hits

Per Fugelli: Et hysterisk anfall

kommentarer


Foto: NTB Scanpix
 

Av Per Fugelli

I begynnelsen av februar uttalte jeg meg til NRK og TV2 om at det var 61 mindreårige som var gift blant asylsøkerne som kom til Norge i 2015. Min kommentar lød i kortform og ordrett: Vi godtar ikke barneekteskap i Norge. Norges lover gjelder også for de nye som kommer til landet. Men vi skal prøve å forstå at de kommer fra en skikk hvor barneekteskap er vanlig. Derfor skal vi ikke møte disse guttene og jentene med fordømmelse, men omsorg og god vilje.  

Per Fugelli sa vi må forstå barneekteskap. Da kokte det over for Frp-toppen

Digital heksebrenning: Dette standpunktet har tent en brann i deler av Det norske hus. Det er som Mimir Kristjánsson skriver i Klassekampen: Per Fugelli er utsatt for digital heksebrenning. Det tåler jeg, men denne opphisselsen er farlig for landet.

La meg gi noen eksempler: Anonym e-post: «Per Fugelli, jeg håper du dør veldig snart - og gjenoppstår som syrisk barnebrud.» Åse Michaelsen, stortingsrepresentant for FrP, i Dagsnytt 18: «Hva blir det neste Per Fugelli har forståelse for - steining eller å kappe hånden av folk?» Ulf Leirstein, stortingsrepresentant for FrP, Facebook: «En syk, syk mann. Jeg blir kvalm......»

Kvalme opplyser ikke saken. Derfor må vi prøve å forstå hva som skjer. Hva skyldes det at så mange går i moralsk panikk over et utsagn som inneholder sunn fornuft og folkeskikk?  

Hva kommer det av? Den store flyktningstrømmen gjør oss redde. Frykten gjør oss aggressive mot «de andre». Bit for bit er det bygget opp et fiendebilde av migrantene, særlig muslimene som mindreverdige, farlige. De vil ha gullstol, de krafser på jentene våre, de kan være skjulte terrorister. De er, for å si det med Hege Storhaug, Den 11. landeplage. De skal fordømmes, ikke forstås.

Medienes dramaturgi gjør det ikke lettere å være det Sokrates ber oss om: En edru blant rasende. Det store, store flertall av jentene og guttene i barneekteskapene var 16 år og eldre. Likevel blir det framstilt som en primitiv blanding av pedofili og perversjon. VG nett sitt bidrag til å roe gemyttene var: «En ti år gammel jente måtte søndag returnere til sin 80 år gamle ektemann etter å ha holdt seg i skjul hos en tante i 10 dager.» «Barnebrud døde av indre blødninger. En 12 år gammel jente fra Jemen døde etter samleie med sin voksne mann.»

Frykten og medienes adrenalinpumpe fører oss inn i en sinnsstemning hvor DET ABSOLUTTE rår. Den blå-blå regjeringen med FrP i front fører folk inn i en enten - eller mentalitet. Det lyder et ekko fra George W. Bush: Enten er du med oss eller så er du mot oss. Hvis noen våger å protestere mot å lukke Norge hermetisk, legger de Norge åpen for verdens horder.

Her og nå handler det om å sende ut SIGNALER av rene toner. Ingen må synge falskt. Dialog er svakhet. Godhet er dumhet. Trygghet er løgn. Nestekjærlighetens forvaltere, kirkens folk er sosialister og godhetstyranner.  

Hvorfor er det farlig? Regjeringen skryter av at Norge leder det olympisk race mot bunnen i å frastøte mennesker som søker beskyttelse fra krig og nød. Årsmøtene i Oslo FrP og Rogaland FrP vedtar at flyktninger som kommer til Norge skal fengsles i lukkede mottak. Sist vi sperret mennesker inne uten lov og dom i dette landet, var under Terbovens og Quislings naziregime.

Signalene fra Sylvi Listhaug er krystallinske: FN gjelder ikke lenger. Flyktningkonvensjonen som sikrer et minstemål av internasjonal barmhjertighet, står for fall. Her er fare nå.

Vi kan komme til å selvmordsbombe de grunnverdiene vi har bygget samfunnet vårt på: - vi skal bry oss om hverandre, særlig de svake og sårbare - vi skal ha rettssikkerhet, særlig for de som makten vil herje med Det er disse grunnverdiene vi har bygget Velferdsstaten med. Hvis vi forkaster dem i forhold til flyktningene, kan vi selv bli neste offer. I et klima av frykt og opphisselse kan vi komme til å bli terroristenes allierte. Deres mål er nettopp å destabilisere rettsstaten og internasjonal rettferdighet og medmenneskelighet. Frykten kan gjøre oss til deres våpen - som vi retter mot oss selv.  

Hva kan vi gjøre? Vi må roe ned frykten. Her er farer og utfordringer, men de er små og til å leve med. Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. Her er liten grunn til alarm og panikk. Vi må vokte språket. Det er fare på ferde når ordet men blir borte. Hvis språket vårt skal bestå av krigsrop, er vi snart på Animal planet.

Vi skal være trofaste mot de verdiene vi har bygget det rettferdige og anstendige Norge med. Vi skal være et land med grenser. De kan om nødvendig være lite åpne. Vi skal være et land med lover. De skal alle være lydige mot, også de nye som kommer fra andre lover og lovløsheter. Men Norge må også være et land med folkeskikk og nestekjærlighet. De som kommer og har rett til å bli, skal vi møte med tillit og god vilje. Bare slik kan de bli varige og nyttige medlemmer i Den norske flokken.

Norge har aldri vært Den himmelske freds plass. Det gode landet vårt er blitt til i strid - mellom pengekrefter, mellom by og land, mellom ulike menneskesyn og samfunnshåp, mellom guder og gudløse. Vi må ikke forlange monopol på norske verdier og kaste skam på andres. Norge kan leve godt med en kjedekollisjon mellom kulturer hvis vi besøker hverandres meningsrom og gudshus med nysgjerrighet. Da kan vi til og med utløse kraften og nyskapingen som følger av verdier i kamp - med ord.    

Selvkritikk? Ja. Jeg undervurderte den epidemi av dysleksi og hysteri som går over landet. 

Innlegget ble først publisert i Dagbladet.