge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene, og at en kende ledighet mtes med en strategi for entreprenrskap, grndervirksomhet og innovasjon.

Derfor vil Venstre gi fritak for arbeidsgiveravgift for i tre r for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte, og innfre et minstefradrag p 100 000 kroner for alle selvstendig nringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. Det er ogs viktig styrke selvstendig nringsdrivendes sosiale rettigheter knyttet til egen sykdom og pensjon. Mens vanlige lnnstakere har rett p 100 % sykepenger fra 1. dag, har selvstendig nringsdrivende kun rett p 65 % fra 17. dag. I tillegg kan selvstendig nringsdrivende f skattefradrag for pensjonssparing p inntil 4 % av lnn (opptil 12 G), mens vanlige lnnstakere kan f fradrag for inntil 8 %.

Forskning for fremtiden

Vi trenger mer forskning og innovasjon i det private nringslivet, og vil innfre direkte fradragsfring for FoU-kostnader. SkatteFunn-ordningen m styrkes og vi vil gjeninnfre sttte til ulnnet forskningsinnsats, slik ordningen fungerte under Bondevik II-regjeringen. Denne ble senere lagt p is i pvente av godkjenning av ESA. En slik godkjenning er for lengst p plass, men ordningen ble aldri gjeninnfrt av Stoltenberg-regjeringen. Slik forskningsinnsats finnes typisk sted i de aller minste bedriftene/enkeltpersonforetakene.

Staten m ogs bidra direkte gjennom mer nringsrettet forskning, og da srlig forskningsrdets program for bringe forskingsresultater fram til markedet, FORNY2020/TTO og BiA ? Brukerstyrt innovasjonsarena. I tillegg br Norges forskningsrd investere mer i strategiske programmer rettet mot framtidige vekstomrder for norsk nringsliv. Slik fr vi kt synergieffekt av forskning og verdiskaping.

En avgjrende faktor for Venstres nske om et regjeringsskifte etter valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljpolitikk. Vi har en forpliktelse ? bde overfor velgere og kommende generasjoner, til gjre et krafttak for et bedre livsmilj. Omstilling til et grnnere og mer innovativt nringsliv vil ogs skape nye arbeidsplasser og styrke norske bedrifters konkurranseevne i det internasjonale markedet. En slik politikk vil vre en vinn/vinn-situasjon for verdiskaping og for miljet, og br vre et selvsagt satsningsomrde for det borgerlige flertallet p stortinget.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar